Norsk
MEDLEMSANMELDELSE

Singularity

Da 2K Games kom med braksuksessen Bioshock i 2007 ble kritikere verden over skutt bakover av den idylliske og skremmende atmosfæren. Etter at Bioshock kom ut, har selskapet Raven Software terpet og snekret sammen en grafikkbombe av klasser. Spillet har frykt, lemlestelse og ikke minst Russland. Jeg har spilt spillet som sjokkert en hel skare av førstepersons skytespillfans, Singularity.

Det hele starter med en liten helikoptertur over til en ukjent og strengt bevoktet øy midt ute i Stillehavet. Du styrer Kaptein Nathaniel Renko, og som den hardbarkede og staute karen fra det forgjettede land Amerika skal du penetrere russiske styrker på øya Katorga 12.
Når historien skal forklares; har du noensinne tenkt en fremtid hvor Sovjetunionen aldri oppløste seg? En fremtid som fremdeles lever i den kalde krigen? Det er akkurat her Raven Software tar utgangspunktet. Sovjetunionen overlevde på grunn av Katorga 12, som ble gjort om til en helaftens vitenskaps øy. De fant et nytt grunnstoff, som de kalte Element 99, som skulle styrke det russiske infanteriet. Dette gikk totalt skeis og alt endte opp med masseødeleggelse, men fremdeles russisk kontroll.

Akkurat ved dette punktet blir Renko introdusert til E99. Det som er hele twisten med elementet, er at den kontrollerer tid og rom, og i tillegg kan den også brukes til å oppgradere våpnene dine og gjøre deg til et overmenneske. Enda mer fakta får man vite senere at Singularity er en slags maskin som kontrollerer tiden, og er i tillegg svært ustabil. Renko blir sendt i tid og utid fram og tilbake mellom årene 1955 og 2010.

Hele historien er litt vanskelig og kompleks å forstå. Ved at man blir sendt fram og tilbake i tid, så blir man automatisk svært usikker på hvilken tid man er i. Selvfølgelig er det samme utstyr i år 1955 og 2010, og det sier seg selv. 50 års forskjell og det er fremdeles samme lampa på skrivebordene som er rundt omkring Katorga. Det som er det beste med hele spillet er klart atmosfæren. På grunn av elementet, så er mange muterte. Alt fra små skapninger som river av deg huet, til store taggete monstre som spruter laser etter deg, og de kommer brått.

Da det kommer til grafikken, så er den en bombe i seg selv. Du blir sprengt avgårde når du ser hvor detaljert alle omgivelsene, individene og fiendene er når du går igjen spillets gang. Det som gjør grafikken så utrolig bra, er hvordan produsentene har satt opp skrekken såpass perfekt. Du kravler i en sjakt, og plutselig kan det dukke opp et lik fra luken over deg. I og med at lyden er såpass sentral og gir deg uhyggelige følelser nedover ryggen, så gjør det at spillet blir en suksess fra første stund.

Det som gjør at grafikken ikke er optimal, er dessverre ansiktsanimasjonene. Det hele ser faktisk ut som en et rent mareritt, og det er ikke meningen. Folk blunker ikke, til tider ser man ikke øynene til personer og når lipsynch er en faktor i et spill, så bommer spillet fatalt. Fordi det er det som drar en inn i spill. Man ser på personer og ser det fantastiske arbeidet som er lagt i det, og herifra er du solgt. Det ble ikke helt sånn for de amerikanske spillprodusentene.

Da lyden skal beskrives, så kan kun et ord dras frem av hatten, og det er fantastisk. Det hele oppleves som en våt drøm, samtidig som det egentlig er et mareritt. Fordi det er akkurat det Singularity er, et skrekkspill. Det spillmarkedet mangler akkurat nå for tiden er definitivt skrekksjangeren. Spill som F.E.A.R, som tidligere var kongen, ender opp med å synke kjappere enn Titanic. Det er derfor denne perlen kom, for å revolusjonere skrekksjangeren, og det er noe Raven Software klarer med glans.
Stemmeskuespillet kan nesten ikke kommenteres engang. Du har slitsomme russiske aksenter, blandet med en god dose amerikansk hillbilly dialekt. Det er ikke dårlig, men det er ikke bra heller, er vel det som kan beskrives. Det blir fort sånn i skytespill som ligner på dette spillet.
Lydeffektene er helt vidunderlige. Du har mange kreative og energiske lyder som suser i øra når du hører på. Helt ypperlig.

Bioshock kom, som sagt i 2007, og det er faktisk umulig å spille Singularity, uten å tenke en tanke på Bioshock. Raven Software måtte ta kopi av det klassiske gameplayet som ble brukt i 2Ks flaggskip. Livsystemet er akkurat det samme, spakene er det samme og når plasmids er byttet ut med TMI (E99), så kan man ikke la være å ha tanken. Spillet er ikke akkurat en hel stor rip-off, men heller en forbedring av gameplayet tl Bioshock. For når sant skal sies, så må jeg faktisk si at Singularity er bedre enn storebroren. Det er mer presise kontroller, bedre og mer gjennomført ''superkrefter'', og ikke så mye rot med å bla seg igjennom alle plasmids.
Dog finnes det alltid negative sider i FPS. Det kan fort bli litt mye enveiskjøring og ingen kreative løsninger. Det som er såpass spesielt med spillet er at man kan bygge opp tidligere fundamenter og sette alt i revers. Man kan ta å skyte E99 på en tavle, og den vil rette seg opp og vise hva som var tidligere skrevet. Svært kreativt, men dog litt ensporet.

Da det kommer til holdbarheten, så må jeg gi stående applaus. Spillet har en fantastisk gjenspillingsverdi og en heidundrende bra flerspillerdel, som virkelig setter fyr i stuen din. Jeg spilte faktisk igjennom det igjen, rett etter at jeg hadde rundet det, kun for å forstå hele konseptet. For det er akkurat det jeg liker: ting som setter et spørsmålstegn i hodet mitt. Det er noe som gjør at jeg blir mer nysgjerrig, og ender opp med å ta meg friheten til å runde det igjen.

Online er en helt annen verden. Det er her det virkelig er holdbarhet. Du får servert et saftig og kreativt gameplay, hvor du enten spillet som menneske eller monster. Det finnes fire klasser i begge ender. Det er alt fra en hardhaus med minigun i armene, til et monster som kan gå imellom tid og rom i et viss antall sekunder. For det som gjør onlinen så bra, er at det er så mange likheter i klassene, at det umulig kan bli feigt. De som tåler mye, tar ikke mye liv. De som tar mye liv, tåler lite. Så enkelt er det, og helt fantastisk gøy å være med på.

Alt i alt er dette spillet en herlig utgave med moro, ubehageligheter og fryd. Du sitter aldri stille når man går igjennom spillets gang. Det er helt utrolig, og jeg var mer en overrasket. Jeg vil ikke si at spillet er bedre enn Bioshock, men det er veldig mye likt, som gjør at begge spill er en sann gave. Jeg vil helst ikke anbefale dette spillet for skvetne personer, eller folk som ikke liker lemlestelse!


Grafikk: 8/10
Historie: 10/10
Gameplay: 8/10
Lyd: 9/10
Holdbarhet: 10/10
Online: 10/10
Samlet verdi: 9/10 - Halleluja!

Samlet karakter: 8/10
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10