Red Dead Redemption

John Marstons eventyr satt mot slutten av den ville vesten hadde stort potensiale og hype, men levde det opp til forventningene?

Tittel: Red Dead Redemption
Format: PlayStation 3 (testet), Xbox 360
Utvikler: Rockstar San Diego
Utgiver: Rockstar Games
Alder: 18

Den ville vesten er en utrolig interessant tidsperiode. Den var like vill som den høres ut som, og folk var enten lovbrytere som levde av å rane butikker, drikke whiskey og ha seg med prostituerte, sheriffer som gjorde det beste de kunne for å beskytte byen sin, eller uskyldige bønder som prøvde å leve et vanskelig liv på gården sin. Istedet for biler var hester det beste transportmiddelet, og isteden for maskingeværer og nymotens militærvåpen brukte de seksløpere og rifler.

Red Dead Redemption tar plass mot slutten av den ville vesten. Året er 1911, og teknologiens tidsalder begynner å gripe inn. Simple biler er på plass, og toget har blitt funnet opp. På et av togene møter du John Marston, en mann med en vond fortid. Han var tidligere en lovbryter, men etter å ha blitt forrådt av mennene han kalte venner, gifter han seg, får et barn og starter en gård. John gjør det beste han kan for å legge den voldelige fortiden bak seg, men det viser seg å være vanskelig da familien hans blir kidnappet av den amerikanske regjeringen. Han får aldri se dem igjen før han har plukket opp pistolene en siste gang, tatt på den tøffeste hatten og dratt ut i delen av Amerika som fremdeles er vill og øde. Oppdraget hans? Ta livet av alle de tidligere gjengmedlemmene hans, noe som viser seg å være lettere sagt enn gjort.

Grunnen til at historien er så utrolig effektiv og involverende i Red Dead Redemption er mest på grunn av det fantastiske rollegalleriet. John Marston er en utrolig sympatisk og godt utviklet hovedkarakter, som du virkelig får følelser for og bryr deg om. Det er tydelig at han sliter med å komme over fortiden sin, men han er samtidig en hyggelig og trivelig person. Men likevel kan han fyre seg opp, og han nøler ikke med å true folk på livet hvis de ikke hjelper han. Alt i alt er John Marston en av de beste rollekarakterene i et spill, noensinne. Men det stopper ikke der! Alle karakterene her oser av liv, varierende personlighet, og gode stemmer. Du har for eksempel Bonnie MacFarlane en vennlig og koselig eier av en stor gård, Irish, en fordrukken våpenlanger fra (gjett tre ganger) Irland, Seth, en slitt og ensom person med en skrue løs i hodet, som får glede av å grave opp og bli venn med døde lik. Dette er bare et fåtall av de utrolig mange flotte karakterene du møter i den levende og pustende verdenen I Red Dead Redemption.

Og når jeg snakker om verdenen i dette spillet, er det ikke ord for hvor mye jeg elsker den. Dette er den beste åpne verden i et spill noensinne, hands down. Bedre enn Cyrodiil i Oblivion, bedre enn The Capital Wasteland fra Fallout 3, bedre enn alt. Det tar ikke bare plass I Amerika, men du kommer til å bruke mye av tiden din I Mexico også. Jeg har aldri fått så mye glede av å bare ta en hest og ri rundt på prærien før, det er en unik opplevelse. Enten det er fordi du vil nyte solnedgangen, eller jakte på dyr, eller hva du enn vil, så vil du kose deg mens du gjør det. Og prærien er så full av liv! Enten det er alle de varierte dyrene som løper rundt, eller det gjelder fremmede personer som ber deg om hjelp til alskens ting. Enten om du må drepe en raner, redde sheriffer med å jakte ned en lovbryter eller noe annet. Og den største gleden jeg har funnet med denne verdenen er kanskje skillet mellom Amerika og Mexico. Mexico er mer solfylt, og du har kaktuser og store klipper. Og ikke bare det, men de tilfeldige personene du møter rundt omkring snakker faktisk meksikansk! Og de fleste personene har særegne dialekter, noe som gjør autensiteten veldig høy.

Selvfølgelig er det mye mer å gjøre i Red Dead Redemption hvis du vil ta en liten pause fra hovedhistorien. Du kan gjøre mange forskjellige aktiviteter, som for eksempel spille en runde poker, 5-finger fillet, jakte ned en dusør, utfordre en person til en duell...mulighetene er så godt som uendelige. Du har også et godt utvalg av sidehistorier og gjøre. Personene som gir deg disse oppdragene går under fellesnavnet "Strangers" og felles for dem er at de trenger din hjelp, alle sammen. Et Stranger-oppdrag kan noen ganger bli gjort på ti minutter, men de aller fleste tar flere timer, og er også fler-delte. Disse oppdragene er utrolig morsomme å gjøre, fordi de er såpass varierte. Du har alltid noe å gjøre I Red Dead Redemption, rett og slett.

