Red Dead Redemption

Solen beveger seg sakte ut av horisonten, coyotenes ul bærer over prærien, tumbleweeds triller forbi mens jeg fra hesteryggen febrilsk forsøker å fakke en banditt med lassoen min. Dette kunne like gjerne vært fra en Morgan Kane-bok, eller en eller annen obskur guttedrøm, men saken er en annen. Rockstar har nemlig atter en gang klart å lage et spill så perfekt at jeg sitter time etter time klistret foran TVen med kontrollen limt fast i de svette nerdehendene mine. Atter en gang kan jeg boltre meg i en genial sandkasseverden med muligheter bak et hvert hjørne, samtidig som jeg følger en gripende historie slik bare Rockstar kan lage den.

Red Dead Redemption begynner med at vi blir introdusert for John Marston, en beinhard badass helt med en mørk fortid han skal ta et endelig oppgjør med. Året er 1911 og den ville vesten går mot sin slutt, samtidig med at vår helt sitter på et tog mot nettopp de siste restene av denne utemmede delen av Amerika. Grafikken som møter meg i den første cutscenen er bare totalt overveldende. Alle detaljene, alle de små finessene, rett og slett hver minste lille pixel er verdt all mulig skryt. Det er virkelig så åpenbart at utviklerne har tatt seg god tid med å studere klær og arkitektur fra den aktuelle perioden at jeg bare blir sittende og måpe, og nesten glemme å følge med på den like velgjorte dialogen som har begynt. Allerede her får vi et innblikk i den Rockstars alt for geniale karakterer. Ei dame som tydeligvis er av den absolutt overreligiøse typen sitter på toget og skvaldrer ivei om Guds nåde og blabla U name it. Poenget er at man gjennom hele spillet støter på de rareste og sykeste personligheter man igrunn kan tenke seg.

Det blir etter hvert tydelig at John Marston er tilbake i sørstatene for å få has på sine gamle frender som fortsatt sitter fast i fortiden hvor de sammen opererte som en kriminell bande. Konfrontasjonen dem imellom går ikke så bra, og det ender med at Marston blir skutt. Senere plukkes han opp av Bonnie, datter av en stor rancheier. Historien herfra bringer Marston gjennom forlatte cowboybyer, gjennom Mexico, over prærier fylt av bøfler, til store skoger med grizzlyer. Sagt på en annen måte; rikelig med innhold, forskjellig landskap og fengslende fra start til slutt.

Spillets gameplay er velkjent for alle som noensinne har spilt en av de utallige GTA III-inspirerte spillene der ute. Du er fri til å reise hvor det enn passer deg, herlig styring, uansett om du er i en het skuddveksling eller bare rir rundt på hesteryggen (som forresten er den beste ridingen i et spill noensinne spør du meg). Skytingen er som alle andre spill nå for tiden; Gears of War-inspirert coversystem med auto-aim som funker som bare det, pluss en finurlig funksjon som kalles "Dead eye", som innebærer at man kan senke tiden betraktelig i noen sekunder for så å låse siktet på flere mål, for deretter å fyre av hele magasinet på målene du låste. Utrolig kult, og er verdifullt når du f.eks. blir omringet.

Lydsporet i spillet er ganske begrenset, men likevel essensielt for atmosfæren og effektiv når det gjelder å få deg til å stresse/slappe av. Lydeffekter som skudd, gallopp og stemmeskuespill er upåklagelig og absolutt noe av det beste du finner der ute.

Som om ikke alt dette var nok har også Rockstar lykkes i å lage en muligens like bra onlinedel som GTA IV med muligheter for bare random freeroaming til rene fights, eller samarbeid. Igjen; Mesterlig.

For å gjøre en lang historie kort: Spillet er et must for alle der ute som liker actionspill med frihet og god historie, som gjerne ønsker en heftig onlinedel ved siden av. Rett og slett fantastisk tvers gjennom!