Bioshock

BioShock er et skremmende og underholdende spill satt i en by under havet. Men er dette noe helt spesielt innen sjangeren?

Tittel: BioShock
Format: PlayStation 3 (testet), Xbox 360, PC
Utvikler: Digital Extremes (PS3 versjonen)
Utgiver: 2K Games
Alder: 18

BioShock fanger deg med en gang. Det er at de få spillene hvor du aldri slutter å lure på hva som skjer. Du spiller Jack, en vanlig mann som tar seg en flytur over Atlanterhavet i 1960. Etter en ulykke hvor flyet styrter, er Jack den eneste overlevende, som klarer å svømme til et fyrtårn i nærheten. Inni dette tårnet finner han en ubåt, som fører han til en stor og tilsynelatende elegant by. Dette er Rapture, en by laget av mannen Andrew Ryan, for de som vil unnslippe de politiske, økonomiske og religiøse kravene i dagliglivet. I Rapture gjør du dine egne valg, og det er ingen som bestemmer over deg og krever at du betaler skatt. Men da Jack ankommer dette stedet, finner han raskt ut at alt ikke er som det skal. Rapture er nemlig også lokalet for mange vitenskapelige oppfinnelser, og den største av disse oppfinnelsene er ADAM, et middel som gjør at brukerne kan endre sitt DNA og få superkrefter. Men bruk av ADAM gjør at du vil ha mer og mer, og innbyggerne i Rapture har blitt drevet til vanvidd av dette, og angriper andre for å få mer. Dette har drevet Rapture til randen av ødeleggelse, og det er nå en skygge av det lovende premisset i fortiden. Da Jack er trygt inne bak Raptures murer, blir han kontaktet av Atlas via radio, og etter å ha fått litt ADAM i kroppen selv, er Jack klar til å utforske Rapture på egenhånd, og finne ut hva som har skjedd her, mens Atlas gir han beskjeder over radioen.

Historien i BioShock er helt fantastisk. Sjelden har jeg opplevd en såpass gripende og moralsk historie, og for å holde ting gående har utviklerne lagt til flere overraskende tvister på historien som jeg ikke så komme i forveien. Noe som også bidrar til den herlige stemningen og historien til Rapture er de utallige lydbåndene du kan finne rundt omkring. Disse gir deg et innblikk i hva som skjedde med Rapture, både før og etter ADAM ble introdusert. Båndene kan høres enten som notater til personen som tok det opp, eller som hjelp til andre. Innholdet kan variere mellom ganske kjedelige beskjeder, til syke og ganske så skumle. Det er alltid morsomt å finne et nytt bånd og høre på det.

BioShock er også et av de mest stemningsfulle og atmosfæriske spillene jeg har spilt. Rapture er så overbevisende og detaljert at det hele virker realistisk, og det å gå gjennom de mange gatene og områdene i byen skaper stor spenning. Du føler deg alene. Det er i starten, de første timene BioShock virkelig blitt litt for spennende. For meg ble dette et genuint skremmende spill. Fiendene, Splicers, er gale mennesker som vil gjøre alt for å mer ADAM. Disse er fremstilt utrolig bra. De ser sinnsyke ut. De skriker ut skremmende ord. Dette bidrar igjen til stemningen, og det å ikke ane hva som skjer når du utforsker et mystisk rom, for så å bli tatt på senga av en Splicer bak deg skaper et kick og en uslåelig atmosfære.

