Super Mario Galaxy 2

Super Mario Galaxy 2
Før jeg begynner denne anmeldelsen vil jeg gjerne si noe.
Dette spillet er hele grunnen til at jeg kjøpte en Wii, jeg hadde altså mildt sagt skyhøye forventninger til Super Mario Galaxy 2. Og jeg kan konstantere at aldri før har det hvert så gøy å fly igjennom galaksen iført rørleggerdrakt.

Atter en gang har Prinsesse Peach blitt kidnappet (SJOKK!), og atter en gang må Mario redde dagen. Alt er som vanlig med andre ord.
Denne gangen er dog Bowser 100 meter høy og han røver prinsessen med til senteret av universet. Heldigvis får Mario hjelp av en gjeng med Lumaer (Klumpete, hyggelige vesner med sans for ordspill).
Og vips så er katt og mus leken i gang.
Mario-spillene har alltid hvert bygd på grunnlag av to ting: Plettfritt Gameplay og kreative nivåer. Super Mario Galaxy 2 tar denne formelen helt ut og resultatet er ikke annet enn fantastisk.
Men jeg skal rygge litt tilbake å forklare akkurat hvorfor Super Mario Galaxy 2 er et mesterverk.

Som sagt har Super Mario spillene alltid hatt sylskarpe kontroller, noe som også er tilfele denne gangen også. Kontrollene vil være kjente for alle som har spilt et tidligere Mario-spill. Ditt fremste våpen er fortsatt Mario`s spenstige føtter, men denne gangen har Mario fått evnen til å snurre, samt skyte ut stjernebiter. Begge disse funksjonene tar i bruk Wii- kontrollen, og jeg ble overakset over hvor naturlig dette fant seg. På et par sekunder kan man ri på en enorm fugl, skli nedover en sandbane eller bruke en av Mario`s mange drakter. Uten at noenting føles malplassert eller påtrengt.
Man kan også spille co-op, da kan spiller nummer to samle in og skyte ut stjernebiter for å hjelpe den andre spilleren.
Yoshi gjør også sin inntreden, og som alt annet i spillet er det utrolig underholdene å ri på den sultne krabaten.

Visuelt sett er Super Mario Galaxy 2 en nytelse. Det er et av de penere Wii spillene, og fargebruken er faktisk den beste jeg har sett i noe spill. Med det sagt hender det at det dukker opp et par dårlige teksturer eller lignende, men dette er tross alt et Wii-spill vi snakker om.
Musikken er for det meste gamle toner fra tidligere Mario-spill, men noen av sangene har blitt remixet og forandret på.
Stemmeskuespillet er fraværende, istedenfor lager karakterene forskjellige lyder når de snakker. Lydbildet er faktisk nesten perfekt med unntak av den irriterende pipelyden som dukker opp når helsen er lav.

Alt det ovenfor er vel og bra, men det som gjør dette spillet unikt er i bunn og grunn designet. Hver planet er unik, og sjelden har jeg følt slik glede av å utforske områder, hoppe mellom plattformer og bekjempe fiender. Det er 6 Galakser som alle inneholder en hel del planeter, hver planet har 1-2 stjerner samt noen har skjulte stjerner og prankster kometer.

De skulte stjernene er dessverre ikke så underholdene å finne, de går som oftest ut på og bruke en god stund på å samle inn noen mynter, noe som ikke er så gøy men mer småirriterende. Dermed blir dette den eneste prikken på Galaxy 2 sitt design.
Jeg vet ikke hvor lang tid jeg brukte på å spille gjennom Galaxy 2, men jeg vil tro jeg brukte litt over 10 timer (En stund lengre hvis du samler alle stjernene). Samt at spillet har plenty gjennspillingsverdi.

DOM:
+ Alt
- Irriterende pipelyd, skulte stjerner

Super Mario Galaxy 2 er et enestående spill, og hvis du har et Wii så er dette et må-ha spill. Galaxy 2 er for min del definisjonen av underholding og framstår for meg som årets spill 2010. Ikke siden Super Mario 64 har jeg hatt det så gøy med den Italienske rørleggeren.

10/10: Mario har gjort det igjen!