Norsk
MEDLEMSANMELDELSE

The Elder Scrolls IV: Oblivion

Introduksjon
Etter og ha lest mange positive andmeldelser bestemmte jeg meg for og kjøpe oblivion, det kosta omtrent 100 kr. Når jeg var hjemme, sprang jeg opp og installerte spillet, det følgte ikkje med dlc, så jeg sjekka prisen. Horse armor kosta altfor mykje. Når jeg starta spillet fant jeg straks ut at spillet hadde veldig bra musikk. Så skjønte jeg at det var Patrick Stewart som er keiseren, wow! Dette blir bra. Så ser han den stygge karakteren min, sier at jeg er den utvalgte og dør.

Oblivion er det fjerde spillet i tes serien, og har en svær verden på 45 kvadradtkilometer som er omterent samme størrelse med morrowind. Men cyrodil har et mye mildere klima i forhold til morrowind.

Verden
Spillet er satt i cyrodil, landet vedsiden av der morrowind utspillte seg. Minuset med en så stor verden er at den er vanskelig og fylle, dessuten ser spillet ut som om noken kopierte bondelandett i england og lagde noken ulver og kopierte det 9000 ganger.Karakteren har også evnen til og fast-travele som stjeler all magien fra en stor verden. Du må ikkje bruke fast-travel, men det er vanskelig å holde seg. Verden er fortsatt veldig vakker sjølv om spillet kom ut i 2007.

Byane er store, flotte og varierte, men innbygerane er ikkje så smarte dessuten er dei stive,stygge og når du skal bli kjent med en av dei må du enten bribe dei eller gi dei sosial paien, og stirringa ser ut som om dei prøver og brenne deg opp med superkreftene deres. Ansikts animasjonane deres er dessuten veldig kunstig, stemmene i spillet er heller ikkje dei beste og tiggerane som er kvinner kan bytte imellom en raspete brummie til snobbete engelsk.

Questane
Mange av questane er drep alle i den hula og hent den tingen og føles derfor følest dei veldig generiske og kjedlige, noen quester er unntak sann som the dark brotherhood og the thieves guild
Historien i Oblivion er ganske bra men hovedquestane er langt ifra dei beste i spillet eller sjangeren. Dei andre questlinene er heller ikkje så bra lagt opp. Du kan være mage og bli mesteren i fighters guild, uten å i det heile bruke nærkamp. Unntaket er dark brotherhood, som merker om du gjør oppdragene på en spesiell måte.

Gameplay
Kampsystemet er veldig hack and slash og inneberer en strategi spring bort til fienden og hakk løs på han, hvis han ikkje dør av den trekk deg tilbake, drikk noen potions, repeter.
ikke nok med det er animasjonene til deg og fiendane dine stive og veldig rare, når du har fullt blade skill ser det ut som om du aldri i livet ditt har brukt våpenet og helt likt minimum levelet. Også mått jeg sjekke i manualen for og finne ut hvordan jeg slapp ut ting og flytte på ting uten og plukke det opp
Magisystemet er veldig standard, uinspirert og føles for svakt pågrunn av at dei koster alt for mykje seinere i spillet, og når alle spellane ser helt like ut blir det ikkje noe bedre. Men, du kan lage dine egne formler, som bruser det opp.

Levelingsystemet
Levelinga i dette spillet må være noe av det verste gaming har sett, når du levler opp levler alle andre opp, som sletter alt meining med og gå opp i level fordi fieandane blir sterkere og sterkere mens du forblir omtrent like sterk som når du begynte spillet, og det sure er at noen av questane krever høgere level enn 1. la oss si at du er på en quest og du er i level 30, du har ikke sjanse og hvis du greier og slå fienden tar det ofte 15 min og det er bare et spøkelse.

Karaktersystemest
Seriøst hvis du prøver og lage noen som ser noenlunde bra ut i Oblivion kommer du til og feile hardt. Dess lenger du bruker ¨på en karakter dess styggere blir karaktere. Du ender opp med og lage en khajit, som du kaller tigergutt fordi du ikke orka mer.
For å levle opp, må du sove. Gudane veit korfor. Du skal levle mykje for og merke en forskjell.
I starten av spillet har du kun evnen til og hoppe ned to trappe trinn uten og dø som blir veldig frustrende.

Innlevelse
innlevelse er det viktigeste i et rollespill og den har jeg bare en ting og si om, når en npc begynner og gå mot en vegg i 5 min og stoppet bare for og gjøre andre plikter forsvinner innlevelsen som en sandwich på tallerkenen til Gabe newell.

Oppsummering
Oblivion er et generisk tolkien aktig rpg ,med noen rare funksjoner.
Men la oss bare si det sann hvis du spinner en tallerken på ei pinne er det imponerende, men hvis du prøver og spinne 10 stykker kommer du bare til og bli full med skar fra tallerkenene.
spillet har også en "unncany valley" effekt. Men jeg synes at og lage et så stort spill er veldig modig av bethesda, men det er det også og prøve å spille igjennom Dark Souls

Medlemsanmeldelser40
Samlet karakter: 9.8/10
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10