Crysis 2

Crysis 2 er testet både på PC på extreme, PlayStation 3 og Xbox 360. Denne anmeldelsen vil handle om PC-versjonen. Crysis 2 er kjørt på høyeste grafiske innstillinger til denne anmeldelsen.

Helt siden jeg kjøpte meg Crysis i 2007 har jeg vært fan av den kritikerroste science-fiction serien. Crysis endret FPS-sjangeren for meg og viste meg fram til spillindustrien. Året etter kom utvidelsen Crysis Warhead som var omtrent like bra som Crysis. Jeg har siden vært en gigantisk Crysis fan, eller som vennene mine kaller det, en Crysis fanatiker siden da.

I 2011 kom oppfølgeren Crysis 2. Men lever Crysis 2 opp til mine skyhøye forventninger og er oppfølgeren like bra eller bedre enn Crysis? Det får du vite i denne anmeldelsen!

Alcatraz

Crysis 2 begynner i året 2023, tre år etter Crysis og Crysis Warhead.

Spillet begynner med at en ubåt med et par soldater fra marinen blir senket og sprengt av et romvesen. Du styrer marinesoldaten Alcatraz som prøver å komme seg ut av ubåten før den blir totalvraket. De fleste av soldatene dør. Plutselig ser Alcatraz Prophet komme og redde han.

Etter et par timer våkner Alcatraz opp i en ødelagt bygning. Alcatraz skjønner ingenting, han har på seg nanodrakten som han da har arvet fra Prophet. Mens Prophet ligger død på gulvet etter å ha skutt seg selv får Alcatraz en beskjed fra en mann med navn Nathan Gould som viser seg til å være en av toppsjefene i forsvarsalliansen i New York. Og for å ikke avsløre mer av historien skriver jeg ikke mer om den.

Mange synes at historien i de to første Crysis-spillene var middelmådige, noe jeg ikke er enig i. Men i Crysis 2 er det den suksessfulle britiske science-fiction forfatteren Richard Morgan som har skrevet historien til oppfølgeren. Historien er uten tvil veldig spennende med tanke på at Alcatraz er den eneste i New York som kan redde storbyen med tanke på at han er den eneste som bærer nanodrakten. Historien tar mange ganger forskjellige retninger noe som gjør at den blir enda mer spennende og muligens litt komplisert, noe jeg likte ganske godt.

For min del synes jeg ikke historien hadde noen svake punkter gjennom enspillerdelen. Og det avgjorde mye for meg. Og heldigvis ble jeg ikke skuffet. Noe jeg takker Richard Morgan for.

New York

Vi har allerede fått to Crysis spill som har utplassert seg på et sydehavsparadis, nærmere sagt i en jungel. I tillegg har CryTek lagt alle sine tidligere spill på en sydhavsøy, så i-stedet for at Crysis 2 skal foregå i enda en jungel har utviklerne hos CryTek bestemt seg for å flytte Crysis fra jungelparadiset til sivilisasjonen, nærmere sagt en storby. Og av alle storbyene som finnes har CryTek valgt "the big apple" som amerikanerne kaller denne byen, men for oss er det New York. For Crysis 2 foregår i New York!

New York i Crysis 2 er enorm. Selv om man ikke får gå overalt i eller rettere sagt "free-roame" vil man få lov til å dra på de aller fleste kjente stedene i New York. Da kan jeg nevne steder som Manhatten, Wall Street, Central Park og mange flere kjente plasser. Selv om de ikke ligner 100% på virkeligheten har designerne hos CryTek gjort en utrolig god jobb med å få fram de viktigste punktene i New York.

Man får nok dessverre ikke noe fakta fra disse kjente plassene, men om man har vært i New York før vil man kanskje kjenne igjen noen av omgivelsene i spillet igjen fra virkeligheten. Og det likte jeg veldig godt. Jeg har ikke vært i New York før, men jeg har sett veldig mange bilder på Internett fra New York, som for eksempel i avisen New York Times og mange av de bildene av plasser som jeg har sett kan jeg i-gjenkjenne i spillet.