Men Splicers er ikke de eneste fiendene du møter gjennom den fyldige 20-timers historien. Rapture er også hjem for Little Sisters, og disse spiller en sentral rolle i historien. Når en person med ADAM i kroppen dør, blir stoffet ubrukelig også. Oppgaven til en Little Sister er å samle alt ADAM i en sprøye, og de gjør det brukelig igjen. Dette gjør at når en Splicer ser en Little Sister, blir det fristende å drepe jenta, for da får man rikelig med ADAM. Derfor har jentene selskap av en Big Daddy, store menn i tjukk dykkerdrakt som har en eneste oppgave: Beskytte den lille for enhver pris. Hvis det betyr å drepe en angripende person, så gjør han det. Dette gjelder deg også. Hvis du vil ha ADAM, må du gjøre noe med jenta, men da må du først beseire hennes beskytter. Etter noe som alltid er en morsom og utfordrende kamp, kan du enten velge å drepe jenta, eller å redde henne. Dette åpner opp for et interessant og vanskelig valg. Hvis du dreper henne, tar du alt av ADAM i kroppen hennes og får store mengder, men hvis du redder henne, får du halvparten ADAM, men du kan få andre premier senere. Hva du gjør med disse jentene har en stor betydning på historien, og det er det som gjør det så spennende.

BioShock er delt opp i lange brett som forandres via en kort loading. Du har et hovedmål for hvert brett, og for å oppnå må du gjøre flere små oppdrag også. Det store området du spiller i har ingen begrensinger, du kan utforske det til alle tider. Objektivene dine går som oftest ut på å gå fra punkt A til B, hente noe og tilbake til A eller noe lignende. Men det føles ikke repeterende, fordi du kan gå hvor du vil, utforske og ikke la ting gå så raskt. Så selv om det er mye back-tracking, da spesielt ved midten og utover cirka, ser jeg ingen grunn til å trekke spillet av den grunn.

BioShock er primært et førstepersons skytespill. Du har flere våpen i ditt arsenal, som starter med en skiftenøkkel, men utvikler seg til blant annet maskingevær, pumpehagler, rakettutskytere og armbrøst. Dette funker som skytespill flest; du skyter ned fiendene dine med disse våpnene, og kan gå i "iron sights" modus ved et knappetrykk. Det som skiller BioShock ut fra andre first-person shooters som Call of Duty, er bruket av "Plasmids", som er de spesielle kreftene du får ved bruk av ADAM. Du har et bredt og variert utvalg av forskjellige Plasmids, så du kan for eksempel sette en fiende i flammer eller sette en gjeng sinte vepser på dem. Dette åpner et overraskende dypt kampsystem, som kan være utrolig taktisk og varierende. Hvis en fiende løper uti en vanndam, kan du sende ut et elektrisk angrep så de dør, sende ut en Plasmid som får fiendene til å angripe hverandre isteden for deg, fryse dem til is eller sende dem flere meter til værs med vind. Det er flere måter å gå til verks på, og hvis du vil droppe superkreftene og stole på maskingeværet ditt, er det også mulig.

BioShock har også et hint av rollespillelementer i seg. Du kan oppgradere våpnene dine, så de gjør mer skade eller har større magasin, og du kan finne nye, oppgraderte versjoner av Plasmidsene dine. Rundt om i Rapture finner du også "Gene Tonics", som er midler du påfører kroppen din. Men ulikt Plasmids, er disse permanente, mens et middel kalt EVE må jevnlig tilføres kroppen for å holde dem intakt. Gene Tonics kan for eksempel gjøre deg raskere, gjøre prisene på automater billigere og kjøpe deg litt mer tid når du hacker en maskin. Her kan du virkelig lage din egen spillestil, og det skaper en dybde jeg ikke trodde jeg skulle finne.

Rundt om i Rapture finner du en del maskiner, som enten vil drepe deg eller hjelpe deg. Du har turrets, som står plassert og holder vakt, og hvis de ser deg, åpner de ild. Kameraer som er plassert oppe ved taket er også ved flere steder, og hvis de får øye på deg, får du svevende maskiner armert med maskingevær etter deg. "Vending Machines", eller automater, er også å finne, og her kan du kjøpe ammunisjon, førstehjelpsbokser, eller "EVE Hypos", som gir deg mer EVE. Dette betaler du med kontanter, som kan finnes overalt i Rapture. Du har også "Gatherer's Garden", som er stedet du kan kjøpe nye Plasmids og Gene Tonics. Men dette koster ADAM, som skaffes fra Little Sisters. Felles for alle disse maskinene er at de kan hackes (utenat sistnevnte). Hacking gjøres via et minispill, som går ut på å endre retningen til en blå væske ved hjelp av forskellige pipe-lignende greier. Dette er veldig stressende og ganske kjedelig i lengden, så jeg endte opp med å ikke gjøre noe hacking mot slutten.

