Rage

Fargeløs dystopi

Førstepersonsskytespill er ingen sjeldenhet, og Rage glir anonymt inn i den voldsomme mengden.

I år 2029 kolliderer en asteroide med jorda, og de få overlevende blir tvunget til å starte en ny sivilisasjon. Litt over hundre år senere kryper du deg ut av et godt bevart romskip, og bestemmer deg for å fikse opp i det skakkjørte samfunnet. De som måtte komme i veien for det må skytes ned, selvfølgelig.

"Hva hadde skjedd om..."-problemstillinger er noe som interesserer meg, men manusforfatterne har ikke utnyttet settingen godt nok. Det virker som at årsaken til at handlingen er satt i framtiden er at da er det menneskemutanter som styrer verden, utrolig nok, og de kan lovlig plaffes ned. Ingen George Orwell-inspirert fortelling, med andre ord.

Spillutvikleren idSoftware, skapere av Doom, Quake og Wolfenstein, kan grafikk. Denne utgivelsen er intet unntak. Det er noe av det peneste som er kommet til konsoll; menneskene er ingen stive og stillestående plastdukker, men kommuniser både med livnært kroppsspråk og god dialog. Uheldigvis har utviklerne valgt en fargepalett bestående av nesten utelukkende brunt. Hvorfor skal alle dystopiske fremstillinger alltid være brune? Jeg begynner å gå lei, og ønsker å se noe nytt!

Rage har flere gode elementer, som skarp grafikk og herlig våpenfølelse, men å spille gjennom hovedkampanjen kunne vært en bedre opplevelse om den hadde hatt en sterkere historie eller en morsommere spillmekanikk. Den har verken eller, og ender opp som et nokså bra spill.