New York er som de aller fleste vet veldig ødelagt pga. Ceph invasjonen og C.E.L.L. okkupasjonen (mer om dette senere i anmeldelsen). New York ser rett og slett helt forferdelig ut for å si det slik. Byen er så å si helt død, mange ganger en stor spøkelsesby. Heldigvis kan man finne mennesker i de forskjellige stedene i byen som enten er skadet eller leter etter ressurser, mat og drikke. Noe som viser at det er heldigvis litt liv igjen.

Etter rundt seks-sju timer inn i enspillerdelen vil man også møte marinesoldater, soldater som er på Alcatraz sin side og kjemper mot både C.E.L.L.s og Cephs. Slik at man ikke alltid er helt alene i storbyen. Men for å være ærlig likte jeg meg mest alene. Men det ble litt avslappende å få litt hjelp av lagkameratene i store kamper.

Fiender

Det er to forskjellige fiender man slåss mot i Crysis 2. Disse heter Cephs og C.E.L.L.s. Jeg skal først ta for meg C.E.L.L.s.

C.E.L.L.s er den menneskelige fienden Alcatraz og marinesoldatene slåss mot. C.E.L.L. er grunnlagt av Hargreave & Rasch Company, de som utviklet den nye nanodrakten. Jeg vet ikke helt sikkert grunnen for at C.E.L.L.s hater marinen og Alcatraz. Men jeg tror det er fordi at Hargreave vil ha nanodrakten, eller derimot Crynet, som Hargreave er sjef for. Det med C.E.L.L.s var for min del ganske komplisert, så jeg vet ikke akkurat grunnen for at C.E.L.L.s vil drepe Alcatraz, Prophet og marinen. For å si det slik, Hargreave & Rasch Corporation grunnla Crynet og Crynet vil ha tak i nanodrakten.

Det er i bunn og grunn ingen forskjeller mellom C.E.L.L. soldatene med unntak av hvilke våpen de bærer. Noen bærer futuriske strålevåpen, andre bærer forskjellige automatgevær eller hagler, mest kjent som shotgun. Alle C.E.L.L. soldatene har lik uniform og de har ingen forskjellige egenskaper. Jeg har ikke sett en eneste C.E.L.L. soldat som har hatt på seg nanodrakten, slik som koreanerne hadde i Crysis og Crysis Warhead.

De såkalte Cephs er navnet på den ekle og uhyggelige romvesen rasen i Crysis 2. Cephs ligner ikke på noen måte på romvesnene jeg kjenner fra de to første Crysis spillene. De er helt redesignet, mest pga. at CryTek ikke var fornøyde med designet på de gamle romvesnene.

Det er flere forksjellige Cephs i Crysis 2. De som kan gjøre seg usynlig, raskere og tar mer liv. Den store barske som har noe form for skjold som han bærer på, han skader mye og den tar mye skader, men han er veldig treg. Det er også en type romvesen som er helt vanlig, med andre ord er den ikke stor og barsk, den er ikke særlig rask, den kan ikke gjøre seg usynlig, den skader ikke mye og den gir heller ikke særlig mye skade. Det finnes også en type Cephs kalt Pinger som er et kraftig beist av et maskin. Den er veldig treg, men gir veldig mye skade og det tar lang tid å knuse han. Ellers finnes det ekle små Cephs krabater, nærmere sagt insekter som man kan drepe. Det finner også Cephs fly som slipper ut Cephs i såkalte podder.

Det finnes mange forskjellige Cephs og de gir mye variasjon og man vil aldri gå lei av å drepe dem, i alle fall ifølge min mening. De er irriterende, men likevel tilfredstillende å drepe. Cephs dukker ikke opp før 4-5 timer inn i spillet. Så inntil da kan man bare drepe C.E.L.L. soldater.

Nanodrakten

Nanodrakten er det store fokuset i Crysis 2. Uten nanodrakten hadde Crysis 2 rett og slett ikke vært Crysis. Fordi at nanodrakten er elementet i Crysis 2 som skiller ut Crysis 2 i forhold til alle andre skytespill i førsteperson sjangeren.

