Gamereactor devil icon Gamereactor internasjonalt Norsk / Dansk / Svenska / Suomi / English / Deutsch / Italiano / Español / Português
Medlemsinnlogging






Glemt passordet?
Jeg er ikke medlem, men jeg vil registere meg

Eller logg inn med min Facebook-konto
FacebookFacebook
MEDLEMSANMELDELSE

Dante's Inferno

Når et spill kommer ut av det blå med en helt ny sjanger som blåser alle overende, så er det virkelig vanskelig å klare å følge opp suksessen til den sjangeren. Dette spillet er så klart God of War, som kom ut som en brakende suksess og var ett hack n' slash spill helt uten like. Det blir ikke minimalt med suksess når Santa Monica slipper ut oppfølgeren ett par år senere, uten noe som helst konkurranse. Spillet ble tidløst når det var det eneste hack n' slash spillet som var virkelig bra! Men i 2010 skulle dette forandres. EA ville avslutte denne trenden, og slapp ut et spill av høyt kaliber, utviklet av Visceral Games. Dette spillet var og fremdeles er ''Dante's Inferno''.

Historien i Dante's Inferno er om protagonisten og korsfareren Dante, og hans lille piknik i helvete. Dante er en korsfarer general av høy rang og blir sendt ut til en gresk by kalt Acre. Her skal han passe på et hundretalls av fanger, som han til slutt må brutalt slakte. Her blir man introdusert til gameplay, spillestil og hele historien. Etter at massakren på de fengslede skurkene er gjort, blir Dante penetrert av en kniv fra en snikmorder. Dante faller om og må møte Døden selv. I mot alle odds dreper han Døden og får tak i hans mytiske våpen - ljåen.

Etter dette skal han ut for å finne sin vakre kone som ble drept imens han var borte. Dette gjør at Dante må søke til dødens verden for å bringe henne til live. Kan han klare å bryte seg igjennom helvetes ni sirkler for å finne sin vakre madam? Klarer han å trenge seg igjennom det helvete byr på, som lyst, hat, forakt, grådighet og alle de fortaptes synder?

Hvis det er en ting jeg må si, så er det at spillets historie er helt fantastisk. For det som mange ikke vet er at spillet baserer seg etter renessansen største forfatter Dante Aligheri. Det som derimot er en stor skuffelse for fans som elsker Dantes verk, så utspiller ikke spillet etter punkt og prikke og du vil finne stor forskjeller som ikke en gang kan tenkes. Bossene for eksempel er som boken forteller, men resten er egentlig ren, skjær nyskapning av produsentene Visceral Games.

Gameplayet minner veldig mye om God of War, Darksiders og alle andre hack n' slash-spill. Det eneste som er forskjellig er at Dante's Inferno prøver å gjenskape denne sjangeren med logisk og smart bruk av spesiell kampteknikker, og magi. Dette gjør at det blir litt mer revolusjonerende enn GoW serien. Det at mange mener at Dante's Inferno er en kopi av God of War bare med annet tema og motiv, skjønner jeg veldig godt. Men hvis du ser på den unike spillestilen som er tilført av Visceral Games, kan man se hvor stor forskjell det egentlig er.

Det er derimot noe som kom inn i klem når de lagde dette spillet. Det er klatring og svinging og slikt tullball. Det ble veldig mye upresisjon som gjør at spillet mister litt av sin essens. Hvis det er en ting som skulle ha blitt fokusert på så er det ting som skjer utenfor kamper. Slengingen er såpass upresis at du vil ende opp med å stryke med flere ganger.

Grafikken er det man kan kalle helt perfekt - i følge meg. Detaljene er i mangfold og teksturen er i høyeste klasse. Jeg må si at det er så mye som gjør den bra. Hver gang man blir introdusert til et nytt monster, så er det heseblesende grafikk som nesten punkterer synet ditt. For eksempel ''The Abominatons'' som er forkrøplede feltmadrasser som du aldri ville trodde skulle ha vært så detaljert. Stående applaus på dette.

Det som de bommer litt med er omgivelsene. Det er litt for ensporet. Jeg ville likt å se litt mer inn i et annet sted enn helvete. Du har ørkenlignende grotter, spy og huffa meg steder og ikke minst stekende hete. Det er liksom det. Ikke noe mer. Jeg ville kanskje prøvd å dratt det noe lenger, men det er kanskje litt vanskelig når hele spillet er nesten bare i helvete.

Enkelt elementer kunne produsentene ha spart seg for. Det er enkelte ting som ikke hører hjemme i spillverden. ''The Ladies of Lust'' eller Damene av lyst er et primaeksempel. De har lange tentakler som kommer rett fra underlivet. Mmmm, ekstremt deilig. I tillegg er det enkelte scener hvor det kommer små babyer utfra brystvortene til den ene bossen. Dette blir litt for drøyt og kan beskrives som direkte ekkelt

Lyden er egentlig veldig glatt og fin. Det er komponert musikk som kommer fra verdensklassen i orkestermusikk. Lyder kommer fra alle kriker og kroker i dette spillet. Jamring her og der er en kjent gest. Det som kunne ha blitt gjort er at det kunne ha vært noe mer terpet stemmeskuespill på biroller i spillet. Som for eksempel - Lucifer han selv og kona. Dante i seg selv høres helt fenomenal ut.

Lydeffektene er veldig bra og du kan høre monstre bli slaktet med et høyt brøl. Det kunne egentlig ikke vært noe bedre når det kommer til lyden i seg selv. Stemmeskuespillet er det eneste som er å klage litt på. Definitivt velkomponert bruk av musikk og lyder. Tommelen opp!

Holdbarheten er spillets akilleshæl. Uten en onlinedel så må man satse på at spillet har en god gjenspillingsverdi. Dette mekker ikke Dante's Inferno så veldig bra for å si det sånn. Jeg ville likt å se at Visceral Games hadde satset litt mer på denne biten, når du spiller spillet vil du ha lyst til å ta det opp og tenke ''Dette spillet ville jeg spille igjen siden det er et sånn spill man aldri går lei'', men sånn ble det altså ikke. Litt synd egentlig.

Hvis det er en ting som de har klart, så er det definitivt å trollbinde meg. Det viser sine kunnskaper når de leverer denne perlen for å si det sånn. Hack n' slash har nesten aldri vært så gøy. Det som er litt synd er at dette spillet blir litt for lett sammenlignet med God of War, på grunn av at spillet havner litt i ''Battlefield vs CoD''- scenario. Det blir litt den veien når to produsenter lager to fantastiske spill, som er i samme sjanger. Jeg siterer for eksempel Richard Imenes når han anmeldte God of War III i fjor ''Spillet blir litt for kjedelig siden man har spilt Dante's Inferno og alle de andre spillene''. Det er i det stadiet kan man si.

Alt i alt er dette spillet helt fantastisk. De svikter på enkelte saker som holdbarheten som burde ha vært mye sterkere, men det går fint når man leverer et spill av dette kaliber. Jeg er stolt av Visceral Games, når de klarte å levere et såpass bra spill. Igjen - tommelen opp


Historie: 9/10
Lyd: 9/10
Gameplay: 8/10
Grafikk: 10/10
Holdbarhet: 7/10
Samlet: 8/10

Samlet karakter: 7/10
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10