Super Street Fighter IV 3D Edition

Capcom gir ut Street Fighter IV for tredje gang, denne gangen til Nintendo 3DS. Holder suksesserien fortsatt mål?

Da Street Fighter IV kom ut i 2009 var et innovativt fightingspill som tok serien i en ny retning. Og da Super Street Fighter IV kom ut for rundt et år siden, falt jeg pladask for det velbalanserte gameplayet, de nye gjennomtenkte karakterene og den inspirerende historien. Tidenes beste fightingspill var blitt oppgradert. Nå er Super Street Fighter IV tilbake, og svært lite er nytt. Ingen nye karakterer, spesialangrep eller baner. Da spillet skulle komme til 3DS hadde jeg håpet på å få de nye karakterene som kommer senere i år, men nei. Ingen store nyheter.

Det skal derimot sies at Super Street Fighter gjør seg svært godt på det nye formatet. 3D-effekten er krystallklar, og grafikken er bortimot like imponerende som på konsollversjonen av spillet. Det eneste problemet som finnes grafisk, er statiske bakgrunner. På konsollversjonen er bakgrunnen på hvert brett i konstant bevegelse, og reagerer på angrep man selv gjør. På 3DS er disse dessverre blitt gjort om til stive pappfigurer som står med et fårete glis, uten å foretrekke en mine. Spesielt ille er det på en bane i Afrika, hvor det er et florerende dyreliv i bakgrunnen. Nå blir jeg kun distrahert av den tidligere sjarmerende flodhesten som står med munnen på vidt gap. Tamme bakgrunner til tross, er dette det teknisk beste jeg har sett på 3DS hittil, også med tanke på 3D-effekten.

Capcom har definitivt prøvd å utnytte potensialet i Nintendos nyeste håndholdte, noe som vises godt i dybden i spillet, bokstavlig talt. For å gi dybdesynet litt å kose seg med, har det blitt inkludert en ny modus, som flytter kameraet til rett bak skuldra på karakteren du spiller med. Det ser utvilsomt tøft ut, men dessverre er det svært klønete og ekkelt å spille på denne måten. Dette kalles "Dynamic mode", men det er svært lite dynamisk ved det. Capcom har også prøvd å utnytte touch-skjermen, og det har de klart svært godt. Den nederste skjermen deles inn i fire deler, som hver kan tilskrives en knappekombinasjon. Man kan velge mellom å spille med Lite- eller Pro-oppsett. Forskjellen er at man på Lite-oppsettet kan tilegne spesialangrep og hissige ultrakombinasjoner, mens man på Pro må gjøre disse selv. Derfor kan det fort bli litt for enkelt å spille Lite, siden man da aldri går glipp av en mulighet til å treffe med sine aller kraftigste angrep. Likevel kan det være et strategisk lurt trekk av Capcom, da dette gjør at spillet er enklere å sette seg inn i, til glede for nye fans av serien.

Selv om jeg har brukt mest tid i arkaden og puslet med historien, er det spillets nettdel som er den desidert beste. I motsetning til konsollversjonen, er den helt lagfri, og det går mye fortere å finne en match her. Lite-oppsettet herjer online, og mange blir stående i et hjørne og fyre av blå ildkuler, men når man først møter noen som er på samme nivå som en selv, kan man velge å fortsette å spille mot denne personen, selv om det er en rangert kamp. Dette gjør at spillets nettdel er betraktelig forbedret, og at det er en større spillerglede online.

Capcom har også presentert et av historiens første spill til en Nintendokonsoll, som faktisk støtter achievements. Man kan låse opp såkalte medaljer, som er de samme som achievementene og trofeene man samler på 360 og PS3. I tillegg er det lagt til noen ekstra som oppfordrer til å utforske de få nye funksjonene, som det dynamiske kameraet. Det er også mulighet for å samle figurer av karakterer i spillet. Disse kan man kjøpe med poeng man får for å spille både arcade og online, men man kan også kjøpe slike poeng med play coins, som man får når man går tur med 3DS-systemet. Man plukker ut et knippe av disse figurene, og danner et lag. Når man tar med seg systemet ut på tur, og man går forbi noen andre med Street Fighter, vil det simuleres en kamp mellom de to personenes lag. En genial liten nyvinning, og Capcom pisker ungdommen ut av sofaen.

Det er også mulig for to spillere å sloss mot hverandre, alt som trengs er to 3DS-system. Om begge har Street Fighter kan man velge mellom alle spillets karakterer, men om bare en har spillet, er begge nødt til å spille som Ryu. Akkurat dette er litt trist, men fungerer likevel som god reklame for spillet, og er som en demo-versjon. Uansett er det en genial løsning, på en av de aller største problemene når fighting-spill skal produseres til håndholdt.

Jeg langer ut knyttnever og ildkuler til alle som spør, både online, på gata, hjemme i stua og i den virtuelle arkadehallen, alltid med en remix av Street Fighter-låter som er både klein og smått harry, men som samtidig kler spillet svært godt. Hver karakters tema er tilsynelatende gjennomtenkt, og alltid svært passende. Stemmeskuespillet er også helt fantastisk, og selv om ingenting er endret fra konsollversjonen, er jeg fornøyd med lydkvaliteten som er blitt prestert også på det nye formatet. Årgammel nostalgi er gammel nok for meg.

Super Street Fighter IV: 3D Edition er ikke det spillet i serien som kommer med flest nyheter. Ei heller er det uhyre godt balansert eller noe stort og revolusjonerende. Men det er en svært god port av et helt utrolig bra spill, og selv om det kanskje er melking på høyeste plan, er det i så fall melk av ypperste kvalitet, enten skummet eller tilsatt smakstoffer av en annen verden. Det beste til 3DS hittil.

8/10
+ Ekstremt god grafikk, herlig 3D-effekt, lagfritt nettdel.
- Lite nytt, statiske bakgrunner.