Det var i de to første Crysis spillene nanodrakten ble introdusert for første gang. Nanodrakten gav spilleren flere muligheter for hvordan spillstilen skulle være og at man kunne være mektigere enn fienden med nanodrakten. I Crysis 2 er nanodrakten veldig forendret. I stedet for at maksimum ammunisjon, maksimum styrke, usynlighet og maksimum fart, har disse modusene blitt komprimert til to moduser i Crysis 2. Disse er maksimum ammunisjon der man da både har maksimum styre og maksimum ammunisjon modusene fra de to første Crysis spillene i en modus. Den andre modusen er usynlighet, akkurat som usynlighetsmodusen i de to første Crysis spillene. Det er i bunn og grunn tre moduser i den nye såkalte nanodrakt 2.0. Den siste modusen som er aktivert hele tiden når du ikke bruker maksimum ammunisjon og usynlighet gjør at du springer fortere, men ikke like fort som i Crysis Warhead. Og jeg må si jeg litke komprimeringen veldig mye.

Det er nanodrakt 2.0 den heter i Crysis 2. Nanodrakten består av energi. Alt man gjør i spillverdenen, både å springe, skli, sparke spillobjekter og aktivere moduser som er tilgjengelig tar energi. For å få mer energi kan man enten bare stoppe opp, ta dekning og vente på at nanodrakten får mer energi eller deaktivere modusen man bruker.

Maksimum ammunisjon er som sagt en modus der man tåler mer, både når man blir skutt på og når man hopper eller faller ned fra store høyder. Modusen legger også til mer styrke som skrevet før, slik at man da kan kaste fiender og objekter i spillverdenen lengre og høyere, i tillegg til at man kan sparke biler hardere. Dette med å sparke forskjellige tunge objekter i spillverdenen er et nytt spillbart element i Crysis 2 som ikke har vært tilgjengelig i de to andre Crysis spillene. Men man må også huske på at når man har modusen aktivert vil energinivået til nanodrakten minke betraktelig.

Den andre modusen, usynlighet, eller som den egentlig heter på Engelsk Cloak, gjør at man kan bli usynlig i en begrenset periode. Jo lengre man har den aktivert, jo høyere man hopper, jo fortere minker energinivået og usynligheten blir deaktivert. Så nærmere bestemt synker energien i nanodrakten jo mer man er i aktivitet. Om man derimot skyter når man har usynlighetsmodusen aktivert vil usynligheten forsvinne og man har ikke mer energi igjen. Så da er det bare å vente i noen sekunder til man har mer energi.

En annen spesialmodus som aldri har vært i noen andre Crysis spill før er en meny i spillet der man kan kjøpe opp flere forskjellige moduser slik at nanodrakten blir kraftigere. For å kjøpe opp slike spesialmoduser trenger man nanopoints som de heter. Man får tak i nanopoints ved å drepe Cephs, disse kan man plukke opp etter man har drept Cephs. For å plukke de opp er det bare å spasere rett over romvesnene. Man vil få 100 nanopoints for vanlige Cephs, 300 for Ceph som kan bli usynlige, 500 poeng for de barske kjempene og 2000 poeng for Pingers.

Det er fire forskjellige klasser med moduser hvor hver klasse har tre egne spesialmoduser. Her kan man finne for eksempel finne en modus der man får kjappere mer energi, spore opp fiendene, høre en alarm når en fiende nærmer seg, springe fortere, kjappere ut og inn av usynlighet. Disse er bare noen av spesialmodusene og det finnes 12 spesialmoduser. Men man kan bare ha en spesialmodus aktivert i hver av de fire klassene. Og jo flere spesialmoduser man aktiverer, jo mer vil modusene koste. I tillegg forandret disse spesialmodusene nanodrakten betraktelig i stedet for å bare ha de to standardmodusene maksimum ammunisjon og usynlighet.

Koreograferte brett

Crysis 2 sine brett er koreograferte, med andre ord finnes det flere veier å fullføre brettene på enn andre spill som Call of Duty: Black Ops, Halo: Reach og Battlefield: Bad Company 2 der man bare kan ta en vei. Det er det som gjør Crysis 2 så unik i forhold til andre spill i sjangeren.

