Medal of Honor

Jeg har aldri vært en særlig fan av FPS serien «Medal of Honor». Jeg har hørt mye bra om serien, men jeg fikk aldri prøvd nesten noen av dem. Men det sterkeste minnet fra et «Medal of Honor»var «Medal of Honor: Frontlines» på min PlayStation 2.

Etter at Activision sin ultrapopulære FPS serie «Call of Duty» gikk over fra 2. verdenskrig til nåtidens kriger fulgte «Medal of Honor» etter. I stedet at nye «Medal of Honor» foregår i 2.verdenskrig har EA og Utvikleren Danger Close nyfødt serien under navnet «Medal of Honor». Nå i nåtiden!

Afghanistan

«Medal of Honor» foregår i nåtidens Afghanistan. Du spiller som flere forskjellige soldater i løpet av spillets historiedel. Man får spilt som en DEVGRU operatør med kodenavnet «Rabbit». Det er «Rabbit» som så å si er hovedpersonen i «Medal of Honor», men man vil også spille som Delta Force snikskytteren med kodenavnet «Deuce», soldaten Date Adams fra den amerikanske arme og AH-64 Apache skyteren Captain Brad «Hawk» Hawkins.

Jeg skjønte egentlig ikke helt historien i «Medal of Honor» annet enn at jeg skulle ta knekken på forskjellige landsbyer og hovedkvarter okkupert av Taliban soldater. Men i forhold til skytespill som «Call of Duty» bringer EA studioet Danger Close en sterkere og mer følelsesmessig historie i tillegg til mer realisme når det kommer til historien. «Call of Duty» har for det aller meste kun fiktive steder og personer i spillene sine, mens «Medal of Honor» handler om livet til nåtidens soldater som kjemper om livet i nåværende Afghanistan. Det gir «Medal of Honor» et større fokus på realisme enn mange andre militærbaserte skytespill.

Selv om jeg ikke helt forstod historien i spillet helt gikk alt greit. Jeg forsto hva oppdragene gikk ut på og hva de skulle gjøre, men jeg kunne godt ha fått en mer dypere historie enn hva som er i «Medal of Honor». Selv om den viser hvordan mange av oppdragene som soldater faktisk baserer seg på i dagens Afghanistan synes jeg at det burde ha vært med utdypende ettersom at historien i spillet har veldig mye potensial.

Det tok meg rundt fem timer å bli ferdig med historien, og det på høyeste vanskelighetsgrad. Så jeg kan tenke meg rundt tre og en halv time på letteste vanskelighetsgrad. Noe som da er utrolig lite.

Variasjon

«Medal of Honor» byr på en god del actionspekket variasjon. Både når det gjelder gameplay og omgivelsene.

Det er rundt ni oppdrag i «Medal of Honor» og hvert oppdrag har sine egne omgivelser. Selv om det er ganske vanskelig å lage så mange varierte brett som mulig når Afghanistan er så å si for det meste kun ørken har utviklerne hos Danger Close gjort en god jobb når det kommer til variasjon i brettene.

I det første brettet der man spiller som «Rabbit» begir man seg i lag med noen andre soldater som sitter i en bil som kjører mot en liten by i Afghanistan. Mens bilen plutselig blir angrepet av en gjeng sinte Taliban soldater er krigen i gang! Skuddene flyr mot meg mens Taliban soldatene strømmer på. Brettet jeg spiller på er utrolig lineært. Det er kun en vei å gå, akkurat som i «Call of Duty», men i «Medal of Honor» føler jeg at brettene er enda mindre åpne enn de er i «Call of Duty». Jeg springer bare på hele tiden mens jeg plaffer ned Taliban soldater. En etter en. Fiendene er både blitt plassert oppe på tak og på bakken, for det meste bak et objekt. Det er ikke mange ganger jeg ser en Taliban soldat skyte "fritt vilt" på åpen mark.

Banene er som sagt utrolig lineære, man kan ikke gjøre noe annet enn det utviklerne hos Danger Close har fast bestemt. Hovedoppdraget i det første brettet mitt å redde en fyr med navn «Tariq». Jeg og soldatene mine ransaket flere hus før vi fant fram til han, og det gikk ikke mer enn rundt rundt 16 minutter.

Igjennom historien vil man få vært innom mange forskjellige omgivelser. Som snødekte landskap, trange byer og noen ganger vil man faktisk få kjempet i et åpent, men likevel en veldig lineær gravplass som ser ut som en gravplass for fly. Men ikke nok med det! Man vil også få lov til å kjøre ATV-er i et brett og være skyter i et AH-65 Apache fly. Begge delene moret meg veldig mye, men jeg fikk så å si ingen kjørefølelse av å styre ATV-en. Ettersom at «Medal of Honor» også er så lineært var det i enkelte scener ATV-en faktisk styret seg selv pga. at jeg ikke skulle dra bort fra stien jeg skulle kjøre i. Noe som jeg ble litt irritert over.