Grafikken i BioShock er nydelig. Rapture kunne ikke blitt bedre laget. Alle de små detaljene som reklameplakater på veggene og mystiske skrifter på veggen bidrar til at denne byen føles helt unik og original. Det er nesten som du glemmer at det foregår under vann, helt til du får en kald dusj med vann av en sprekk i taket eller ser ut av vinduet og ser en fiskestim rett ved. Splicers ser skumle ut og støvet som løftes opp av de tunge skrittene til Big Daddy vitner til en god grafikkmotor. Litt trist at alle Little Sisters ser like ut, kun skilt ut av noen ganger annerledes farge på kjolen hennes. Det hadde hjulpet om ansiket kunne vært annerledes for hver Sister. Dessuten ser ikke våpenet du bruker veldig bra ut i "Iron Sights" modusen.

Lyden er perfekt. Absolutt ingenting å trekke for her. Musikken er bidrar til den skumle stemningen, og kan noen ganger minne om musikken i filmer som The Shining, og det er ikke akkurat et minus for dette spillet. Spillet hadde ikke vært like skummelt uten den herlig effektive musikken. Du har også flere lystige og gamle sanger fra 30, 40 og 50 tallet som passer godt inn til denne falne byen. Stemmeskuespillet er også utrolig bra. Andrew Ryan sin stemme er noe av det beste innen stemmer i videospill jeg har hørt. Han snakker om hans visjoner om byen og hvordan det hele falt sammen, og du føler du forstår hvorfor han er så sint og skuffet over hvorfor Rapture ikke gikk slik han hadde i tankene. Det hele er på grunn av stemmen hans. Og et flott manus.
Det verste som kan skje før et Splicer angrep er å høre lyder fra dem. Eller høre stemmene deres, som skriker rare ting om Jesus for eksempel. Tidligere husmødre snakker til seg selv om hvor pene de var tidligere, før de overfaller deg. Sier det igjen: Lyden er perfekt.

Det finnes mange herlige spill, men bare noen få "must play" opplevelser. Eksempler på spill du MÅ spille er The Elder Scrolls IV: Oblivion, Batman: Arkham Asylum, Shadow of the Colossus og nå BioShock. Dette er det beste FPS spillet jeg har spilt. En voksen og mørk historie som alltid lar deg lure på hva som vil skje, moralske valg som har noe å si for historien, et utrolig dypt kampsystem som lar deg velge din egen taktikk, herlig grafikk og storslagent lydbilde. Her er det omtrent ingenting å si noe på, og det er derfor jeg velger å gi det toppkarakter. Dette er ikke bare et fantastisk spill, men et jeg setter inn på min personlige topp 10 liste. Sjelden har jeg opplevd et såpass gripende spill som også er direkte skummelt til tider. En sann spillklassiker er et som tar tak i deg og slipper ikke før rulleteksene begynner å gli nedover skjermen. Og jeg klarte ikke å stoppe før jeg hadde utforsket hver del av Rapture.

PLUSS

Gripende historie, moralske valg som får konsekvenser, dypt kampsystem, Plasmids, flott laget by, god grafikk og fantastisk lyd.

MINUS

Liten forskjell på Little Sisters, Iron Sights modus ser latterlig ut.

Grafikk: 9
Gameplay: 10
Lyd: 10
Holdbarhet: 9

9.5/10 - Play this game, would you kindly.