Mass Effect

Er begynnelsen så viktig?
Det er altid viktig med en god begynnelse på en trilogi for å fenge massene til de senere kapitelene, men ingen virker å ha gjort det så gjennomført som Bioware har gjort med Mass Effect. Istedet for å ha laget en ok begynnelse, bare for å glede oss til neste kapittel, har de satt inn alt av sitt personale og sin energi i dette mesterverket, for å få det så stramt som overhode mulig. Når Bioware først får det til (Som de 80 % av gangene gjør), så får de fram en helt utrolig følelse for den som spiller spillet deres. Man føler seg som den "ene", den personen som kan utrette noe stort. Men samtidig må man gjøre seg fortjent til denne æren ved å gjøre oppdrag som kan være avgjørende for hele galaksen.

Mass Effect sa du?
Mass Effect er et romepos satt i vår melkegalakse år 2183, og som er et fantasifullt univers fylt med alskens av vesener, der i blant mennesker. Vi mennesker er ikke like framtredende som du kanskje tror, vi er heller av lavere rang enn flere av rasene som sitter høyest i setet. Det er nemlig en samling av raser, "the council", som bestemmer det meste i denne delen av galaksen som du får utforske i Mass Effect. Mennesker har i lang tid prøvd å få en mer verdig plass mellom alle rasene, men har ødelagt mye av førsteinntrykket ved å være for forlangende. Men ikke alle vesenene blant rasene hater oss, noen vil hjelpe oss til å få høyere status gjennom å få en menneskelig "Specter". "Specter" er rett og slett "the Councils" høyre hånd. De er toppagenter som må ta vanskelige valg som kan ha stor betydning for mange, eller kanskje hele universet.

SSV Normandy, et "Alliance Human Vessel" skip kjører gjennom galaksen. Captain Anderson er høystrangerte på skipet, og bestemmer over mannskapet. Hans høyre hånd, Commander Shepard, får melding fra Anderson om et møte med en viktig person. Uvitende får Commander Shepard meldingen om at han blir påaktet av en "specter", for å se om menneskene er klare til å ta nok noen steg oppover mot skyene. Han får et oppdrag på planeten "Eden Prime" der han skal bli iaktatt, men noe går galt før de i det hele tatt får satt i gang. Noe har gått til krig mot planeten, og det eneste vi får se er et gigantisk skip som blåser ting til filler. Oppdraget ble noe mer komplisert enn det så ut som.

Valgene dine kan påvirke historien
På Shepards reise gjennom galaksen får vi møte spennende karakterer av ulike raser vi kan både verve og snakke med, med hjelp av et dialoghjul der vi kan velge mellom hva vi ønsker å si. Ofte har man 3 valgmuligheter. Gjerne om man vil være hyggelig, nøytral eller slem, eller er enig eller uenig. Hva du skal si er allerede bestemt, men likevel så er det ekstremt tilfredsstillende å få velge hva som blir sagt, og at det faktisk kan påvirke den du snakker med, enten på godt eller vondt. Eller så kan det ha større betydning. Skal du slippe ut en rase som kan være potensielt farlig for samfunnet, eller skal du utslette den? Du vet ikke om den faktisk vil gjøre skade i det hele tatt, men om den gjør det så kan det ha mye å si for tusener av liv. Valget er åpent, og det er ditt. Det kan også ha betydning for Mass Effect 2 og Mass Effect 3, ettersom de valgene du foretar deg i det første spillet, følger deg gjennom hele serien.

Utforskning er en sann fryd
Dette spillet kan kalles et åpent action-rollespill, fordi Shepard kan dra hvor han vil med SSV Normandy. Du åpner galakse-kartet, og har en hel verden foran dine føtter. Han kan besøke de planetene han vil, og utforske de grønn. Dette er mye av sjarmen ved det første spillet i serien. Rundt på planetene kjører du med en liten månebil, en "Mako". Enkelte klager over styringen til "Makoen", men dette er en smakssak. Kanskje finner du noen sideoppdrag på veien og. Bare dumt at så mange av de "uviktige" sideoppdragene har så lite ved seg. Ofte er de repetitive og har ikke noe å si for deg. Så det kan enkelte ganger være slitsomt å gjøre små oppdrag. Noen fornøyelige er det da, spesielt de der det er spennende dialogvalg.

