Red Dead Redemption

Red Dead Redemption er en pioner. Westernsjangeren har i mange år hatt stor popularitet i filmer, bøker og tegneserier, men de siste årene har det nærmest vært uutforsket territorium, og derfor har ikke den ville vesten blitt ordentlig plukket opp av et såpass nytt media som spill. Nå skal jeg ikke påstå at ingen har forsøkt seg. Bare i det siste har det faktisk vært ganske mange, temmelig gode forsøk på å kapre westernsjangeren, og nærmest er vel etter min mening Call of Juarez: Bound in Blood, men nok om de, for Red Dead Redemption er i en helt annen liga.

Du settes i skoene til John Marston, en nok så typisk cowboy, med historie som medlem i en kriminell bande. John Marston sitt eneste ønske er å slå seg til ro med sin kone og sønn, men problemet er at hans familie holdes fanget av Amerikanske myndigheter, og den eneste måten for John Marston å få se de igjen på er ved å drepe en gammel venn fra gjengen har med i. Enkelt nok så er det akkurat dette historien dreier seg om, og om de følgende komplikasjonene som oppstår på John Marstons vei til å bli en lovlydig mann.

Gameplayet bærer mange fellestrekk til GTAIV for de som har spilt det. Du ser Marston i tredje person og skyter dine fiender ved hjelp av et lock-on system. Fiender i Red Dead tåler dog mindre enn fiender i GTA, og våpenutvalget er noe litt annet enn det vi er vant til fra den ikoniske sandkasseserien. Ut med granater, AK og 9mm'ere og inn med gammeldagse revolvere, rifler og hva annet USA skulle ha å by på sent på 1800 tallet. For å gjøre våpenutvalget variert får Marston mulighet til å bruke mer primitive våpen, som kastekniver, TNT og selvfølgelig lassoen. I Red Dead Redemption er våpnene dine nemlig ikke bare våpen, men redskaper. I tillegg til at lassoen er et redskap for å fange hester, så vel som banditter er også våpnene dine godt anvendelige i jakt, og du vil snart finne ut at din best duell-pistol, kanskje ikke er det beste våpenet å trekke hvis du møter en bjørn.

Det siste aspektet ved skytingen som kanskje er gameplaymekanismen som skiller RDR mest fra GTA er Dead Eye funksjonen. Dead Eye lar deg sakte ned tiden, en enkel funksjon som utvikler seg etterhvert som du går videre i spillet og etterhvert som Marston blir mer og mer erfaren. Dead Eye bidrar til at du føler deg som snytt ut av en westernfilm, fordi du blir istand å trekke raskere enn din egen skygge og sikte bedre enn Jesse James. Så det er en liten, men viktig funksjon både for gameplayet og westernstemningen i spillet.

Skytemekanismen fungerer alt i alt bra. Bedre enn i GTA. Det er lite å klage på ved kontrollsystemet generelt sett egentlig. Kameraet har man full kontroll over så det slår seg sjeldent vrangt og i motsetning til i GTAIV så er Red Dead Redemption tilgivende og har plassert ut checkpoints med jevne mellomrom. Det er vel og bra, for det kan bli mye reising i Red Dead Redemption, og det er ikke uforståelig hvis du etterhvert går lei av å sitte på hesteryggen og mer og mer hyppig trykker fast travel. Problemet med dette kan være at det i en del oppdrag gis en del informasjon til spilleren mens du reiser av gårde på lange vognturer, og selv om Rockstar har gjort en strålende jobb med å gjøre turene så underholdende som overhodet mulig, så er det ikke så morsomt at jeg klarte å spare meg fra å hoppe over en slik scene eller to.

Selv om Red Dead Redemption er et rollespill er det ganske lineært, og du har liten innflytelse på hvordan hovedhistorien forløper seg. Men det er et system i spillet som holder styr på om du er slem eller snill og som vil gi deg passende sideoppdrag deretter. Det er også et system som holder kontroll på hvor kjent du er, enten du er slem eller snill og dette vil også påvirke hvordan folk behandler deg.

Man blir nemlig ganske drevet av historien i Red Dead Redemptiom, som ofte peker en skarp pekepin mot nådagens USA. Rockstars spill har jo ofte hvert kritiske, og spesielt GTA serien er stappet av latterliggjørende referanser til det virkelige liv. Red Dead Redemption har også dette, men i den forstand av at det forteller oss om hvordan en del ting var på John Marstons tid også lar oss tenke selv hvorvidt det er bedre nå eller ikke. Jeg vil ikke si at spillet har åpnet øynene mine, men det er mange morsomme pekepiner mot reklame og underholdning, og noen mer seriøse spørsmål som reises ved USAs behandling av kriminelle.

Det beste argumentet for å holde seg unna fast travel funksjonen er dog ikke historien, men den nydelige verdenen Rockstar har skapt. Den er variert, innholdsrik og full av hendelser typisk for den ville vesten. I likhet med GTAIV hvor jeg virkelig kunne føle New York på kroppen, blir man sugd rett inn i verdenen Rockstars ville prærie, og det er en nytelse å utforske områder eller å dra på jakt bare for å oppdage hva Rockstar har lagt inn av aktiviteter, ekstra-oppdrag og sprø referanser.

Red Dead Redemption er en hyllest til western på alle tenkelige måter. Det er referanser til westernfilmer, til westernserier og utvikler Rockstar har lagt mye arbeid i å legge inn mange westernaktiviteter i spillet du kan ta del i. Spille poker, kaste hestesko, fange hester, gjete kyr som en ordentlig cowboy.
Dette og ganske solid og stemningsskapende musikk. Det er det Red Dead Redemption virkelig tilbyr. Det er nesten mer en vill vest simulator enn et Grand Theft Horse, som det har blitt kalt så mange ganger. Og hver gang man støter på en irriterende bug (som muligens er i overkant vanlig), drukner (John Marston kan ikke svømme...) eller blir tvunget til å løpe gjennom store ørkenlandskap i påvente av å finne en hest, så kan jeg ikke gjøre annet enn å tilgi Rockstar. For selv om Rockstars ville vest utsetter meg for disse frustrasjons-momentene er fanden meg nydelig.

Gameplay: 9
Langt mindre frustrerende enn det nokså like GTAIV, men fortsatt ikke så finpusset som det kanskje kunne ha vært.

Holdbarhet: 10
Red Dead varer rundt 15 timer, også er det en del sideoppdrag, en strålende online del og faktisk litt gjennspillingsverdi.

Grafikk: 9-
Selve grafikken er ikke så imponerende. Effekter ser ikke spesielt bra ut og oppløsningen og teksturer er noe dårligere enn det man ville forventet fra en first person shooter. Pop-ins dukker opp her og der Men så er spillet gigantisk, og lys/skygge og væreffekter spiller en stor rolle i å gjøre dette spillet nydelig.

Lyd: 8
Du kommer nok ikke til å bli imponert av lydeffektene eller nynne på sangene i ettertid, men lyden gjør en ypperlig jobb med å skape en god stemning. Lyder i bakgrunnen og ambient musikk skaper en god atmosfære.

Online: 10
Jeg tar ikke for meg dette i hoveddelen av anmeldelsen, for det er mye å gjennom her, men online delen er virkelig noe for seg selv. Her kan du reise fritt rundt som du ellers ville gjort i enspillerdelen, men alliere deg med venner og å kjempe mot andre spillere. I tillegg er det tradisjonelle game modes som fungerer bra. Co-op inkludert.