De to første Crysis spillene ble ikke kun verdenskjent pga. grafikken, nanodrakten og teknologien bak spillene, men også pga. at de var skytespill som gidde spilleren stor frihet og flere muligheter for å fullføre brettene. Ettersom at Crysis 2 foregår i New York er ikke brettene og friheten like stor som i Crysis, men de er likevel store. Men mulighetene er heldigvis bevart.

Det store med Crysis 2 er mulighetene. Pga. at spillet er basert på koreografert brettdesign har man utallige med muligheter på å fullføre oppdragene. Vil man bruke usynlighet og gå forbi fiendene i tillegg til å ta et snikende overraskelsesangrep? Eller vil du leke Rambo og bare fyre løs mens du peprer ned fiendene en etter en? Valget er ditt og det er veldig mange valg og muligheter å ta.

Noe annet er at man nå også kan snike seg inn på fiendene med usynlighet og deretter ta et overraskelsesangrep som å kutte av strupen på en C.E.L.L. soldat eller vri nakken til en Ceph? Valget er ditt! Det finnes rundt tre veier å ta i hvert brett, men hver vei har utallige med spillstiler. Og det er en av tingene som trekker opp gjennomspillbarheten betraktelig. Man kan også skyte mens man sklir, og når man hopper nær et objekt vil man automatisk klatre opp på dette objektet, og dette er på alle objekter i spillverdenen.

Det jeg likte best å gjøre var å aller først bruke usynligheten for å ta overraskelsesangrep når jeg ikke er oppdaget. Om jeg blir oppdaget så bruker jeg først air stomp spesialmodusen som gjør at man kan hoppe og slå i bakken. Deretter aktiverer jeg maksimum ammunisjon modusen og leker Rambo. Det er rett og slett utrolig tilfredstillende å være så mektig i forhold til fiendene mine. Det er så utallige mange spillstiler som kan utnyttes. Det er rett og slett så utrolig herlig at det er så mye variasjon for en gang skyld i et første persons skytespill at man kan spille igjennom Crysis 2 flere ganger uten at det blir særlig likt første gangen.

I tillegg er oppdragene svært varierte. Fra å sabotere et Ceph lager, overlevere bølger med fiender, komme seg fra a til b, finne et objekt i spillverdenen, hjelpe noen og så klart følge ordre fra marinesoldater. I tillegg til at oppdragene er av mye variasjon legger også spillstilen man bruker til enda mer. Det er herlig!

Det er like mye variasjon i Crysis 2 som i det første Crysis med unntak at i Crysis 2 gjør ikke Cephs New York til is, men man vil likevel dra innom mange forskjellige miljøer i New York slik at spillet aldri blir kjedelig. Jeg kjedet meg ikke en eneste gang igjennom enspillerdelen og jeg satt flere timer i strekk fordi det var så spennende. Det er ikke alle skytespill som klarer. I alle fall ikke alle første persons skytespill.

CryENGINE 3

I Crysis og Crysis Warhead ble CryTek sin egenbygde CryENGINE 2 brukt. I Crysis 2 har CryTek oppgradert motoren sin til CryENGINE 3 og for å si det rett ut, det ser helt fantastisk ut!

Ifølge CryTek er CryENGINE 3 nestegenerasjonens spillmotor. Detaljene i omgivelsene er helt vanvittige. Det ser nærmest fotorealistisk enkelte ganger, men likevel har CryTek enda litt å gå på for å lage en motor som skal legge fotorealistisk grafikk i spill.

Vanneffektene er nydelige, skyggene er blitt enda mer dynamiske enn i Crysis Warhead, våpendetaljene er flere ganger bedre enn i mange andre skytespill per dags dato og ansiktene til karakterene i Crysis 2 ser vanvittig bra ut. CryTek har gjort Crysis 2 til en ny grafikkonge! Alt ser helt fantastisk ut, men likevel ser PC versjonen av Crysis 2 flere ganger penere ut enn konsollversjonene, men når DirectX 11 kommer vil spillet bli enda penere.

