Norsk
MEDLEMSANMELDELSE

Ratchet & Clank: Quest for Booty

«Ratchet & Clank» har alltid vært en av mine favorittserier. Til dags dato har utviklerne Insomniac Games holdt franchisen med den lodne lombaxen og blikkboksroboten gående i nesten ni år, og jeg liker duoen like godt nå som når jeg for første gang med mitt primitive sinn satt meg ned med en PS2-kontroller og spilte det første spillet. Hva som er så magisk med dette vet jeg ikke, spillene har nemlig ikke forandret seg så mye gjennom alle disse årene. Det kommer alltid et par nye småting til hvert nye spill, men kjernen preges alltid av den gode gamle oppskriften Insomniac har brukt i de tidligere spillene.

Men hvorfor forandre på noe som fungerer så bra? Hvem har sagt at det er en så dum ting å videreføre det som nettopp smeltet folks hjerter i det forrige spillet? Ikke vet jeg, for Insomniac vet akkurat hva de driver med, og de vet akkurat hva dette handler om. Nemlig spilleglede. Noe som gjør et spill morsomt enten det er nytt eller gammelt, og det som nettopp er drivkraften til denne spektakulære serien. Nå har jeg satt meg ned og fått spilt gjennom den nedlastbare oppfølgeren til «Ratchet & Clank: Tools of Destruction» - «Ratchet & Clank: Quest for Booty», og nok en gang Insomniac, dere skuffer meg ikke.

På jakt etter Clank

"Hvor langt ville du gått for å redde noen du elsker?" lyder det i «Heavy Rain», en annen glimrende PS3-eksklusiv. Vel, når det gjelder det lodne vesenet Ratchet, ville han gått ganske langt. Nå er nemlig robotvennen hans Clank kidnappet av noen mystiske skapninger ved navn zonier. Med sin nye venninne Talwyn finner han ved hjelp av en underlig datamaskin at en pirat ved navn Darkwater kan hjelpe dem. I følge det som sies, viet han sitt liv til å forske på zonier, og har nøkkelen til å kontakte Clank. Men når de ankommer piratskipet der han skulle ha vært, finner de ut at Darkwater er død, og at det hviler en forbannelse over han. De blir skutt bort i fra skipet via en kanon av det nåværende mannskapet, og nå starter jakten på det Darkwater hadde funnet ut, uten hans hjelp. Historien blir fortalt av en mer pinglete pirat ved navn Rusty Pete, og sammen med selve handlingen gjør dette at historien i «Ratchet & Clank: Quest for Booty» blir aldeles morsom og underholdende å følge med på.

Gjennomspillingen er tross den gode historien kortvarig, ettersom dette er nedlastbart og egentlig bare er en minioppfølger til «Ratchet & Clank: Tools of Destruction». Det vil nok ikke ta mer enn 3-4 timer å fullføre spillet, men det er uansett anbefalt å kjøpe spillet til den billige prisen det koster, for det er helt klart verdt det. Gjenspillingsverdien er omsider ganske høy, så tross den korte varigheten er ikke selve holdbarheten helt på trynet.

Star Wars møter Pirates of the Carribean

«Ratchet & Clank: Quest for Booty» er som du kanskje merker et pirateventyr. Selve kjernen preges av det gode gamle som høyteknologi, roboter og masse bolter, men i dette spillet kommer du også til å støtte på sjørøverskip, rappkjefta pirater som sier ordet landkrabbe litt for mye og masse hodeskaller. Som sagt elsker jeg det når det meste er likt forgjengerne, men at det er en litt annen setting i dette spillet gjør ingenting, det er derimot veldig bra når Insomniac prøver noe nytt som også fungerer. Det fører nemlig med seg en unik sjarm og en flott pirat-stemning, og man merker virkelig at dette er et pirateventyr når man trasker rundt i grotter og på forlatte sandstrender i omgivelser som kan minne om f.eks Karibien.

Presentasjonen er ypperlig, med hvordan historien blir fortalt gjennom sjørøverkart og tegninger, samt de gode gamle mellomsekvensene der man ser Ratchet & co i aksjon. Stemmeskuespillet er like godt utført som alltid, og med tanke på at det er en norsk dubbet versjon jeg sitter med er dette veldig godt utført, og gir meg assosiasjoner til både dubba tegnefilmer på Disney Channel og andre spill som har blitt dubbet til norsk som for eksempel «Sly»-serien. Noe jeg omsider savner er Captain Qwark, den egoistiske liksom-helten som har fått meg til å le utallige ganger i de andre spillene. Den levende Captain Qwark har nemlig ingen scenetid, og med levende mener jeg at jeg faktisk fant en statue av han på havbunnen like utenfor en av øyene man vil komme over. Det var i det minste ganske festlig.