Men nok om muligheter og verdenen, hvordan er du faktisk spiller? Red Dead Redemption er et actionspill fremfor alt, og John Marston er absolutt ikke redd for å ta et liv. Du har en god del våpen og bruke, som rifler, repetergeværer, pumpehagler, revolvere og pistoler. Ved hjelp av et godt siktesystem er det en fryd å drepe fiendene dine i spillet, og du slipper skyldfølelsen mange folk for etterpå I virkeligheten. Red Dead Redemption benytter seg også av et smart dekningsystem, hvor du kan gjemme deg bak alt passelig, og beskytte deg fra alle skuddene som er rettet mot deg, og poppe opp og fyre av et skudd. Det funker veldig godt. Det er litt vanskeligere å kjempe på hesteryggen, men heldigvis har du "Dead Eye" modusen til bruk. Dead Eye lar deg gå I slow-motion, velge hvilke fiender du vil skyte, og hvor, og presse en knapp. Raskere enn du kan si "skyt" plaffer John Marston ned alle målene. Uansett hvor mange mål du har satt deg, vil du gå seirende ut av en kamp ved hjelp av Dead Eye. Utskytningene i Red Dead Redemption er intense, underholdende og godt satt sammen, og jeg elsker det.

Hvordan innbyggerne i Amerika og Mexico ser på deg avhenger av hvor populær du er, også kalt "Honour". Din Honour-status går opp hvis du hjelper fremmede, fanger dusører levende ved hjelp av en lasso og generelt være en snill person. Men hvis du ikke liker at John Marson er snill og hjelpsom, så er det også mulig å bli en lovbryter på nytt. Drep en innbygger, og du blir ettersøkt. Enten det er sheriffer eller dusørjegere, du får sjelden stillhet hvis du blir jaktet på. Desto mer faenskap du gjør, jo større er dusøren din. Ettersom du fullfører historie-relaterte oppdrag, blir du mer kjent, og flere folk kan navnet ditt. Noen kan til og med tro at de kan trekke seksløperen raskere enn deg, og utfordrer til spennende og nervepirrende oppgjør på åpen gate.

Til og med et mesterverk som Red Dead Redemption er ikke uten sine frustrerende deler. Mange oppdrag går ut på å ri eller sitte på sammen med forskjellige folk til en destinasjon. Disse delene av spillet tar litt for lang tid, og ved unntak av et par, syntes jeg dette ble litt for stille. I tillegg syntes jeg det var utrolig rart at John Marston ikke kunne svømme. Han kan vasse så vidt det er i elver, men gå litt uti vannet, og du drukner på under et sekund. Det ser helt latterlig ut. Og det er noen dyr Rockstar kunne valgt å kutte vekk. Primaeksempelet er pumaene, spillets mest irriterende del. Det er nesten umulig å se dem, og de er sinnsykt raske. Mens du rir stille for deg selv ute på prærien, og aner fred og ingen fare, kommer den fra ingensteder og dreper hesten din på et blunk. Hvis du er heldig klarer du å plukke opp våpenet ditt, gå inn i Dead Eye og skyte et par kuler inn i skallen på den, men det er sjelden. Du dør av enten ett eller to angrep fra pumaen, og hver gang er like frustrerende.

Det visuelle i Red Dead Redemption er på høyde med grafikkbeist som Uncharted 2: Among Thieves og God of War III. Selv om ansiktsutrykk kunne vært mye bedre, så er alt annet perfekt. Det spiller på stemningen og selve opplevelsen; ville vesten kunne ikke sett bedre ut. Verdenen er variert, været likeså, og de forskjellige byene er godt designet og passer inn. Jeg la også merke til fotsporene etter hestenes føtter på bakken, som er der permanent. Totalinntrykket er helt fantastisk, og Red Dead Redemption ser vanvittig bra ut, kort sagt.

Lydbildet er enda bedre. Red Dead Redemption er igjen på høyde med de beste med tanke på musikk, og stemmeskuespillet. John Marston sin stemme slår deg som vennlig med en gang, men når Marston først blir sur, da blir han det. Inntrykket er enda kraftigere ved hjelp av den herlige stemmen, og bare perfekterer den allerede perfekte hovedperson. Som jeg nevnte tidligere, så har nesten alle karakterer sin egen, unike dialekt, og alt sammen høres flott ut. Musikken er blant det beste jeg har hørt, sammen med The Elder Scrolls IV: Oblivion, Donkey Kong Country 2 og Shadow of the Colossus. Du finner alt fra rolige og stille toner, som setter stemningen enda høyere, eller raske og litt tyngre musikk når du er midt i en utskytning. Hver låt passer perfekt til enhver situasjon, og jeg har ikke ord for hvor mye det funker.

Konklusjonen min er at Red Dead Redemption er en usedvanlig sterk spillopplevelse. Når jeg kaller dette et mesterverk underdriver jeg. Dette spilles må du oppleve for deg selv, så du virkelig skjønner hvor imponerende dette faktisk er. En av de beste historiene jeg har vært borti, et velfungerende kampsystem, nærmere 30 timer med innhold, masse å gjøre, en levende verden, autensitet, velutviklede karakterer, syk grafikk, godt lydspor og med et stort øye for detaljer. Listen bare fortsetter. Om tjue år vil folk minnes den ville vesten ved å dele deres beste opplevelser fra John Marston's mørke, voksne eventyr. Om du fremdeles ikke har spilt dette, aner du ikke hva du går glipp av. Kjøp spillet, ta på deg en ekte cowboyhatt, putt et strå i munnen, si "yee-haaw!" før du kaster deg inn Amerika på tidlig 1900-tallet. Den ville vesten venter.

PLUSS

Alt sammen, rett og slett. Red Dead Redemption er en nærmest perfekt opplevelse.

MINUS

Puma-angrep, transport sekvensene, hvorfor er John Marston redd for vann?

Grafikk: 9
Gameplay: 10
Lyd: 10
Holdbarhet: 10

10/10 - En av de sterkeste spillopplevelsene noensinne.