Xenoblade Chronicles

En tid tilbake, var det 2 kjemper som slåss, det var kampen som startet det hele.

Hele spillet foregår på 2 kjemper, der robot lignende skapninger bor på den ene, mens den andre er okkupert av jordlignende skapninger, inkludert mennesker. Historien følger Shulk, en gutt i tenårene, på sin reise for hevn mot robotene som angrep hjembyen hans. Historien er noe klisjefylt, men har sine overraskelser og interessante personer, noe som gjør en klistret til skjermen i påvente av hva som skjer videre. Personene er på ingen måter de mest realistiske, men med tiden ender man opp med å bry seg om dem, noe som gjør hele historien mer interessant. Det er stort fokus på personene, blant annet gjennom ulike samtaler som man kan få oppleve om ulike forutsetninger er på plass. Det blir levert det ene følelsesladde momentet etter det andre, og mang en gang var jeg nærmest på vei til å gråte.

Spillet er et Action RPG der du styrer 1 av 3 personer. Vanlige angrep blir automatisk brukt når man er i nærheten av fiender som man har gått i kamp mot. Man har selv ansvar for å bruke spesielle angrep med ulike effekter, som for eksempel å skade mer om man angriper bak ryggen på fienden. Av og til får man fremtidsvisjoner i løpet av kampen, som man har muligheten til å forandre, noe som gjør kampene litt mer anspente, og skaper spenning. Utenom å bevege seg, bruke spesielle angrep, og gi ordre til de 2 andre, er det ikke noe særlig mer å gjøre i kampene, noe som gjør at det etter hvert blir litt repeterende, men heldigvis er det mulig å unngå monstrene som er ute på feltet, om man ønsker det.

Spillet blir enda dypere når man har tonnevis med loot å organisere, og bånd mellom personer som kan kobles for å gjøre dem mer effektiv i kamp. Det er en haug med mini sjefsfiender, som ofte er på de mest avsidesliggende steder. Noen av dem er til og med sterkere enn siste sjefsfiende, noe som gjør at man kan fortsette å spille til og med etter man har fullført spillet.

Spillet er delt opp i store områder, med mulighet for utforsking, noe spillet legger stor vekt på. I mellom viktige hendelser kan man utforske mer eller mindre hvor man vil innenfor områdene man har vært. Her blir man belønnet for å finne nye steder, samt at man kan fast-travel til ulike steder man har vært, noe som gjør hele aspektet enda gøyere. Det er også utallige sideoppdrag og meritter å fullføre, samt enorme beist som kan beseires, noe som fører til en stødig strøm av belønninger og utvider spilletiden betraktelig.

Grafikken er noe av det peneste på Wii, og til tross for noen dårlige teksturer, er det lite å klage på. Det er stor variasjon i de ulike områdene, der det varierer fra frodige jungel, snødekte fjell, til mekaniserte områder. Følelsen man får av å finne en hemmelig topp, for så å se nedover solnedgangen er ubeskrivelig tilfredsstillende.

Musikken er variert og godt komponert. Alt fra den rolige musikken når man vandrer rundt de forskjellige landskapene, til de hektiske rytmene når man sloss, passer perfekt til anledningen, og gjør det enda lettere å innleve seg i spillet. Når enkelte av sangene også varierer mellom natt og dag, skaper det en utrolig atmosfære. Mang en gang har jeg hørt på de ulike melodiene, til det gikk så langt at jeg kjøpte musikken på CD.

Man har mulighet til å velge mellom Japansk og Engelsk stemmeskuespill, der jeg selv fant meg godt til rette med det japanske stjernegalleriet. Stemmene passer godt til de ulike situasjonene, og blir kun slitsomt når man har hørt den samme kamplinjen for tusende gang.

Spillet leverer på alle punkter, og selv om det er noen få ting å klage på, blir det bare unødvendig pirk, alt i alt er dette et av de beste spillene til konsollen, som alle med en nedstøvet Wii burde få med seg.

Gameplay: 9

Lyd: 10

Grafikk: 9

Holdbarhet: 10