Spillet ble spilt før jeg hadde kjennskap til RPG-sjangeren og Final Fantasy VII-serien.

Crisis Core: Final Fantasy VII begynner å bli noen år nå, men dette er et spill uten holdbarhetsdato. Crisis Core er en prequel, og viser deg hva som skjedde før handlingen i Final Fantasy VII. Final Fantasy VII var magisk og ligger nært mangt et hjerte. Makter Crisis Core å levere varene like godt?

Man trer inn i rollen som Zack Fair, en karakter som man såvidt får kjennskap til gjennom flashbacks, et bilde og et foreldrebesøk i det originale Final Fantasy VII.

Zack jobber for Shin-Ras SOLDIER-enhet. Shin-Ra er et stort og mektig energiselskap, og SOLDIER-enheten er deres private hær. Hvorfor trenger et energiselskap en egen hær? La oss bare si at ikke alle er like begeistret for hvordan Shin-Ra opererer. Zack drømmer om å en dag bli en helt, like dyktig og berømt som sitt store idol, SOLDIER 1st class-medlemmet Sephiroth.

Historen følger Zack i sitt forsøk på å klatre oppover SOLDIERs rangstige. Til å hjelpe seg har han sin farslignende mentor, Angeal, som sammen med Genesis, kollega og barndomsvenn av både Angeal og Sephiroth, er nye tilskudd til seriens rollegalleri.

I tillegg får vi møte kjente ansikter fra originalspillet, Final Fantasy VII. Fans vil neppe bli skuffet over møtene med disse og hvordan de er portrettert.

Historien engasjerer og overbeviser, og du blir vitne til en personlig utvikling hos flere av karakterene, spesielt hos Zack som sliter litt med å finne seg selv. Han rives mellom det å blindt måtte følge ordre, egen samvittighet og ønsket om å bli en helt.

Det å besøke Midgar og reise rundt til andre kjente og mindre kjente lokasjoner fra serien er en sann fryd. Miljøene er slående vakre. Fans vil elske spillet, og det fungerer utmerket som en introduksjon til serien for nykommere (les: anmelderen). Spillet er noe lineært, men det er rom for utforsking i Midgars by- og slumområder. Byen er rik på personer som har problemer og som tilbyr små eller større sideoppdrag. Disse sideoppdragene er som regel underholdende, og noen munner ut i fornøyelige cutscenes.

Det finnes andre, enklere sideoppdrag også som kan velges fra en meny. Disse er egnet for å tjene penger, finne items og å levle opp. Oppdragene i seg selv og miljøene i disse oppdragene blir fort ensformige, men de er greie å utføre på farten da de færreste tar mer enn fem-seks minutter å gjennomføre. Det gjør Crisis Core til et spill som også fungerer som portabel tidtrøyte på bussen, toget eller i et bakset.

Kampsystemet er et viktig element i et hvert RPG. I Crisis Core har de gått for en real time-løsning hvor du løper rundt mellom fiender med joysticken og har egne knapper for å angripe, sprette unna og å blokkere innkommende angrep. Angrep, spells og items velges fortløpende med skulderknappene og utføres med angrepsknappen. Dessverre kan man ikke bygge opp kjeder med angrep og lene seg tilbake for å se Zack rydde skjermen, men det hadde igjen kanskje blitt for enkelt.

Man levler ikke opp, utfører limit breaks eller påkaller summons slik man er vant til fra tidligere spill i serien. Tilfeldige numre som snurrer oppe i hjørnet på skjermen avgjør hvorvidt du gjør noe av dette. Det lever sitt eget liv og man har ingen kontroll på systemet. Det fungerer likevel bra siden oppmerksomheten din stort sett går til å manøvrere Zack mellom tidvis veldig mange aggressive fiender i sanntid.

Teknisk sett er spillet noe av det beste som er å oppdrive på PSP. Spesialeffekter som magi og lys er glimrende utført og grafikken er detaljrik og variert. Crisis Core briljerer med en fremragende karakterdesign og animasjon. Karakterene er for det første vakkert modellert, fargerike og detaljrike, men det overbevisende kroppsspråket og en overlegen lipsynk topper det hele. Du ser tyelig at ordene kommer fra munnen til den som snakker. Mimikken i ansikter er også i særklasse. Bekymrede miner, selvsikre smil, euforiske ekstaser... Alle følelser kommer perfekt til uttrykk gjennom velregisserte grimaser.

Lydsporet er også upåklagelig. Musikken består av nytolkede versjoner av gamle Final Fantasy VII-melodier, klassiske pianostykker og nye vakre melodier komponert eksklusivt for Crisis Core. Musikken fungerer både i kamp og i spillet ellers. Stemmene er absolutt overbevisende, med stemmeskuespillere fra Advent Children. Jeg vil igjen berømme den enestående lipsynken som løfter opplevelsen av stemmeskuespillet flere hakk. Lydeffektene ellers tilfredsstiller også, fra de høyfrekvente klassiske Final Fantasy-pipene i menyene, til den dype buldringen av Quake-angrepet. PSP-høyttalerne gjør ingen overbevisende fremstilling av Crisis Cores lydbilde, så jeg anbefaler å bruke øreplugger.

Bortsett fra en del ensformige miljøer i de enkle sideoppdragene og tidvis litt vel høy frekvens på random battles har jeg ingenting å utsette på spillet.

Fans vil elske Crisis Core: Final Fantasy VII, men det fungerer like godt som et frittstående spill for utenforstående, det kan jeg personlig skrive under på. Med rask takt, overlegen grafikk, engasjerende historie, flust med innhold og troverdige karakterer er Crisis Core en av de desidert sterkeste titlene til PSP. Har du PSP og liker Final Fantasy VII-serien, RPG generelt eller er nysgjerrig på sjangeren anbefaler jeg at du snarest skaffer deg dette. Sannsynligvis får du lyst til å spille Final Fantasy VII etterpå (som finnes på PSN for en slikk og ingenting), og med filmen Advent Children og spillet Dirge of Cerberus liggende i kø vil Crisis Core introdusere deg for et fantastisk univers. En utmerket tittel for alle som er ute etter et portabelt eventyr!