Warhawk

Warhawk kom flygende fra intet en solskinnsdag i 2007, og ble fort en hit på den store og vakre spillhimmelen. Selv nå fire år senere spilles Warhawk noe aktivt på PlayStation Network, og det av svært god grunn.

Det som fort skinner i gjennom mens en spiller Warhawk er hvor stort fokus utviklerne har hatt på underholdningsfaktor og variasjon. Hver eneste runde føles ulik den før, og man kan bli sittende en hel dag og spille uten at to kamper føles like og kjedelige. I den ene runden kan du kanskje føle for å leke med miner og andre eksplosiver som vil gjøre kort prosess på innkomne kjøretøy. I neste runde vil du kanskje heller satse på flyene, selve kjernen i spillet, og fly som en ørn rundt på himmelen og gjøre dagen litt vanskeligere for fiendelaget. Heldigvis er Warhawk balansert på grensen til perfekt, så enhver spillestil har sine klare fordeler og ulemper.

Også det å spille med fokus på lagspill står sterk i Warhawk. Alle de klassiske modusene som vi forventer, er inkludert, som "alle-mot-alle" og "ta flagget", men også flere og mer originale moduser har funnet veien til spillet gjennom flere tilleggspakker. Ut ifra det moduset du spiller, kan du på flere vis være som en god lagspiller for dine maksimalt 16 medkjempere. I tillegg til de mange modusene, er det også mange baner, kjøretøy, våpen og andre duppetitter, så å finne din egen lille personlighet er slettes ikke vanskelig. Følelsen man allikevel får av å hjelpe laget føles mer tilstede og god enn i det meste annet fra samme sjanger.

Warhawk er i tillegg et vakkert spill, og har et veldig spesielt tegneserie-aktig utseende. Banene er også karakteristiske, og strekker seg fra store øyer hevet langt opp fra havet, til mindre og tørre ørkenbyer. Ofte må et av de mange kjøretøyene benyttes for å komme seg videre fra ett punkt til ett annet, og her tilbyr spillet alt fra kollektive busser til gedigne himmel-skip. Flere baner sliter uheldigvis med en ekstrem symmetri, og selv om det i alle fall blir rettferdig, føles det litt billig og kjedelig. Allikevel fremstår hver eneste bane med sin egen sjel, og underbygger alle de mulighetene en runde kan by på. Nøyaktig hvor og når spillet er lagt til forblir ukjent, med det hele virker som en ganske parallell verden i forhold til vår egen, dog litt frem i tid.

Rent spillmessig fungerer Warhawk som en god, gammel slager. Du styrer figuren din fra bak skulderen, og våpen og kjøretøy finner du spredt rundt på banene. Dette gjelder også i flymodus, hvor alle de forskjellige formene for skudd er plassert flere steder i rundt om i luften. Her kan man finne alt fra luftminer til selvstyrte raketter, og bredden og dybden på disse våpnene sier noe om fokuset på flykamper. Selv om hele dette systemet er svært gammeldags (ikke kalt Old-School i flere spill uten grunn), føles det allikevel bra, og fungerer som bare det.

Atmosfæren i spillet er på sin side uten tvil et av de største plussene. Musikken er svært fengende og passer perfekt til de intense kampene. Det store fokuset på å ha det gøy, og mer eller mindre blåse i hvem som blir dårligst og best, bidrar også sterkt til å sette smilet og gleden på plass. Lite er så morsomt som å dytte en fiendtlig stridsvogn utenfor et stup med fly, eller å krydre en jeep med tonnevis av miner for så å kjøre rett inn i fiendens base. Boom! Det beste av alt er kanskje allikevel funksjonen som gjør at du og opptil fire andre kan spille split-screen mot andre over nett. Tro meg, underholdningsverdien på akkurat dette er så høy at det eneste som vil telle i livet er å fikse seg en å spille med, og sitte med Warhawk hele dagen, kvelden og natten. Dette er god styrketrening for kinnene!

Warhawk har dessverre noen flauser, som ikke akkurat setter en demper på selve underholdningen, men mer på produktet sett under ett. Det er for det første ingen enspillerdel i Warhawk, men det har heldigvis kommet en opplæringsdel nå i etterkant. Meny-systemet er også direkte fælt, og ser ut som om lag en dags arbeid. Men bak utseende skinner det heldigvis en veldig stor og kompleks meny, med muligheten til blant annet å velge server selv ut ifra bane, modus, ping, antall spillere og andre innstillinger. Dette er noe undertegnede savner sterkt fra dagens spill!

Warhawk er ikke uten sine flauser, men de blir som dråper i Atlanterhavet når du først er i gang med spillingen. Warhawk tilfører heller ikke mye nytt til sjangeren, men heller gjeninnfører mye av det som mange av oss vokste opp med. I dagens spillsamfunn handler det bare om innovasjon og å være best i alt, og det er i den sammenheng at Warhawk føles så, vel, friskt. Hadde dette spillet vært et maleri, hadde "Mona Lisa" og "Skrik" sunket stort i verdi! Nå er det bare å se fremover mot Starhawk!
Gameplay: 9

Grafikk: 8

Holdbarhet: 10

Atmosfære: 9

Brukervennlig: 8

Lyd: 7
_______________________________________________________
Totalt: 87/100 - En klassiker uten like, og et must for dem som verdsetter god, gammeldags underholdning!