Tron: Evolution
Jeg er vel kanskje den eneste på min alder som faktisk har sett begge Tron filmene og likt dem. Dermed fristet det faktisk å kjøpe det nye Tron spillet, særlig siden det lovte å binne sammen de to filmene samt fortelle en ny historie. Men klarer Tron og heve seg over det vanlige lisensspill nivået?
Som sagt skal Evolution binde sammen handlingen mellom de to filmene, samt svare på en rekke spørsmål vi ikke en gang viste vi lurte på. De første minuttene av spillet følte jeg meg rett å slett som et stort spørsmålstegn. Jeg viste ikke (Husket ikke?) hva halvparten av det de snakket om var. Det må dog nevnes at historien løser seg opp og blir litt mer spennende etter et par timer, men med mindre du er en hardcore Tron-fan vil nokk ikke interessere deg.
Dialogen skiller seg ikke ut spesielt selv om stemmeskuespillet er godt over gjennomsnittet. Det hjelper heller ikke at karakteren din er en stum, ansiktsløs og handlingsløs fyr som du ikke har noe som helst forhold til.
En av mine største frykter før jeg spilte spillet var kontrollene. De som har sett Tron filmene kan vel tenke seg at det er vanskelig og lage et realt actionspill i Tron-universet. Men utviklerne har faktisk gjort en god jobb uten å fjerne Tron-følelsen.
Kampene er for eksempel mye raskere enn de i filmene og du må ofte kjempe med store grupper fiender på en gang. Du kan bruke langdistanseangrep ved å kaste disken din eller nærkampangrep, førstnevnte fungerer best, men ultimalt resultat fås ved å kombinere de to. Det er et enkelt system som i bunn og grunn er ganske underholdene. Du samler inn XP og kan oppdragere minnet til karakteren din for å få nye evner eller forbedre gamle.
Problemene kommer når fiender med svake punkt blir introdusert, du har fire disker og ørten forskjellige spesialangrep og når du da må bruke ET av de på EN bestemt fiende kan det bli litt forvirrende (Særlig siden alle fiendene ser like ut).
Det andre hovedspillelementet er din karakter sine parkourmoves, du kan hoppe, sprette og veggspringe gjennom store deler av GRIDèn. Kontrollene her er ikke like finslipt som Prince of Persia eller Assasins Creed, men hvis du har spilt et av de nevnte spillene tidligere vil du nokk fort komme inn i det. Vanskelighetsgraden er heller ikke lett å bli klok på. I det ene øyeblikket hopper du rundt som selveste Faith på en god dag, mens et øyeblikk senere strever du med å millimeterpresisere et hopp.
Det finnes også noen spredde sekvenser der du må ta kontroll over lysmotorsykkelen eller en tanks, dette høres kanskje gøy ut men også her er det blanda drops.
Lyssykkelen sine stive kontroller blir reddet av omgivelsene og fartsfølelsen rundt deg.
Så var det tankssekvensene da... de forferdelige tankssekvensene. Plutselig blir kontrollene like treig som en snegle som sitter fast i en limpøl. Ikke er det gøy å skyte løs på fiender eller andre tankser heller, heldigvis er disse sekvensene få og korte.
Visuelt framstår evolution først som imponerende. Omgivelsene minner om de fra filmene, karakterene ser bra ut både i kuttsekvenser og ellers og animasjonene er naturtro. Men etter å ha spilt spillet i et par timer blir omgivelsene veldig repeterende, det hender at fargene bytter fra blå til grønn eller svart, men oppbyggingen samt strukturer føles veldig like.
Som sagt er kuttsekvensene vakre, karakterene ligner seg selv og leppesynkroniseringen er relativ grei.
Stemmeskuespillet inneholder mange av de originale stemmene fra filmene, og lydeffekter høres veldig autentisk ut.
Musikken er også ganske imponerende, ikke overraskende nokk er det mye tekno som står på programmet her, noe som setter settingen for spillet.
Det finnes en flerspilerdel i Tron: Evolution uten at jeg har brukt noe særlig tid på denne. Det er en modus der du kjemper mot andre spillere i lysdiskkamper, noe som spør du meg; var rent kjedelig siden kampsystemets feil bare ble mer tydeligere når du spiller mot andre.
I den andre modusen hopper du inn i lyssykkelen og kjemper mot andre i et arena lignende spill. Som mange vet etterlater lyssykkelen et spor som dreper andre som rører det, og det er veldig underholdene og teste ut hvordan dette kan brukes til din fordel.
Jeg hadde litt problemer med å finne andre spillere å spille mot, men ikke så ille at det ødela noe særlig.
DOM:
Tron evolution er bedre enn lisensspill flest, med en grei enspillerdel og en underholdene flerspillermodus er det nokk her til å anbefale evolution til alle Tron fans. Kampsystemet har sine feil, og omgivelsene er repeterende, men når alt kommer til alt er nokk dette det beste Tron spillet du noensinne vil få.
Grafikk: 7/10
Lyd: 9/10
Gameplay: 6/10
Holdbarhet: 6/10
6/10 (sterk)