Gears of War 3

Med Gears of War kan man nærmest si at Epic Games gjennoppfant oppskriften på hvordan et tredjepersons spill skulle være, og med Gears of War 2 gjorde de det på nytt, bare at det denne gangen oset det over av enda mer testosteron, og til manges overraskelse: Mer en to forskjellige farger på paletten. Med det tredje spillet har Epic lovet oss hva som skal være det beste spillet i serien hittil. Jeg selv har nå dedikert nok tid i dette helt nydelige actionspillet for å kunne gi dere svar på om det virkelig er som Epic har lovet oss.

Først av alt må jeg si at det jeg selv kanskje likte best ved de to foregående spillene var enspilleren. Sant nok, flerspilleren var en sterk del av begge to og var det som holdt meg spillende i lengden, men det var virkelig enspilleren som satte stemningen for hele spillet og som gav et godt inntrykk av spillet og gleden til å spille videre. Dette kan jeg derimot ikke si om Gears of War 3.

Før jeg kommer tilbake til hvorfor, så kan man jo si litt om historien generelt, og hva som foregår. Etter å ha sunket Jacinto mot slutten av Gears of War 2 så er menneskene på Sera spredd i alle vindens rettninger i hver sine baser eller byer, og gjør et siste tapert forsøk på å overleve. I forhold til de tidligere spillene så er det ikke lenger bare Locustene som er en trussel, men også de muterte versjonene av dem, kalt Lambents. Du skal nok en gang tre inn i den muskuløse skikkelsen til Marcus Fenix og kjempe sammen med kjente karakterer som Dom, Cole og Baird, samt nye tilskudd til persongalleriet som Anya og Sam. I begynnelsen av spillet er du lokalisert på et av de siste krigsskipene dere har igjen. Det absolutt første som skjer er at den tidligere lederen for COG regjeringen, Prescott, bestemmer seg for å komme tilbake fra ingen steder, og leverer viktig informasjon til Marcus. Men la oss nå bare si at man fort kommer under angrep fra lambents like og at ting ikke går så altfor bra.

Historien er som ved de to foregående spillene delt inn i 5 akter, som igjen er delt opp i flere kapitler. Som jeg nevnte tidligere føler jeg ikke at historiedelen gjør en like god jobb som i forgjengerne, og dette fordi den rett og slett ikke har nok historie å fortelle kontra hvor lang Epic Games har bestemt seg for å gjøre den. Dette ender altså med at du får meget små deler av historien servert av gangen, med stadige avbrekk av actionsekvenser. Jeg mener også å huske at du bruker nesten hele to akter på å finne drivstoff til et kjøretøy, noe som heller ikke er så utrolig imponerende. Det er også noe som i mine øyne virker litt feil når det kommer til stemningen. I de tidligere spillene har den stadig vært meget dyster og kjip, men denne gangen sliter jeg med å finne stemningen i det heletatt på grunn av at det aldri er noen rolige scener hvor man bare skal se, eller lytte til hva som egentlig foregår eller hvor karakterene prater sammen. Det er bare action, action og mer action. Jeg vil gå såpass langt som å kalle historiedelen en skuffelse. Det er greit nok at man kan spille 4 spillere sammen, men det hjelper ikke når det ikke er en sterk nok historie og stemningen ikke sitter helt riktig. Men ikke misforstå, jeg sier ikke at dette er et makkverk, bare ikke like bare som de tidligere spillene. Slutten på akt 3 og akt 5 er blant annet et tegn på at Epic virkelig kan det de driver med hvis de gidder, men dette virker det altså ikke som de har gjort gjennom hele prosessen her. Heldigvis så sitter grafikken og gameplayet like godt som det gjør!

For er det virkelig noe Gears of War 3 får til, så er det gameplayet og det grafiske. Når det kommer til grafikken så kan jeg vel si det så enkelt at jeg noen ganger måtte ta en pause (til mine medspilleres fortvilelse) og bare stirre utover horisonten og nyte grafikken. Den er på sitt beste detaljert og utrolig vakker, og på sitte værste detaljert og flott. Jeg skal gå såpass langt å si at det må være noe av det desidert beste jeg har sett på konsoll til i dag, og kan fint måle seg med andre kjemper som Crysis 2 og Modern Warfare 2.

Gameplaymessig føles det mer finpolert ut enn forgjengeren. Det å hoppe fra dekning til dekning føles helt naturlig, våpnene føles mer beregnelige og jeg kunne etter en gjennomspilling og noen få timer med flerspilleren allerede forstå veldig godt hvordan de absolutt fleste av dem fungerte. Det skal jo selvsagt også nevnes at blodeffektene er hakket bedre enn i Gears of War 2 med tanke på farger og hvordan det ser ut i det du deler en motstander i tusen biter og vasser rundt i innvoller etterpå. Noe fryktelig mye mer kan man ikke si om gameplayet, da det er såpass særegent at det bare er noe som må prøves for å forstås best mulig.