Skytesystemet

Det finnes tre vanskelighetsgrader i «Medal of Honor». Easy, medium og hard. Og som den hardbarka FPS gameren jeg er startet jeg med en gang på hard, jeg svettet innmari med tanke på om det var skikkelig vanskelig eller ikke. Men der tok jeg feil. Hard i «Medal of Honor» var for min del like vanskelig som hardened på «Call of Duty: Moderen Warfare 2». Det var ganske enkelt faktisk. Etter første gjennomspilling tok jeg på easy bare for å være en skikkelig super-badass for fiendene mine, men i en stund føltes det som jeg fremdeles spilte «Medal of Honor» på hard og ikke på easy. Noe jeg ble i enkelte krigsscener veldig skuffet over.

Skytesystemet i «Medal of Honor» er på ganske så lik som med «Battlefield: Bad Company 2» og «Call of Duty: Black Ops». Kontrollerne er også veldig gode. Noe nytt derimot som er kommet for første gang i «Medal of Honor» er et cover system kalt «smart-cover». Om man løper og deretter holder inne crouch/prone knappen i rundt to sekunder vil man da skli mot nærmeste dekning. Systemet fungerte forholdsvis bra, men det var enkelte ganger jeg sklidde rett inn i kamp i stedet for å skli inn i dekning. Noe som irriterte meg grenseløst på vanskelighetsgraden hard.

Det er en god del våpen i spillet som det kjente automatgeværet M16, PM og AK-47. Av disse kjente jeg lett at det var AK-en som hadde mest våpentyngde, men likevel var det M16 som gidde mest skade, selv om det ikke var noe tyngde på våpenet når man skjøt. I virkeligheten er AK-47 et mye kraftigere våpen enn M16. M16 var derimot våpenet som ble brukt mest gjennom historiedelen.

Grafikken er flott, men ikke banebrytende. Historiedelen bruker en tungt modifisert utgave av Epic sin Unreal Engine og flerspillerdelen bruker DICE sin egen Frostbite 1.5 som er brukt i «Battlefield: Bad Company 2». Våpnene har mange flotte detaljer, men omgivelsene derimot har veldig få detaljer. Lyden er laget av selve DICE og den skuffer så absolutt ikke! De som har spilt «Battlefield: Bad Company 2» vet nok hvordan lyden i «Medal of Honor».

Flerspillerdelen og Tier 1

Hovedmodusen i «Medal of Honor» er uten tvil flerspillerdelen utviklet av våre svenske venner hos DICE. Flerspillerdelen består av fire forksjellige spilltyper. «Team Assault» som er et annet navn for den klassiske «Team Deathmatch» modusen. «Combat Mission », «Sector Control» og «Objective Raid» består av så å si det samme. I disse tre spilltypene handler det meste om baser som skal bli okkupert, beskytte sine baser eller å sprenge basene.

Det er tre typer klasser. Sniper, spec ops og rifleman. Alle tre klassene har sine forskjellige våpen og egenskaper. Snikskytter klassen er flink på langdistanse, rifleman klassen er flink med å springe bort og plaffe den fiendene mens spec ops klassen er som en liten forsvarsklasse med basoka som kan ødelegge tanks. Hver klasse har 15 ranker, for hver rank vil man oppnå nye våpen og nye våpen tilbehør. Akkurat som i spill som «Battlefield: Bad Company 2».

Den siste modusen er kalt for «Tier 1». Denne modusen går rett og slett ut på å fullføre brettene i fra historiedelen under en bestemt tid. Her får man verken mer ammunisjon av lagkameratene og om man dør må man begynne helt fra begynnelsen. Så her gjelds taktikk mye. Men jeg synes likevel Tier 1 modusen burde ha bydd på mer. Hva vet jeg ikke, men bare mer.

Konklusjon

«Medal of Honor» er et flott første persons skytespill og kan godt hamle opp med skytespillkongene «Call of Duty» og «Battlefield». Dessverre har «Medal of Honor» en veldig kort enspillerdel og en anelse tam Tier 1 modus. Flerspillerdelen er det eneste som gjør at «Medal of Honor» fortsatt blir spilt aktiv på nettet.

Karakteristikk:

Grafikk: 7/10.
Lyd: 9/10.
Gameplay: 8/10.
Holdbarhet: 6/10.

+ Flott grafikk; Våpendetaljene; God flerspillerdel; Musikken og lyden.

- Ingen form for samarbeid; Brettene i Combat Mission modusen er ubalanserte; Tam historie; Dårlig gjenspillingsverdi; Fattig Tier 1 modus; Savner en mer utdypende historie; Kort.