The Wonderful 101

Nintendo har blitt beskyldt for mye de senere årene; de er ikke med på utviklingen som skjer i spillmediet, de har en foreldet tankegang hva gjelder konsolldesign og internett, de lager bare det samme gamle hva gjelder spill. Hva gjelder påstandene ovenfor er jeg rimelig overbevist om at Nintendo avfeier alle disse med spillet The Wonderful 101. Som de riktignok kun har produsert og hatt tilsyn over, mens Platinum Games er de som har laget spillet. The Wonderful 101 viser at Nintendo tør å satse på en ny IP med originale ideer og originalt design for kjernespilleren blant annet med gamepaden. Og jeg elsker det.

The Wonderful 101 handler om en gjeng med superhelter som, ved hjelp av kraften av å morfe sammen til kraftige våpen, må redde jorden fra utslettelse fra Geathjerks. Geathjerks er en type romvesener/roboter. Hovedmekanikken i spillet består i morfingen til de ulike våpnene, ved hjelp av å tegne ulike former enten på gamepaden eller ved hjelp av høyrestikka, for så å bruke dem i kamp eller i puzzles. Både kampene og puzzlene er meget fornøyelige, og gir en god, om ikke alltid like velbalansert, utfordring.

Spillet er morsomt og det tar ikke seg selv for seriøst. Dialogene i spillet sammen med karakterdesign gjør at man bare er nødt til å smile. Jeg lo høyt av det aller siste som du må gjøre helt til slutt i historien fordi situasjonen og adrenalinet ble en veldig komisk blanding. Historien er god, men ikke forvent å bli rørt til tårer. Måten de noen ganger driver historien fremover ved å la deg spille samtidig er mesterlig, selv om det også er mange filmsekvenser mellom selve spillingen. Filmsekvensene er av høy kvalitet og har stort sett alltid overdrevent mye action.

Musikken er god og passer de ulike nivåene godt. Det er ingen spesielt minneverdige sanger, men alle passet i bakgrunnen. Spillet er pent å se på og har varierte nivåer og fiender hva gjelder design. Repeterende design på fiender og nivåer føler jeg har vært en liten svakhet i tidligere spill av Platinum Games, men i Wonderful 101 er dette ikkeeksisterende.

For de som ikke er kjent med spilldesignen til Platinum Games kan læringskurven for å mestre alt som skjer på skjermen være overveldende. Dette sammen med at spillet fra første stund kan virke veldig rotete gjør at jeg ikke kan anbefale det til spillere som har liten erfaring med lignende spill. Når man likevel mestrer noe på en stilig måte i spillet blir mestringsfølelsen større fordi man føler man har funnet det ut på egenhånd. Dette er muligens den største styrken i spillet og i spill fra Platinum Games generelt.

Med dette spillet får du utrolig mye av god kvalitet hvis du gidder å sjekke det ut, men spillet krever en del av deg for at du skal kunne få tilgang til alt. Variasjon i hvordan du spiller de ulike nivåene er også et stort pluss. Noen ganger blir for eksempel The Wonderful 101 om til et boksespill hvor du kjemper mot store roboter, eller det blir om til et Star Fox aktig spill hvor du må plaffe ned alt du ser på skjermen. Bossene er de beste du finner i spillmediet og det gjelder også action underholdningen. Noen plattforming sekvenser var ikke like bra siden det som sagt kan bli rotete på skjermen, og noen små kameraproblemer er det i spillet. Dette hindrer ikke mye uansett i et så fantastisk spill. Er du fan av tidligere spill fra Platinum (Bayonetta, Vanquish, Metal Gear Rising Revengeance f. Eks.) og har en Wii U anbefaler jeg dette på det sterkeste.

Grafikk: 9/10

Lyd: 8/10

Spillbarhet: 10/10

Holdbarhet: 10/10

Historie: 8/10