Alan Wake

Denne anmeldelsen tar for seg PC-versjonen av Alan Wake i tillegg til de nedlastbare episodene "The Signal" og "The Writer".

Alan Wake er en kjent forfatter som har utgitt flere bøker som omhandler hovedpersonen Alex Casey. Men etter nesten to år med skrivesperre begynner karrieren hans å falme. Kjæresten hans Alice Wake og Alan bestemmer seg for å ta en ferietur til Bright Falls. De ankommer en hytte med navnet Bird Leg Cabin. Alan og Alice ser fram til en fredelig tid sammen. Alice håper Alan kan klarne tankene sine og begynne å skrive igjen i løpet av tiden de tilbringer der. Det tar ikke lang tid før man skjønner at ikke alt er som det skal. Den første kvelden starter Alan og Alice en krangel etter at Alice viser fram en skrivemaskin hun foreslår Alan kan bruke. Alan styrter ut av hytten fylt med sinne. Dette var ikke grunnen til at han kom dit. Han ville få bort presset med å skrive, ikke motsatt. Plutselig går strømmen i hytten og Alan hører Alice skrike av full kraft. Hun har nyktofobi, hun er redd for mørket. Alan løper mot hytten for å se til Alice, men ser at hytten er tom. Da legger han merke til at rekkverket er ødelagt, og rett nedenfor ligger Cauldron Lake. Alan Wake stuper uti for å redde Alice. Men så forandrer hele Wake's tilværelse. I neste øyeblikk våkner han opp i en bil som har krasjet. Alan Wake må ta seg til vettet og nøste opp trådene på hans vei til å redde Alice. Hva har egentlig skjedd? Hvorfor husker han ingenting fra hendelsen og den siste uken hun har vært borte? Wake blander drøm og virkelighet og må gjøre så godt han kan for ikke å lure seg selv.

Slik starter et av de beste spillene jeg har spilt. Mye av det unike i Alan Wake er nettopp historien. Du føler med Alan og ønsker like mye som han at ting skal ordne seg. Men det virker som Wake graver seg dypere og dypere i en forvirret drømmetilstand. Stadig stiller man spørsmål til seg selv: "Hvor er egentlig Alan nå? Og Alice for den saks skyld? Er Alan i en drømmeverden eller i den virkelige verden? Er denne personen jeg møter nå til å stole på? Hvordan skal dette ende?" Det er ikke et øyeblikk man kjeder seg. Jeg ble regelrett fortryllet av den mystiske historien som tok tak i meg og ikke ville gi slipp før slutten. Selv etter å ha fullført spillet undrer jeg meg over historien. Slutten av spillet er åpen, så jeg kan nesten ikke vente med å få vite hva som skjer videre. I løpet av spillets gang støter man på manusskript som Alan tydeligvis har skrevet. De gir frampek på hva som kommer til å skje i hans eget liv, og jeg synes spillopplevelsen ble ganske spennende av det. Noen manusskript gir ganske tydelige tegn om hva som er på ferde, mens andre tekster gir små frampek. For eksempel nevner manusskriptene samtaler mellom karakterer i historien eller handlinger til en karakter som foregår i øyeblikket du finner manusskriptet, og man lærer mer om bakgrunnshistoriene og følelsene til karakterene i spilluniverset. De er også veldig godt skrevet.

Persongalleriet i Alan Wake er forholdsvis stort, og hver karakter har sin egen sjarm, sine egne karakteristikker. Alan Wake er en mann som sliter med jobben sin og forholdet til Alice, og har til tider et ganske høyt temperament. Alice Wake er hans vakre kjæreste som jobber som fotograf. Hun designer forsidene på bøkene hans og er en støttende person. Barry Wheeler er Alan's trofaste venn og agent som virker ganske overbeskyttende i starten av spillet, men det har han god grunn til. Han svikter aldri Alan og oppmuntrer hvis noe ikke går som det skal. Barry beundrer servitøren som jobber på kafeen Oh Deer Diner, Rose Marigold. Rose er ivrig, hjelpsom og en stor beundrer av Alan Wake. Emil Hartman er en psykiater i Bright Falls. Alan misliker han ved første øyekast. Sheriffen Sarah Breaker stoler på Alan og hun synes FBI-agenten Robert Nightingale er litt for hard og fordomsfull mot han. Dette er noen av mange karakterer i Bright Falls.