Lyden er så å si ganske lik Crysis Warhead, men i Crysis 2 har våpenlydene blitt forbedret drastisk, stemmeskuespillet er mye bedre og er mer virkelighetstro. De som har stemmene bak spillfigurene i Crysis 2 er virkelig engasjerte i jobben. Lyden av vann som drypper, C.E.L.L. soldater som diskuterer og nanodrakten som skifter til ny modus er glimrende. CryTek har gjort en bra jobb med lyden. I tillegg er musikken utrolig episk og den er laget av ingen ringere enn den verdenskjente film og spill komponisten Hans Zimmer.

Fiendene er også enda smartere enn tidligere takket være CryENGINE 3. Nå bruker de virkelig hodet sitt til å tenke ut nye måter å okkupere og flankere meg. Plutselig mens jeg skyter på et par C.E.L.L. soldater er det en annen C.E.L.L. soldat som plutselig kommer bak ryggen på meg og dreper meg. Det er hva jeg kaller intelligent planlegging!

Flerspillerdelen

Flerspillerdelen i Crysis 2 er utviklet av CryTek UK, nærmere beskrevet Free Radical, folka bak spill som det PlayStation 3-eksklusive Haze og Time Splitters serien. Og jeg kan med en gang skrive at Crysis 2 sin flerspillerdel er utrolig mye bedre enn Crysis Warhead sin flerspillerdel.

Crysis 2 sin flerspillerdel består av seks spillmoduser der hver av disse igjen består av et par andre undermoduser. De seks modusene er Team Instant Action, Instant Action, Crash Site, Capture the Relay, Assault og Extraction. Team Instant Action er den ordinære Team Deathmatch modusen der 12 spillere blir delt på to lag hvorav hvert lag skal drepe så mange fiender som mulig. Instant Action er også den ordinære Free for All, altså alle mot alle.

Crash Site er en modus der 12 spillere blir delt opp i to lag. Her skal det ene laget okkupere en Ceph pod mens det andre laget skal beskytte denne Ceph podden. I Extraction skal begge lagene få tak i bioorganisk Ceph teknologi. Her gjelds det å være rask og frakte denne teknologien tilbake til basen. Assault modusen handler om at hvert av lagene skal laste ned topphemmelig Ceph teknologi fra noen datamaskiner. Her gjelds samme taktikk som i Extraction, men her er spiller man som vanlige soldater. I den siste modusen, Capture the Relay skal lagene okkupere en bestemt sone, skaffe seg flest mulig poeng og returnere til sin egen base. Nesten som kongen på haugen, bare at det ikke er en haug og at hele laget er en konge.

Akkurat som i spill som Call of Duty: Black Ops kan man lage egne klasser i Crysis 2. Det er opptil fem forskjellige klasser man kan åpne opp og bruke. Man åpner den første klassen på rank fem, alle klassene låses opp i bestemte ranker. Selvfølgelig er det også standard klasser. Altså klasser man ikke kan forandre noe på.

Man vil også åpne opp nye våpen, våpen tilbehør og nanomoduser. Disse modusene er på en måte Crysis 2 sitt svar på Call of Duty sine perks. De er mange av dem og de er varierte. Alt låses opp gjennom rankene og det er opptil 50 forskjellige ranker som man kan pløye seg igjennom. Selv har jeg tilbrakt flere timer i flesspillerdelen og jeg har enda ikke blitt lei.

Konklusjon

Crysis 2 er alt en oppfølger til Crysis kan være. Bedre grafikk, ny og bedre historie, en mye bedre flerspillerdel og en skikkelig oppgradert spillmotor. Crysis 2 er et fantastisk skytespill som jeg anbefaler til hver og en og er til nå 2011s beste første persons skytespill. Løp og kjøp!

Karakteristikk:

+ Grafikken; Lyden; Musikken; Historien; Atmosfæren; Stemningen; Lengden på enspillerdelen i forhold til andre FPS-spill; Nanodrakt 2; Mulighetene; Ødeleggelsene; Flerspillerdelen.

- Enkelte bugs her og der.

Grafikk: 10/10.
Lyd: 9/10.
Gameplay: 10/10.
Holdbarhet: 9/10.