I tillegg til enspilleren har det blitt bygget videre på Horde-modusen fra toeren, og denne gangen er den tilbake med et Tower-Defense-aktig gameplay og innkluderer i tillegg boss-runder. For de av dere som ikke vet hvordan Horde fungerte originalt, så var det altså slik at du og opptil fire andre spillere kunne velge dere et hvilken som helst av flerspillerkartene i spillet og nedkjempe 50 runder med Locusts som stadig ble vanskeligere og vanskeligere. Jeg for min del hadde først trodd at Horde ikke var noe de skulle klare å gjøre stort bedre enn hva det var tidligere, og etter X-antall timer med det i Gears of War 2 må jeg si at jeg ikke trodde at jeg ville tilbringe så mange timene i denne modusen. Å så feil jeg tok. Horde i Gears of War 3 føles virkelig ut som noe nytt, da de har bygget langt videre på konseptet de hadde i toeren. Jeg nevnte at det var et Tower-Defense-aktig system, og ved det så mener jeg at man kan bygge sine egne baser med diverse forsvar, avledninger og stasjonære våpen ved å bruke penger som man tjener opp ved å drepe Locustene. Horde byr på god gjennspillbarhet, og jeg ser for meg at mange helger og sene nattestimer kan gå bort på dette.

Som en liten bonus til Horde har utviklerne også utviklet Beast-Mode, hvor du spiller som Locustene mens det er AI-kontrollerte mennesker som skal forsvare seg med de samme midlene du selv har når du spiller Horde. Du får velge mellom så godt som alle Locust rasene du kjenner til, noe som er utrolig gøy å prøve ut, og utifra hva du velger så kan det bli stor variasjon i hvordan du spiller. Skal du være Tickeren som løper frem som en liten og rask selvmordsbomber? Hm? Du vil heller være en stor og treg Mauler som moser ned fiender med sleggen sin og kan ta inn nokså mye juling med skjoldet sitt? Eller vil du rett og slett stå bak og fylle på helsen til medspillerne dine som en Kantus? Det byr altså på god variasjon og mye underholdning her, men i forhold til Horde hvor det er 50 runder, så er det bare 12 i Beast. Det gjør at du fort er ferdig, og Beast kan nesten føles ut som noe de slang på i siste stund, selv om det ble annonsert allerede på E3 i 2010.

Det som derimot er spillets desidert største styrke er flerspilleren. I et godt utvalg av spilletyper som de klassiske Team Deathmatch, King of The Hill og den helt nye Capture The Leader, så har du mye å boltre deg på. Gameplayet flyter som sagt godt i dette spillet, og balansen er godt justert. Som en av de heldige som spilte Betaen tidligere i år må jeg si meg storfornøyd med hvordan de har justert spillet siden den tid, da både baner og våpen er blitt endret nokså mye på for å få en bedre flyt og balanse i matchene. Noe jeg også synes er flott er noe som jeg opplever i svært få andre spill i disse dager. Når du dør kan du med en gang tenke «Oi da, der skulle jeg gjort det og det og det for å vinne den skuddvekslingen» i stedet for «HVA FAEN SKJEDDE DER? CAMPER/SNIPER HORE!» Det er bare noe ved gameplayet og hastigheten ved spillet som gjør dette mulig, og det er utrolig flott, og noe ethvert annet flerspiller spill burde prøve å oppnå. For innse det, det er ikke gøy å dø gang på gang på gang uten at du egentlig kan gjøre noe med det eller lærer noe av det.

Det skal derimot sies at det er en liten sak med gameplayet i flerspilleren som i mine øyne skurrer litt. Denne saken er toløps, er en jævel på kort avstand og gir deg så godt som gratis drap. For de som gjetter på at jeg sikter til den avsagde haglen, så er det ti poeng til dere. Den avsagde haglen er rett og slett såpass irriterende at jeg velger å sette av en del i denne anmeldelsen til den, for den er direkte med på å ødelegge hele flyten i spillet, når man stadig blir drept av den uten å egentlig kunne gjøre motstand. Greit nok så krever den at du er helt innpå noen for å drepe, men uten et godt koordinert lag er det vanskelig å kontre de som bruker disse på en god måte, og bare at to på motstanderlaget bruker disse kan føre til en god posjon med irritasjon, og jeg må ærlig si at jeg ikke helt skjønner hvordan Epic kunne bestemme seg for å la folk ha denne som et startvåpen i hver runde. Som et våpen man fant på banen ville den fungert godt, men det er litt for drøyt når enhver spiller i alle runder kan løper rundt med disse små jævlene og drepe deg før du rekker å blunke.

Alt i alt stiller Gears of War 3 som et av de beste spillene undertegnede har spilt på meget lenge, og jeg koser meg med både Flerspilleren, Beast, Horde og historiedelen, selv om den kanskje ikke var den beste. Det er vanskelig å sette seg inn i spillet, men dette er kanskje en god ting, da utvikleren ikke i like stor grad som mange andre har prøvd å gjøre spillet så tilgjengelig som mulig, selv om man merker enkelte endringer som gjør det litt mer tilgjengelig enn forgjengerne.

Det som trekker ned en del på karakteren i denne omgangen er den stemningssvake historiedelen og det at Beast-Mode kan føles litt halvferdig ut.

Grafikk: 10/10
Gameplay: 9/10
Lyd: 9/10
Holdbarhet: 10/10