Velpolert og intuitivt

Noe annet jeg merket i stor grad som var litt forskjellig fra forgjengerne, var at «Ratchet & Clank: Quest for Booty» er et mer plattformorientert spill som også innebærer en del gåteløsning. Dette er slettes ingen dårlig ting, selv om undertegnede liker de titalls sprø våpnene som finner sted i de andre spillene. Ratchet har f.eks fått seg en ny skiftenøkkel, og med denne kan han dra, skyve og flytte forskjellige plattformer, samt at han faktisk kan bruke den til å ta tak i små lysende skapninger som kan være godt å ha når man trenger noe til å lyse opp en ellers svært mørk grotte. Men bortsett fra dette er det ikke særlig mye nytt, men det er vel aldri det «Ratchet & Clank»-spillene egentlig har handlet om. Spillene har aldri vært særlig innovative for verken serien eller sjangeren, men moro, det er det. Og det er her Insomniac treffer blink igjen. «Ratchet & Clank: Quest for Booty» fokuserer på pur spilleglede, og det vil ha deg til å sitte foran skjermen lenge. Dette klarer det utmerket godt, mye takket være de geniale plattformsekvensene. Jeg har alltid vært glad i plattformspill, både i 2D og 3D, og «Ratchet & Clank: Quest for Booty» serverer meg akkurat det jeg vil ha. Det er rett og slett moro å grinde ned rør, gå på vegger med magnetsko, balansere og hoppe utenkelig høyt. Sånn er det bare selv om det verken er komplisert eller særlig innovativt.

Men tross all plattformingen, er ikke våpnene og kampene borte, men hvis du kjøper dette for å gi fiendene dine en skikkelig omgang, vil du nok bli skuffet. For det første forsvinner alle våpnene dine ned i havet helt i starten, noe som medfører at du forblir uten våpen en god stund ut i spillet, og for det andre er alle våpnene tatt fra «Ratchet & Clank: Tools of Destruction», så nye er de heller ikke. Det er heller ikke særlig mange våpen som vil bli tilgjengelige, men det er fortsatt morsomt å bruke dem selvsagt, og det er jo alltid morsomt å få oppgradert alle sammen opp til level 5.

Jeg ble også mektig imponert over alle gåtene. Jeg satt bokstavelig talt og humret for meg selv gjennom alle de sprø gåtene jeg kom over, rett og slett fordi jeg innså hvor kreative de var. Et av mine favoritter er en liten lek der du skal brygge ordentlig piratøl etter beskrivelser på et bisart piratspråk fra en svær hodeskalle. Her er det fire forskjellige ingredienser, og du skal sette sammen tre av disse ingrediensene i riktig rekkefølge etter disse bisarre beskrivelsene. Høres ganske nervepirrende ut eller hva? Nervepirrende eller ikke, jeg kan i alle fall love deg at det er skikkelig morsomt.

Kontrollene fungerer også overraskende bra. De er intuitive, simple, og sitter etter første sekund. De har veldig like kontrollere som både sine forgjengere og andre spill i plattformsjangeren, og hvis du har spilt et lignende spill før, sitter logikken sannsynligvis i hendene dine allerede. Angående vanskelighetsgraden generelt, klagde jeg i min anmeldelse av «Ratchet & Clank: Tools of Destruction» at det rett og slett ble for lett. Vel, nå er dette endret på, og nå kan man velge mellom tre vanskelighetsgrader som gjør at det blir gøy for både nykommere og veteraner.

Ikke rart det blir sammenlignet med Pixar

Noe av det aller første jeg la merke til når jeg hadde satt i gang å spille, var den fullkomne grafiske kvaliteten. Skarpheten, fargene, nyansene; alt glir sammen til at dette blir en fryd for øyet som viser hva PS3-konsollen virkelig er god for. Jeg blir virkelig imponert når jeg ser hvordan alle robotene skinner i lyset, hvordan Ratchets pels naturtro forholder seg til vinden, og også når jeg hører alle boltene klinge når de blir samlet inn. Lyden er nemlig også på toppnivå, og både musikken, effektene og alle smålydene samsvarer et veldig godt resultat når det gjelder lydbildet og dets kvalitet. Musikken er fortsatt av den gode blandingen av futuristisk techno og jazz, men har med hensyn til settingen et par tøffe lydspor med et preg av piratstemning over seg. «Ratchet & Clank»-serien har alltid imponert meg visuelt, og det stopper ikke her i det hele tatt. Svært godt øye- og øregodteri med andre ord!

Ved veis ende

Insomniac leverer igjen. «Ratchet & Clank: Quest for Booty» er uten tvil et svært flott og godt gjennomført eventyr som man kan ha det ordentlig gøy med. Hadde det ikke vært for lengden og Captain Qwarks fravær, ser jeg ikke bort i fra at spillet hadde fott toppkarakter fra min side. Spillet har en flott historie som tar opp tråden etter «Ratchet & Clank: Tools of Destruction», glimrende setting, herlig gameplay og sylskarp grafikk, og jeg vil anbefale dette til enhver PS3-eier som ønsker seg et kort og godt plattformeventyr for en billig penge. For moro, det er det absolutt.

Samlet karakter: 8/10
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10