Two Worlds II

For å være ærlig, har jeg ikke prøvd enern. Og jeg tror ikke jeg vil heller, siden oppfølgeren er en utrolig opplevelse, noe de fleste sier forgjengeren ikke var.

Historie
Jeg har ikke spilt ferdig hele historien, og har desverre hoppet over mye av det som ble sagt, fordi det ble fort kjedelig i lengden. Det hele begynner ihvertfal med en flukt fra en festning, og hovedpersonen blir reddet av en gjeng orker. De tar deg med til øya si, hvor man får opplæringsdele av spillet. Etter hvert besøker man en savanne, et skogområde som har kraftige asiatiske trekk og et land til jeg ikke har kommet til enda.

Musikk & Lyd
Musikken er utrolig flott, men er lett irriterende. Det er få stykker for hvert område, og man kan bli ganske fort lei av å høre på det samme om og om igjen. Kampmusikken er det samme, men her er det mer variasjon i hvordan de spilles av. Når det anngår lydeffekter, er de flotte, sverdene klinger godt og alt lager lyd på et eller annet vis.

Stemmeskuespillet derimot, varierer sterkt. For det meste er det kjedelig og uengasjerende. Når man er ute i kamp, sier gjerne vakter det samme om og om igjen, med samme stemmeklipp. Dette er ekstremt irriterende når man har flere vakter som roper det samme med omtrent 5 sekunder pause.

3D posisjoneringen av lyd er ok, men kunne forbedres kraftig når det kommer til folk som snakker/roper.

Kontroller
Kontrollene er greie, men også plagsomme. Jeg er vant til at "action" knappen er E, mens hopptasten er space. I dette spillet, er disse samme knapp, nemlig space. Og det er nettop her det feiler. Om man sprinter og tenker man vil hoppe på hesten sin i farta, glem det. Man hopper bare rett forbi. Det samme gjelder blant annet dører, kister og fiender man har drept. Man må stoppe helt opp, men fremdeles er det lett å bare hoppe i luften istedet for å gjøre det man egentlig vil. I selve kampsystemet funker det greit, det tar kort tid å venne seg til at jo lenger man holder inn venstre museknapp, jo hardere blir slagene, og høyre blokkerer man med. Space-tasten brukes til å gjøre spesialangrep med, og alt kan kobles sammen. Det er kult, og man blir fort sugd inn i kampene.

Ridning derimot, er helt forferdelig. Det er en grunn til at jeg har mange flere kilometer løpt enn ved å bruke hesten min. Jeg vet ikke engang hvor den er. Problemet, er at man må trykke på høyre musetast for å spore den . Men ikke trykk for fort, da bukkes man bare av med en gang. Man må gjøre det sakte, og om man fortsetter å spamme knappene blir man og kastet av. Slutter man å trykke, stopper den. Hesten er også plagsomt treig.

Grafikk, Animasjoner & Miljø
Grafikken er nydelig, og ekstremt detaljert. Men også her er det mye repetisjon, steiner og trær har lett for å gå igjen, men man legger knapt merke til det. Spillet har også avansert fysikk for hvordan spilleren påvirker miljøet, busker og trær dras etter spilleren når man løper gjennom det, og gresset bøyer seg vekk fra føttene. Det hele er veldig gjennomført, og gir litt ekstra dybde. Man kan lett stoppe på en bakketopp og bare skue ut i horisonten, og bare se på de nydelige områdene. Langt ute i havet ser man andre øyer man kan besøke senere i spillet, og vanneffektene er upåklagelige. Skyggeeffetkene er også pene.
Animasjonene er godt laget. Et stort pluss er at man løper raskere i nedoverbakker, og saktere oppover.

Når det kommer til atmosfære, er det mye som foregår, spesielt i byene. Folk går i gatene, noen tigger om penger, selgere roper høylytt om at de har de beste varene av alle. Forskjellige selgere selger forskjellige ting, og man kan lett se på bodene deres hva de har å tillby. En smed har for eksempel sved, økser etc. hengende, mens en slakter har kjøtt. Det føles igjen veldig gjennomført, men her er det også en ting som går igjen; dårlig stemmeskuespill. Selgere roper det samme om og om igjen, og det er slitsomt å høre på.

Sluttkommentar
Two Worlds 2 er definitivt et spill jeg kommer til å kose meg videre med i år mens jeg venter på Skyrim, takk for meg!