Norsk
MEDLEMSANMELDELSE

Bioshock Infinite

Det er mange religioner som har tro på at det er liv i himmelen. Columbia den flygende byen er det nærmeste vi kommer himmelen før dommedagen. Et lyst paradis hvor barn kan leke, voksne kan danse, og alle kan leve i harmoni sammen. Dessverre så har alle byer en mørk side også, uansett hvor fin og fantastisk byen kan være. Jeg har tatt reisen min fra den mørke dystre undervannsbyen Rapture til den fantastiske flygende byen i skyene, nemlig Columbia.

Mørket under lyset.
Hele spillet starter ganske likt som det originale Bioshock. Du er på reise, og den reisen fører deg til et fyrtårn. Eneste forskjellen på starten her er at isteden for å bli sendt nedover, så blir du skutt opp. Oppdraget ditt er følgende: «Få tak i jenta, og vi stryker gjelden din». I dette tilfellet så er det en jente som heter Elizabeth og har en stor rolle i dette spillet, som både oppdrag og følgesvenn. På denne ferden så er det mange utfordringer og noe av det mest minneverdig er poenget med at for at du skal få lov til å komme inn i byen så må du bli baptist, og det meddeler at du skal bli voksendøpt under Jesus og faderens navn. Du spiller som Booker DeWitt, en mann som har havnet i gjeld på grunn av gambling, og er en veteran innenfor krig.

Columbia er et vidunder, dessverre er det en stor mørk del i byen. Undertrykking av folk, fordi de mangler tro på samme gud som profeten i byen, eller fordi de er en annen farge i huden. Spillet her er veldig moralsk fordi du får se flere sider av en sak. Du får også se hvordan en fin by kan skyve alle problemer under et teppet. Det er et korrupt system som funker for halvparten av byen, og det er den halvparten som er baptist, hvit i huden, og ikke rebelsk, derfor funker det for sjefen av byen.

Spillet har en mangel fra min side som hadde vært bedre, men ikke nødvendig. Det viser moralske sider av spillet, men du får ikke lov til å velge selv hvordan du vil gjøre det. Du kunne ha valgt hvordan byen skulle styres, du skulle kunne ha valgt om du ville ha spart dine fiender i byen. Det kan hende jeg tar feil at man faktisk har et valg men hele spillet ble veldig lineært når det kom til valgene.

Fint selv i de mørkeste øyeblikkene.
Columbia er et mesterverk utsendemessing. Dette paradiset er hvor solen alltid skinner og regner aldri. Alt er perfekt i dette spillet. Det visuelle holdet sitt ord på alle punktene i dette spillet. Teksturene er utrolige, og det var snakk om at det skulle være trege teksturer på konsollene men jeg opplevde aldri det på Playstation 3. Jeg kommer aldri over hvor fint det var å bare kunne stoppe å se seg rundt fordi det er helt utrolig hvor fint dette spillet er.

Animasjonene er også helt utrolige. I løpte av sekvensene du springer fram mot oppdraget ditt så holder Booker våpenet sitt nede avslappet mens han av og til leker seg med å vise kreftene sine ut av hånden sin. Utseendet til fiendene er veldig variert, også fordi det er forskjellige typer fiender som blir kastet på deg hele tiden. De klarer tilogmed å holde seg til variasjon når de som er samme type soldater har samme type drakt. Når det kommer til deg så er du en veldig kreativ bygd person i dette spillet. Du er en blanding av en typisk helt, og en vanlig mann på gaten som ikke er så mye.

Det utrolige med spillet, er at byen høres ikke forlatt ut, og du føler deg ikke alene når du er i åpne områder hvor folk lever sine liv. De lager lyder, du lager lyder og kommentarer fra tid til tid, og fiendene snakker, og planleger mens du står på andre siden av en vegg klar til å skyte ut skallene deres. Spillet kjennes veldig realistisk bare med hjelp av lydeffektene. Du hører musikk når en platespiller står i nærheten, du hører knising fra de søte jentene borte med bruen. De har tatt alle detaljer på lydeffektene. Stemmeskuespillet er også bra. Booker har en mørk mannlig stemme som passer til situasjonen, og Adels-folket har en veldig britisk stemme ihvertfall noen av de. De har virkelig fanget det beste av det beste i dette spillet.

