Dishonored

Utvikler: Arkane Studios

Utgiver: Bethesda Softworks

Utgivelses dato: 12. Oktober 2012

I Dishonored følger du keiserinnens livvakt Carvo Attano. Man starter spillet med et møte med keiserinnen, Og snart får du deg en liten overraskelse.
Keiserinnen blir utsatt for et attentat og Carvo får skylden for det hele, du blir derfor satt i fengsel og dermed begynner reisen med å finne keiserinnens datter, og renvaske deg selv.

Dishonored er først og fremst et snike spill og du følger Corvo i en førstepersons vinkel.
Du kan velge din egen fremmgangsmåte for å komme deg videre i spillet. Du kan spille spillet som et rent "action spill" og drepe alt som står i din vei, Du kan snike deg rundt, ta livet av dine fiender der man prøver å bli oppdaget. Eller du kan snike deg rundt, å ikke drepe noen, men sette ut hovedmålene dine på andre måter. Som kanskje gir den beste spill opplevelsen av Dishonored, men som helt klart er den vanskligste fremmgangsmåten.

Dishonored tar deg med til byen Dunwall. Dunwall har en stil som ligner London på 1600 tallet, med noen untakk. Man møter store klasseskiller og høyteknologiske maskiner.
I underklassen av Dunwalls innbyggere, møter man mye fattigdom og pest,der man får en liten følelse av zombier som ønsker å ta deg. til overklassen, der du møte patrulerende vakter med meters høye mekaniske ben og kraftige våpen.
Så du får store kontraster fra eldre til nyere epoker, noe som kler spillet utrolig godt.

Man har et stort utvalg av både våpen og skills. Du møter tidlig i spillet the outsider som gir deg overnaturlige krefter, der man må finne skjulte runer for å utvikle kreftene videre. Dette tar deg med på en spennede og noe tidskrevende gjennomgang av vært oppdrag.
Man kan også oppgradere våpen og kjøpe det man trenger der man også får har den utrolig stilige masken du bruker rundt om i spillet.

Grafikk og detaljer er det veldig lite å klage på. Dunwall og stedene du møter i spiller er svært detaljert og vakkert. og man kan virkelig lett forelske seg i spillet kun på detaljene i verden du møter.
Førstepersons vinkelen gjør at man får en utrolig god opplevelse av detaljene i Dunwall, og ikke minst snikefølelsen og hvordan man dreper eller setter fiender ut av spill. selv om man til tider kan få en liten følelse av noe knot, når man skal forflytte seg til nye gjemmesteder.

Noen få ting som trekker spillet litt ned er den utrolige vanskelige delen, der du kun sniker deg rundt. veldig ofte føler man det er umulig å ikke bli sett av vakter. Og man må restarte fra forige savepoint utrolig ofte.
Dette kan til tider være noe plagsomt og kjedelig.

Men i det hele har Dishonored en god historie, fin grafikk og mange gode detaljer. Man kan sitte i mange timer for å oppnå det man ønsker å få ut av spiller og enda ikke gå lei av de vanskelige delene av spillet.