Norsk
MEDLEMSANMELDELSE

Devil May Cry 4

Skrevet av: Aiden   2008-02-14

Capcom er endelig tilbake med ett nytt kapittel i den populære Devil May Cry-serien. Det første spillet ble en stor hit og revolusjonerte hack'n slash-generen med ett heftig gameplay kombinert med en gotisk atmosfære, god grafikk og en spennende historie som fulgte den munnrappe demonjegeren Dante og hans kamp om å slå den store keiseren av underverdenen, Mundus. Det andre spillet i serien ble en skuffende opplevelse for de fleste. Dante var rett og slett ikke Dante lenger og gameplayet som hadde gledet gamere verden over, var ikke på langt nær like godt og underholdende som før. Etter denne lille fadesen, bestemte Capcom seg for å gjenoppbygge ryktet til DMC-serien. Dante's Awakening, som er det tredje spillet, holde seg tro til det første spillet og leverte det fansen forventet, med noen nyvinninger selvsagt som forskjellige kampstiler, ny historie (som tok plass før det første spillet) og karakterer. Gameplayet var mer tilfredsstillende denne gang med en høyere vanskelighetsgrad! Nå er det endelig klart for enda ett kapittlel, og med en helt ny hovedperson, historie, spennende og merkelige karakterer og selvsagt-ett heftig gameplay!

Vi følger hovedpersonen Nero, som er medlem av Order of the Sword. Spillet begynner der hans kjære Kyrie synger foran hele forsamlingen, og vi ser Nero i en kul åpningssekvens der han slåss igjennom horder av fiender for å rekke frem til møtet. Plutselig bryter en gammel kjenning seg igjennom glasstaket og dreper lederen, Sanctus, ett iskaldt og blodig førstemøte med den tidligere hovedpersonen Dante. Panikken bryter ut og vi blir vitne og delaktige i en heftig førstekamp med Dante. Dette fungerer som en slags oppvarmingsbane, der vi får bli kjent med kontrollen og Nero's Devil Arm. En liten stund senere får vi beskjed av broren til Kyrie, Credo, at vi skal finne Dante og gjøre ende på ham, samtidig som byen er under angrep av demoniske krefter! Her begynner historien som selvsagt får en rekke spennende og interessante vendinger.

Historien er typisk Devil May Cry. Stor, pompøs og inntrigefylt. Den er vel langt ifra Oscarmateriale, men det har vel aldri vært hensikten til Capcom heller. Historien er for meg spennende nok, endog litt forutsigbar, men selv om den er enkel, er presentasjonen svært god. Den blir fortalt med vellagede og koreograferte mellomsekvenser som er en fryd å se på. I tillegg har historien ett fint driv og som nevnt tidligere noen spennende vendinger langs veien, som maktet å holde interessen min oppe!

Grafikkmessig er Devil May Cry 4 ett lekkert spill. Animasjonene av de ulike karakterene er detaljerte og flotte med en rekke ansiktsuttrykk som gjør de mer levende. Omgivelsene og bakgrunnene er både fargerike, varierte og fine, men de er statiske og dermed litt livløse. Kunne ønske at det var litt mer som vi kunne knuse og ødelegge! Tenk hvor stillig å kunne svinge sverdet i veggene så plankene fløy eller lage destruktive merker med Devil Arm'en? Dette til tross er DMC4 ett spill som har utseende med seg!

Det er vel gameplayet som har vært det store varemerket til DMC, og i 4'ern er dette intet unntak. Selv om spillet er ett meget tradisjonelt tredjepersons-action/eventyrspill med noen få gåter imellom, er det likevel tilfredstillende. Kontrollene er oversiktlige i tillegg til at de er enkle å sette seg inn i. I rollene som Nero og Dante er kontrollene forsåvidt like, bortsett fra O-knappen. I Nero sine sko hopper man med X-knappen, skyter med firkant, svinger sverdet med trekant og bruker den herlige Devil Arm'en med O. Som Dante bruker vi O-knappen til mer destruktive angrep med de forskjellige kampstilene vi blir servert og som vi kan veksle mellom når man vil. Skulderknappene R1 og L1 bruker man til å sikte seg inn på nærmeste fiende og utløse "the devil within", slik at angrepene blir mer effektive. L2 knappen brukes til fylle opp ett barometer, slik at sverdet blir kraftigere i en liten periode. Men ett problem som jeg virkelig hadde håpet at Capcom skulle ha fikset på etter 3 tidligere spill, er kameravinklene. I de store, åpne områdene er det forsåvidt greit nok, men i trange korridorer og mindre rom er det vanskelig å se hvor fienden er, og når det ofte er flere av dem, blir det litt irriterende å ikke se hvor de befinner seg. Ett annet problem er resirkulering av bosser og baner. Bossene er store og passe utfordrende, men når man møter på de ikke 2, men hele 3 ganger, begynner de å bli litt oppbrukt, spør du meg. Capcom kunne heller tilført 1 eller 2 mindre bosser istedenfor. Og i den perioden man spiller Dante, bruker man mesteparten av tiden til å gå igjennom baner en allerede har vært igjennom med Nero. Det hele føles unødvendig og virker som noe slags tilleggsmateriale som har blitt tilført sent i produksjonen. Og jeg savnet Nero og hans Devil Arm mesteparten av tiden, men Dante holder fortsatt koken og er fortsatt en fryd å spille som tilfører mer dybde til det ellers flotte gameplayet.

I alle DMC-spillene har det vært røff musikk som har stått på menyen, og i 4'ern er dette intet untak. Musikken som vi alle kjenner er på plass. Ett tøft soundtrack med en litt gotisk undertone. Musikken kan bli litt repeterende og kunne godt tenke meg at det var litt mer variasjon i kampens hete, men det er absolutt godkjent. Stemmeskuespillet er godt og syntes det er over gjennomsnittet. Det hele er herlig overdrevent og pompøst, noe som passer innenfor spillets ramme perfekt.

Det jeg faktisk er mest overrasket over, er holdbarheten til DMC4. Jeg brukte omtrent 18 timer på å fullføre spillet, noe som er godt over gjennomsnittet på slike spill idag. Dette er vel takket være at det blir noe repitisjon av bosser og baner, litt resirkulering med andre ord. Men uansett er det en solid holdbarhet. Og det er ingenting som tilsier at man ikke vil spille DMC4 opptil flere ganger. Det er flere vanskelighetsgrader i spillet og en rekke forskjellige angrep man kanskje ikke rakk å åpne i den første gjennomkjøringen av spillet.

Da er det vel på tide å runde av. Devil May Cry 4 leverer hva fansen forventer. Selv om spillet har noen noen betydlige svakheter, er dette likevel ett godt spill. Fansen kommer til å elske det. Det er dessuten ett fint sted å starte for nybegynnere, selv om jeg vil råde de til å spille 1 & 3 først.

Ett råd til Capcom: I Devil May Cry 5 (som sikkert kommer) våg dere på å prøve noe litt nytt og annerledes. I det minste, rett på de småtingene som har vist seg å være igjennom samtlige 4-spill.

Grafikk: 8

Gameplay: 8

Lyd: 7

Holdbarhet: 8

+ God grafikk, underholdende
gameplay, heftige bosser, interessante karakterer, god holdbarhet

- Tidvis kranglete kamera, resirkulering av bosser og baner ,repeterende musikk i kampene

Medlemsanmeldelser7
Samlet karakter: 8.9/10
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10