Det første Assassin's Creed spillet mottok blandet kritikk, enkelte elsket det, mens andre hatet det på grunn av alt for mye repitisjon og mye reising.
Likevel fikk det hyllest for å være revolusjonerende og nyskapende. Er vårt andre møte med snikmorderne like nyskapende og bra?

Året er 1476, og denne gangen inntar vi rollen som Ezio Auditore, en adelssønn fra den vakre italienske storbyen Firenze. Alt virker å være fredelig å bra i byen, inntil det uventede skjer: brorparten av din nærmeste familie blir hengt. Fra det øyeblikket starter kampen for å hevne din families død, og oppnå det faren din aldri gjennomførte.

Bare for å få det ut: Italia er vakkert. Italia har blitt viden kjent for fantastisk arkitektur og vakre bygninger, noe vi også ser i Assassin's Creed II (AC II fra nå av).
De to ordentlig store byene vi støter på i AC II, Firenze og Venezia er utrolig vakkert gjenskapt i AC II og er en fryd for øyet.
Jeg kan ikke legge skjul på at Assassin's Creed II er et pent spill, men heller ikke her er alt perfekt. Ansikts animasjonene og stemmeskuespillet er ikke optimalt. Hovedpersonen i seg selv, Ezio, ser ikke så ille ut naturligvis. Karakterer som kun har mindre roller i historien er derimot ikke så gjennomførte og gir ikke den kvalitets følelsen man skulle ønske.

Nok en gang har danske Jesper Kyd stått for soundtracket i Assassin's Creed, og med stor suksess også denne gangen. Han har klart å komponere et soundtrack som passer perfekt til rennesansens Italia og mysteriene rundt Ezio. Det er en fryd å løpe rundt på hustakene med den musikken i bakgrunnen. Dessverre, som jeg nevnte tidligere, så kan ikke stemmeskuespillet matche soundtracket på noen måte. Skuffende nok.

Gameplaymessig føles det veldig likt forgjengeren, med for det meste lik kontrolloppsett og design på det meste. Det man derimot har fått som er nytt er sideoppdrag. Bakdelen med det er at de er grusomt dårlige, og virker å ikke ha blitt lagt mye tid i. Til gjengjeld får vi en dobbelversjon av hidden-blade, en forbedring av den originale hidden-blade som gjør at man kan ta to fiender på en gang med den, noe som kan vise seg å bli veldig nyttig. Det legger til muligheter for enda flere forskjellige snikangrep man kan utføre på fiendene, og uskyldige forsåvidt.

Som jeg nevnte er ikke stemmeskuespillet optimalt heller. Utviklerne fant ut at det å gi alle karakterene i historien en slags gebrokken engelsk med en liten italiensk aksent var en god ide. Dessverre er ikke det tilfelle, istedet har det blitt et irritasjonsmoment uten like, da det å høre all den forferdelige gebrokkne engelsken på sikt er ganske irriterende.

Etterhvert som man kommer litt inn i spillet begynner det derimot å tape seg litt.
Spillet lider litt av de samme problemene til forgjengeren, nemlig repetisjon. For hvert kapittel skal man gjerne utføre et snikmord på en fiende. Det er i seg selv ikke så dumt i og med at de er en fiende, men problemet er at alle snikmordene som er «avsluttende» i et kapittel er ganske like. De mangler gjerne variasjonen som skal til for å gjøre det spennende. Man vet rett og slett hva som kommer til å skje straks, og da er det ikke noe morsomt.

Det vakre støvellandet Assassin's Creed II utfolder seg i er blitt kjent for sine mange vakre bygninger og steder, og nettopp det har Ubisoft fått med seg. Dermed har de flettet inn masse informasjon om de mange bygningene man støter på i Assassin's Creed II. Det er en ting jeg aldri har sett før i spill, så det står det respekt for. I samme slengen er bygningene såpass godt gjengitt i spillet at man god kan kjenne igjen bygningene hvis man ser på bilder av hvordan de ser ut i virkeligheten.

Dessverre har ikke kampsystemet sett mange endringer, for det sliter enda med problemene det hadde i orginalen. Fiendene har en tendens til å stå i kø for å slå deg, istedet for å være taktiske og prøve varierte metoder. Det hele blir veldig forutsigbart og lett å lese etterhvert. I samme kategori har vi sideoppdragene, som egentlig føles som en slags påtvunget del som måtte slenges på i slutten av utviklingen. Så klart, sideoppdrag er ikke dumt i seg selv, men når de egentlig er utrolig dårlig gjennomførte og føles repeterende blir det for dumt.

Alt i alt leverer Assassin's Creed II sterkt, med flott grafikk og soundtrack. Blir trekt ned noe på grunn av manglende variasjon og lite nytt i kampsystemet.
Likevel er spillet såpass fengende og interessant at jeg satt lenge med det, selv om jeg hadde fullført hovedhistorien og gjort stort sett alt det var å gjøre av oppdrag.
Det er en fantastisk historie og opplevelse jeg anbefaler til alle der ute!

+: Flott gjengiving av bygninger, fantastisk soundtrack, god historie, Snikmordere.
- : Svakt kampsystem, dårlig stemmeskuespill, for mye repetisjon.

9/10 - Et godt spill det er verdt å oppleve!