Amnesia: The Dark Descent

Aldri igjen og aldri mer. Aldri aldri aldri aldri aldri aldri aldri kommer jeg til å spille dette spillet igjen. Certified masochists only!

Du er nødt til å ha nerver av stål for å spille gjennom dette geniale skrekkspillet uten å trykke på esc. Jeg er en ivrig benytter av snus, og har derimot ikke disse nervene. Men etter å ha blitt fanget av spillets makabre sjarm, og blodige historie, presser jeg meg selv videre. Dette spillet har måter å få deg til å tisse i buksa, som du ikke visste eksisterte. Dette spillet krever bleie og svisker.

Spillet har ingen cut-scenes, og gir deg på den vakre måten ingen pauser. Amnesia begynner med at du i korte innblikk kaver deg fremover på innsiden av et slott, og prøver hardt å huske navnet ditt. Daniel. Spillet gir deg storyline informasjon i notater og dagboksider som ligger over hele slottet, men også i form av flashbacks. Det første notatet forteller deg at du har en skygge som jakter på deg, og at du må drepe Alexander. I frykt av at alt jeg har å si er saftig spoilerinformasjon, stopper vi der.

Etter hvert er han ved sitt fulle jeg, og du begynner din nedstigning fylt med enhjørninger og regnbuer. Dine første tanker som stolt skrekkspill-fanatiker vil nok være "ooh, dører som blåses opp, pøh". Min stolte første manøver var å observere de luksuriøse malerstrøkene på innsiden av et skap i 2 minutter, før jeg sakte men sikkert fant veien til koselige feriesteder som "Storage", "Dungeon", "Morgue", "Sewers", etc. Uansett om du da er denne "ingen spill i verden klarer å skremme meg", vil jeg da at du skal holde munn til du har spilt Amnesia.

Du har ingen verdens tingeling å forsvare deg med i Amnesia, og du vil etter hvert drømme at Daniel har de samme alternativene som Solid Snake. Slik er det altså ikke i et FPS-Survival-Horror-spill. Du har crouch, skygger, dører, og skap til å hjelpe deg. Du kan også gjøre et nobelt forsøk på å kaste literatur på disse skapningene som har lyst til å gi deg en stor klem, men jeg frykter for at de er analfabeter, og hisser seg dermed muligens opp over saken.

Du vandrer også rundt i det totale mørke, var det ikke for dine dyrebare fyrstikker og din dyrebare lampe, som såklart ikke går på lampeolje. Mørke du går mot blandet med lydene av ren og skjær ondskap kan forårsake at du ender opp på et sinnsykehus, men det er ikke før noen river i stykker døren du skal ut at du vil oppleve varme bløte tillegg til stolen din.

Storymessig synes jeg det vakre med Amnesia kommer til syne når du skal samle 6 stykker av en orb, og må innom 6 torturkammer. Vakre små historier, og sursøte middelalderske metoder.

Om du så velger å spille dette mesterverket trass mine bekymringer om din private renslighet, vil jeg tvinge deg til å lese notatene for å få med deg historien. Det gjør spillet til så mye mer. Hyggelig diarè til dere alle!