Skyhøyt potensial og utførte det til stjernene
Atmosfæren er det største problemet for min del. Spillet går under navnet Bioshock, men har ikke dyster atmosfære, noe må være galt? Siden Columbia er mer åpent så blir det vanskelig å skjule ting i hjørner så blir det også vanskelig å skape den atmosfæren de har tidligere hatt. Heldigvis tar de det igjen med mange flere elementer. Dette spillet kan bli stressende til tider, fordi nå har du ikke 9 førstehjelpsesker på deg så da må du alltid vite hvor du har et par for nødstilfeller. Dessverre sammen med de andre Bioshock spillene så har dette spillet det sånn at de holder deg i hånden hele tiden og du mister ikke noe annet enn litt penger når du dør.

Der igjen som de andre Bioshock spillene så har de gjort sånn at du har muligheten til å skru av den modusen. I Bioshock Infinite så har du «1999 Mode» som vil si at du får den tyngste vanskelighetsgraden de kan kaste på deg. De skrur av veiviseren din også for å gjøre deg nødt til å springe rundt i sirkler. 2K har laget denne modusen for at de gamle spillerne som er lei av at man blir fotfulgt igjennom hele spillet og har du problemer så hjelper spillet deg videre. Og det beste, dør du. Så er det tilbake til sist gang du lagret, eller begynnelsen av kartet.

I de to første Bioshock spillene så hadde du «plasmids» som ga personer superkrefter til å skyte ild, is, strøm eller andre godsaker ut av hendene dine. Siden det er en ny by, så har du også en ny type sak som gir deg krefter. Denne gangen heter det «Vigors» og er det samme som «plasmid» bare at de kreftene går på salt, som i bordsalt, havsalt osv. Også en godbit i dette spillet er «sky-hooken» som du fort blir introdusert til tidlig i spillet. Den brukes som transportmiddel for politiet i byen for å komme seg fra «A til B» fortest mulig, og når du får hendene dine på den så finner du ut at den brukes også til å vri nakken, kappe av hodet og sånne fine ting av fiendene du møter på veien. «Sky-hooken» er kanskje det beste med hele spillet, fordi du kan bruke den til å stikke av fra fiendene, og angripe fiende dine med den fra luften. Rettferdighet er det også i spillet fordi fiendene dine har også et sånt redskap så de kan komme fra luften på deg også så pass på hodet.

Også en godbit i dette spillet er Elizabeth, hun er en jente med mystiske krefter. Elizabeth virker at hun ikke kan ta vare på seg selv. Første tanken når jeg så henne var følgende: «Å nei, ikke enda en irriterende jentunge som ikke kan ta vare på seg selv, og bare syter og klager». Jeg har aldri tatt så mye feil i hele mitt liv. Hun er fin å se på, men hun springer også rundt, kaster deg skudd til våpenet ditt når du er på vei å gå tom, og liv når du er på vei å dø. Hun finner bare få antall av det på slagmarken dere står på. Når man tror man er trygg på grunn av hun så er det fort mulig å springe fram i synsvinkelen til fienden, skyte seg tom for skudd, livet går ned sakte men sikkert, og forventer at hun skal kaste det du trenger, og hun finner ikke det og da ligger man tynt an.

Bioshock Infinitive er mer eller mindre et actionspill som uten tvil er det beste jeg har spilt på flere år. Alt er finpusset til de grader. Forventingene var høye for spillet og alt ble innfritt pluss litt mer. Savner litt av atmosfæren da, men alle småtingene i spillet gjør opp for det. Variert miljø, vakker by, dristige øyeblikk, og selvfølgelig en historie som tar pusten fra deg. Mye samling igjennom spillet, og alt holder seg fra start til slutt.

Grafikk: 10/10 - Variert miljø, fantastiske animasjoner, og fine teksturer.
Lyd: 10/10 - By som lever, godt stemmeskuespill, og livlige fiender.
Gameplay: 10/10 - Mye sidehistorie å samle på, Noe for alle, Sky-hooken.
Holdbarhet: 9/10 - Mye å gjøre, god gjenspillingsverdi, fantastisk historie.

Bioshock Infinite: 10/10 - Har troen på at dette blir årets beste spill, og beste jeg har spilt siden Final Fantasy X.

Medlemsanmeldelser8
Samlet karakter: 8.8/10
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10