En kul vinkling Remedy Entertainment har tatt - som for øvrig står bak Max Payne (2001) og Max Payne 2: The Fall of Max Payne (2003) - er å dele spillet opp i episoder, akkurat som en TV-serie. I begynnelsen av hver episode er det en liten snutt som viser hva som foregikk i den foregående episoden. Dette fungerer ganske bra, og gjør at følelsen av at du "spiller en film" blir større (eller TV-serie da). Jeg synes Alan Wake gir en kanskje større opplevelse av dette enn Uncharted-serien. Alan Wake inneholder referanser til blant annet filmen "The Shining" i en filmsekvens og TV-serien "Twin Peaks". Rundt om i Bright Falls kan man finne kaffetermoser som refererer til kaffedrikkingen til en av hovedpersonene i denne serien. Batterier til lommelykten du bærer rundt på er tydelig markert med merket Energizer. I tillegg er det et fiktivt TV-program i spillet kalt "Night Springs" som gir morsomme filosofiske innblikk i overnaturlige fenomener. Dette er forresten også en hyllest til TV-serien "The Twilight Zone". Dette programmet kan du se på TV-er du støter på gjennom spillet.

Lys spiller en meget viktig rolle i Alan Wake. Helt i begynnelsen av spillet støter man på en såkalt "Taken", en vanlig person som er overtatt av mørke krefter. Disse er meget skremmende fiender, og den demoniske stemmen som sniker seg innpå skremte meg flere ganger. Noen er raske og kommer ansikt til ansikt med Alan før man vet ordet av det, mens andre er treige og kraftige. For å drepe disse må man lyse på de med en lommelykt eller andre lyskilder. Dette liker de ikke i det hele tatt, og når man har siktet lommelykten på en fiende i lang nok tid så de mørke kreftene ikke gir beskyttelse lenger, kan man skyte løs på de med enten pistol, hagle, jaktgevær eller andre skytevåpen. Man får også tilgang til bluss og flashgranat. Utover i spillet møter man på poltergeist objekter som man må angripe på samme måte. Kampsystemet fungerer bra, men ofte følte jeg at det kunne vært utført på en bedre måte. Enkelte ganger syntes jeg det ble for vanskelig å slå fra seg fiendene når de kom fra alle kanter og jeg manglet ammunisjon eller bluss. Alan Wake har dårlig kondis, så etter å ha jogget i et par sekunder småløper han tregt bortover. Men bortsett fra dette er det til tider utrolig heftige øyeblikk der du kjenner pulsen stige. Alan Wake er rett og slett et vannvittig skummelt spill.

Bright Falls befinner seg i nordvest-Amerika i delstaten Washington og landskapet er vakkert om ikke skummelt. Grafikken imponerer selv om jeg ikke har den beste PC-en i verden. Minuset med grafikken er ansiktsuttrykkene som er litt gammeldags. Ellers imponerer lyseffektene og grafikken i helhet er veldig bra. Ved siden av historien er det musikken som kanskje imponerer mest. Petri Alanko og Poets of the Fall - eller "Old Gods of Asgard" som de heter i spilluniverset - har komponert musikken. De trillende pianomelodiene og de dype akkordene til Petri Alanko skaper en mørk og mystisk atmosfære, og rockemusikken fra Old Gods of Asgard er en kul bonus. Old Gods of Asgard er et band som opptrådte på 70-tallet i Alan Wake-universet. Du får virkelig følelsen av å være i et mareritt når høyfrekvente lyder skremmer deg og du ser et par fiender løpe mot deg. Soundtracket er fantastisk og minneverdig.

De to ekstra nedlastbare episodene "The Signal" og "The Writer" følger med i PC-versjonen. Disse gir et par timer ekstra moro og forklarer nærmere hva som skjedde etter slutten av spillet. Begge episodene har noen intense kampscenarioer og de gir litt mer innsikt i Alan Wake's tilstand.

Alan Wake handler for det meste om å komme seg fra punkt til punkt og sloss mot fiender som jager deg, men det blir urettferdig å kalle spillet ensformig. Det som er drivkraften i spillet er historien, den drar deg videre og gjør at du får lyst til å kjempe videre. Du får sympati for Alan Wake og vil finne ut hva som har skjedd med Alice. Jeg har opplevd lignende i andre spill, men måten Alan Wake gjør det på er unikt. Jeg anbefaler dette spillet i høyeste grad, spesielt om du liker spill med manus av filmkvalitet!
En meget sterk 9-er!