Xenoblade Chronicles

J-RPG sjangeren er en sjanger dominert av storspill som Final Fantasy, Dragon Quest, samt Tales. Med Xenoblade Chronicles begir Monolith Software seg ut på slagmarken. Men leverer det en minneverdig opplevelse? Eller går det fort i glemmeboken? Svaret finner du nedenfor.

J-RPG er ikke bare en sjanger dominert av storspill, men også en sjanger dominert av dem som klarer å levere en minneverdig historie, noe Final Final Fantasy 7 med sin status er et godt eksempel på. Dette er heldigvis en kunst Monolith Software beviser de behersker. Historien foregår i et fiktivt univers hvor 2 kjemper, Bionis og Mechonis har kjempet i uhorvelig lang tid. Til slutt ender dog kampen, kjempene sovner og med det starter utviklingen av liv på de respektive titanene. Du blir selv satt i rollen som Shulk, en heller svak, men godhjertet mekaniker i hans søken etter hevn for hva mechonene har gjort mot han og den "menneskelige" sivilisasjonen kalt Homs. Det utvikler seg så til noe mer og vi får en heller klisjefylt historie med idealistiske samt naive helter slik vi er vant med fra tidligere erfaringer med sjangeren. Dette til tross, Xenoblade leverer en engasjerende historie som er godt bygget opp fra starten av. Dette igjennom små hint samt framtidsvisjoner som virkelig får en til å spekulere hva som kommer til og skje og med det trekke en inn i historien. Man fortsetter å spille for å finne ut om det virkelig utspiller seg slik man tenker seg eller ikke.

Det er heller ikke alt spillet har å by på. For i tillegg til en lang og velgjennomført historie inneholder også Xenoblade uhorvelige mange sideoppdrag samt steder og utforske. Noe som ikke bare utvider holdbarhet til godt over 50 timer, men også leverer en opplevelse i seg selv. Å kjempe seg igjennom til Exile Fortress og å finne den skinnende dammen i Satori Marsh er en belønning i seg selv.

Denne opplevelses berikes av det man trygt kan kalle majestetisk design og grafikk. Å se utover Gaur Plains som strekker seg utover horisonten med alt av maskinvare Wiien er i besittelse av er noe man ikke glemmer med det første. Akkompagnert med vakker stemningsskapende musikk og man har et teknisk mesterverk som ytterst få kan spill kan konkurrere mot.

Tekniske mesterverk og en engasjerende historie tar deg dog bare så langt om grinding blir for monoton og kjedelig. Dette problemet har utviklerne valgt å løse ved at du selv kan velge om du vil kjempe mot alle monstre på din vei. Du trenger altså ikke å frykte de tidvis irriterende tilfeldig genererte kampene som den turbaserte sjangeren ofte innholder. Kampsystemet foregår også i real time med rask action kombinert med taktiske valg. Det fungerer slik at du har automatiske angrep som gjennomføres av seg selv så lenge du er nær nok din motstander og spesiell angrep som du selv må ta ansvar for å bruke med jevne mellomrom. Disse har taktisk dybde ettersom de ofte har en spesiell effekt som kommer til utrykk om man bruker de riktig. For eksempel vil Backslash skade mer om du bruker det posisjonert bak motstanderen din eller Wild Down vill slå motstanderen ned i bakken om han har fått "Break" statusen påført seg. Noe man kan gjøre med spesial angrep som for eksempel stream edge og air slash. Dette gjør selv de tregeste av øyeblikk underholdende ettersom du faktisk er nødt til å involvere deg i kampene i kontrast til enkelte spill hvor man bare "Button Masher".

Monolith Software har på ingen måte oppfunnet kruttet på nytt med Xenoblade Chronicles. Men de leverer en minneverdig opplevelse som alle med en Wii i hus burde unne seg.

+ Engasjerer lenge

- Noe ensformige sideoppdrag

Gameplay: 8/10

Grafikk: 9/10

Lyd: 9/10

Holdbarhet: 10/10

Sammenlagt: 9/10