Socom 4: Special Forces

Du sniker deg opp til fienden, lydløst. På bare noen få sekunder bryter hele underverdenen ut, og du dreper alt som ser levende ut.

Hvorfor? Ingen anelse, men det er da ingen gyldig grunn til at du skal stoppe? Fortsett drepingen!

Spillet er delt opp i mange oppdrag, og mellom hver så blir det fortalt litt historie. Denne er svært uengasjerende og kjedelig, ikke minst hvis du faktisk tenker over hva du blir fortalt. Du er en NATO-soldat i Sør-Korea som skal stabilisere situasjonen, fordi du er best til å drepe. I dette spillet er det nemlig den beste løsningen.

Historien er med andre ord ikke bra, noe jeg mener en faktisk skal forvente av et såpass ambisiøst spill. Heldigvis er det masse annet som redder dette spillet, som for eksempel grafikken, flerspilleren og lagtaktikken. Det sistnevnte er det som gjør SOCOM-serien til det den er. Du er nemlig ikke alene i menneskeslaktningen, du har med deg tre-fire andre skyteglade tøffinger med på laget. Disse kan du styre akkurat som du vil, ved hjelp av enkle tastetrykk. Det er effektivt og fungerer overraskende bra.

Dagens skytespill "må" ha online-spilling. SOCOM 4 er intet unntak, og har den nevnte lagtaktikk-funksjonen med. Nettspillermodusen finner på ingen måte hjulet opp på nytt, men det er heller ikke dårlig. Godkjent, om du vil.

SOCOM 4: Special Forces skiller seg ikke nok ut i mengden, men ser en bort fra historien som åpenbart er skrevet av en gjeng med høner, så er dette allikevel et anbefalt spill.