Perfekt balanse mellom actionsspill og rollespill
Da spillet spilles som en blanding av et actionspill og et rollespill, er det mye mer hektisk enn et vanlig tradisjonelt rollespill. Fiendene tåler mindre, men du tåler ikke særlig selv. Det er ikke så mye du må fikle med for å gjøre deg klar til kamp, men noe er det enda. Du kan for eksempel oppgradere alt av rustningsdeler til våpen, og du kan bestemme effekten på granater og ammunisjon. Ja, dette er et skytespill. Ettersom det foregår i 2183, bruker alle skytevåpen. Våpnene du kan velge mellom er et slags automatgevær, rifle, hagle og pistol. Jeg kunne ha ønsket meg et større utvalg av våpner, men ettersom det finnes flere av disse slagene, er det nokj å samle på. Jeg har kanskje ikke nevnt at det finnes et "ryggsekk" system, akkurat som de gamle rollespillene. Det er litt vanskelig å navigere seg i denne ryggsekken, så den kan sies å være litt for avansert for mange. Et stort problem er også at du går å samler opp utstyr over alt, men plutselig sier det stopp. Du har nemlig ikke uendelig med plass i denne ryggsekken, og når du også skal gå å drasse på hva de andre i gruppa de skal ha på seg osv, så blir det alt for lite plass. Og sletting av utstyr er horribelt, og tar altfor lang tid for sitt eget beste. Prøv og bare ta med deg det du mener er viktig.

Du kan ha med deg to fra gruppa di til enhver tid, som har forskjellige evner. Det er ikke bare skytevåpen i Mass Effect. Man kan bruke en såkalt "biotisk" evne, som gjør at du kan skyve og dytte fiender i alskens av retninger, og det er ekstremt skadelig. Kaste fiender opp i været er også en mulighet. For den som ønsker å være mer på den tekniske siden, er det en class du kan velge som låser opp kister og saboterer for fiendtlige roboter, alt som ikke er kjøtt og blod. Så det er opp til deg hvordan du legger opp til kampene. Det er mange dødelige komboer å bruke. Spillet fungerer perfekt som blanding av actionspill og rollespill.

Teknisk slark, men design på topp!
Det tekniske er ikke alltid helt på greip i dette spillet. Du kan finne teksturer som popper opp midt i den episke "cut-scenen" du kanskje befinner deg i. Dette kan være litt plagsomt, og ødelegger litt for innlevelsen. Heldigvis er designet et plaster på såret for de kresne. Det er et helt fantastisk design, med mange futuristiske vrier og vendinger. Jeg ville gjerne ha bodd sånn som de gjør i spillet. Stilrent og flott. Ikke alle steder vel og merke. Der hvor det er fint, finnes det også skyggesider. "The Council" har sitt hovedkvarter på den flyvende mekaniske planeten "The Citadel". Her finner du blant annet flyvende biler, strippeklubb, neonlys, høy security og alskens av flott arkitektur. Dette er bare en av flere steder du kan besøke i spillet. Og de alle har sin egen ""look". Atmosfæren og all interaktiviteten i Mass Effect er så sterk at du nærmest blir forhekset gjennom tv-skjermen.

Imponerende stemmeskuespill
Jeg aner ikke hvor mange som har spilt inn sin stemme til de forskjellige karakterene i Mass Effect, men man kan tro flere 100-talls har gjort det. Og når Seth Green spiller den nokså høy på pæra mannen Joker, som er pilot på SSV Normandy, så vet du at det er ikke amatører som gir inn sin stemme. Humor er det og, faktisk veldig voksen humor. Når du ikke trodde at det var nok, så har komponisten Jack Wall, med hjelp av Sam Hullick, laget pompøs rommusikk, perfekt til dette rom-eposet.

Lange lastetider
Det er ikke så mye å trekke ned spillet for. Det svakeste var som sagt teknikken; det at teksturer popper opp. Lange lastetider trekker noe ned, men ikke nok til at dette ikke kan kalles et mesterverk. Dette er et moderne mesterverk uten like. Jeg liker at de enkelte ganger kamuflerer lange lastetider med heiser, sånn at du slipper å se et "loading-screen".

Klassikkerstatus
Alt i alt er dette et spill du er nødt til å få med deg. Dette var starten for de mange og nå veldig populære action-rollespillene. Du får ikke bare et solid skytespill med rpg-elementer, men du får også en historie av verdensklasse. En av de mest voksne og moderne historiene du kan finne blant spill. Ikke gå glipp av dette, og få med deg de to andre kapittlene av Shepards eventyr.

Positive sider: Kraftig design, sterkt persongalleri, fantastisk romepos, utforskning er gøy, dialoghjulet, fungerer godt som en blanding mellom et rollespill og et actionspill, pompøs musikk

Negative sider: Lange lastetider, flere teksturer laster inn for sent, mange av sideoppdragene er middelmådige og ligner på hverandre, innendørsområder kan være repetive, noen kan finne "ryggsekk" systemet noe for avansert, sletting av våpen og utstyr