Infamous 2

Da utviklerstudioet Sucker Punch valgte å legge Sly-serien på hylla var mange nysgjerrige på hva nytt de ville dra ut av hatten. Det skulle vise seg å være inFamous, et originalt superheltkonsept som ikke var redd for å gå nye veier, og som virkelig imponerte undertegnede. Oppfølgeren tar et skritt videre og de renommerte utviklerne legger ikke skjul på at dette er en helt ny opplevelse.

I inFamous 2 blir vi nok en gang kjent med Cole MacGrath, som allerede i forgjengeren pådro seg et kraftig anfall av superkrefter; han kan manipulere og kontrollere elektrisitet slik han selv vil, noe som kommer godt med i kampen mot ondskap, som til stadighet melder sin tilstedeværelse. inFamous 2 plukker opp trådene der det første spillet sluttet. Cole har nettopp fått høre en profeti som peker han ut som menneskehetens siste håp. Et monster, bedre kjent som "The Beast", nærmer seg med stormskritt, og Cole ser seg nødt til å forlate hjembyen for å forberede seg på det skjebnebestemte møtet.

Ting går derimot ikke som planlagt og "The Beast" blir, noe overraskende, introdusert det sekundet spilleren tar over styringen. I inFamous 2 er det sjelden rom for dikkedarer, og dette er bare ett av de tilfellene hvor spillets historieformidling presser handlingen framover, og bryter med konvensjoner etablert av dagens medier.

Etter møtet med "The Beast" blir Cole tvunget til å flykte til New Marais for å utvikle kreftene sine. Som sin forløper er inFamous 2 et sandkassespill som lar spilleren fritt bevege seg rundt i de fungerende bydelene og gjøre oppdrag i eget tempo. Som om ikke Coles elektriske superkrefter var nok er han også en kløpper i parkour; det er nærmest som om han suges mot avsatser han kan ta tak i og det å klatre opp en bygning er null stress. Etter hvert som man kommer lenger i spillet låser man også opp nye krefter som hjelper en å komme raskere rundt, og i forhold til andre sandkassespill er transportetappene fra A til B pur underholdning i inFamous 2. Følelsen man får av å sveve tretti meter opp i lufta fra en strømledning, for så å utføre et dykk mot bakken er fantastisk.

På denne måten nærmest spretter man rundt i den store byen. New Marais skiller seg drastisk fra den vi ble kjent med i forgjengeren, som kort sagt var ganske grå og kjedelig. Denne gangen har utviklerne klart å legge til mer variasjon i bydesignet, og alt i alt er det flere ting å se på og utforske. Byen er levende og realistisk, men fremdeles føles omgivelsene rett og slett litt blasse. Det hjelper heller ikke at de sivile som beveger seg rundt i gatene alle ser ut som de er i slekt, og enhver gjør sitt beste for å irritere vettet av deg; oftest ved å løpe inn i skuddlinjen, og den sikre død, samtidig som de skriker og bærer seg.

Situasjonen i New Marais er nemlig ikke helt på topp, og ved ankomst møter man straks den lokale mobben, bestående av muterte monstre, bondeknøler med våpen og issoldater fra Afrika. Dette er spillets fiender og disse må bekjempes med Coles store og varierte våpenarsenal. Han kan forme elektrisitet i hendene sine og deretter slynge ut elektriske stråler, granater, raketter og alt derimellom. Kampene preges av fabelaktige effekter og strålende animasjoner, men når man for ente gang møter på en gruppe fiender innser man at hver skuddveksling er lik og man finner heller en omvei. Spillets mange kamper føles plutselig repetitive, og utfordrende av helt feil grunner, nemlig det faktum at fiendene ofte klynger seg på deg i hopetall.

En fellesting for de forskjellige fiendegruppene er at de alle ledes av en maktgal skurk som hevder han får ordre rett fra Gud, og som også fungerer som "hovedslemmingen" i spillet. Denne delen av historien føles veldig klisjéfylt og uoriginal, men de delene som pakker den inn kommer desto bedre ut av det. Forholdene som bygges mellom hovedpersonene føles virkelige, og dette underbygges av et fabelaktig karakterdesign og solid stemmeskuespill som utklasser alt forgjengeren presenterte. Eksempelvis har den tidligere svært anonyme Cole fått en helrenovering i inFamous 2, og selv om mange, inkludert meg selv var skeptiske til forandringene i begynnelsen, føler jeg at den nye Cole passer enda bedre i rollen som superhelt.

Tegneseriestilen er noe som preger spillet som helhet, og spesielt karakterene kunne passet rett inn i noe kreert av Marvel. Det eneste skillet er at inFamous 2s figurer føles mer realistiske; kapper, masker, drakter og trikoter finnes ikke. Man tar kontroll over en ekte person, en superhelt som går sine egne veier og må ta avgjørende valg for å overleve. Som et resultat føles Cole og de andre hovedpersonene desto mer unike, og spilleren dras inn i handlingen.

Spilleren har nemlig en viss kontroll over handlingsforløpet, og selv om historien har en stram regi kan to unike gjennomspillinger gi vidt forskjellige resultater. Karma-systemet, som spilte en stor rolle i det første inFamous, har blitt forbedret og spilleren stilles gjentatte ganger overfor valg som får store konsekvenser for spillets gang. Fargen på Coles krefter, hvilke oppdrag man kan utføre og til og med spillets avslutning varierer drastisk i de to forskjellige versjonene av inFamous 2. Alt ettersom man velger å bruke kreftene sine til gode gjerninger eller generell faenskap kan spillopplevelsen i seg selv endres, og dette gjør det nærmest til et must å fullføre historien minst to ganger for å få med seg alt spillet har å by på.

Og det er ikke rent lite man får servert heller. Historiedelen og de mange sideoppdragene man har tilgang på varer i godt over ti timer, og ganger man hele sulamitten med de to gjennomspillingene får man godt over tjuefem timer med knallgod underholdning. Som om ikke dette var nok har utviklerne valgt å inkludere muligheten til å lage egne oppdrag, eller, om man ikke føler seg spesielt kreativ, bare nyte andres kreasjoner.

inFamous 2 hadde mye å leve opp til og jeg føler at Sucker Punch leverer varene nok en gang; spillet lykkes med å gi serien sin egen identitet og med sin(e) engasjerende historie(er) og underholdende gameplay får man en opplevelse som bare varer og varer, lenge etter at rulleteksten har rullet sin vei.

Karakterer:
Underholdningsverdi: 9
Grafikk: 8
Lyd: 8
Gameplay: 9

Totalt: 9/10 - inFamous 2 bygger på alt forgjengeren hadde å by på og leverer et underholdende, langvarig, og ikke minst svært engasjerende eventyr.