Norsk
MEDLEMSANMELDELSE

Beyond: Two Souls

Spill kan være så mangt, men tv-spill kategorien er mer snever. Hva er det vi anser som et tv-spill, og hva bør et tv-spill inneholde? Spillselskapet Quantic Dream har laget 2 store verk til playstation 3 som utfordrer måten vi spiller gjennom historiene på. Dette er deres siste tilskudd på markedet, Beyond: Two Souls

Historien som fortelles i dette spillet er historien om Jodie og hennes noe merkelige følgesvenn Aiden. Jeg sier merkelig fordi Aiden er et gjenferd, et spøkelse om man vil på godt norsk, og Aiden er alltid med Jodie. Han har vært med henne siden hun ble født og det har vært kjent siden første stund at Jodie hadde denne «følgesvennen». Når Jodie har vært redd så har Aiden trøstet henne, når andre barn var slemme mot Jodie så beskyttet Aiden henne, uten heldige resultater. For det er ingen som kan se Aiden og det er svært få som tror på spøkelser, langt mindre slike som Aiden. Derfor har Jodie bodd i et laboratorium store deler av livet hvor hun har vært med på forsøk og eksperimenter, i hovedsak for å kartlegge hva Aiden er for noe, men også for å beskytte omverden fra Aiden.

Quantic Dream har brukt flere kjente skuespillere til å portrettere karakterer i Beyond: Two Souls, og det er morsomt når man kjenner igjen disse. Det er Ellen Page, bedre kjent fra filmene Juno og Inception som spiller Jodie, og Willem Dafoe fra filmene Platoon, Boondock Saints og Spiderman 1,2 og 3 som spiller Nathan Dawkins som er en av professorene på laboratoriet, og en god venn av Jodie og Aiden. Disse to har selskap av Kadeem Hardison som spiller en av arbeiderne på laboratoriet. Kadeem er for meg bare kjent fra en tidligere film hvor han gjorde en morsom duo sammen med Marc Dacascos i Drive. Disse 3 skuespillerne er de man får se mest av gjennom spillet, og det er for meg også de som har de mest troverdige karakterene.

Arbeidet med det grafiske og motion capture (mocap) har krevd mye tid for utvikleren, og resultatet er slående og fantastisk vakkert. Bevegelsene til personene og ansiktsuttrykkene er noe av det flotteste man kan se på playstation 3 konsollen. Bakgrunnene er ikke alltid like gjennomførte derimot, og det er tendenser til ting som bare dukker opp fra ingensteds, ofte kalt «popups». Det var også flere tilløp til at spillet frøs noen sekunder, men takket være en relativt liten installering så henter spillet seg som oftest inn igjen.

Selv synes jeg at historien i Beyond: Two Souls hadde potensiale, merk hadde, og det virket friskt med ideen om Jodie som alltid har Aiden på slep. Man får oppleve mye rart med Jodie gjennom spillet og noe passer veldig godt og virkelig bygger opp en spennende atmosfære, men jeg syntes historien ble altfor utsvevende og hadde innslag av svært slitsomme Hollywood-klisjeer som fikk det til å knitre i bakhodet mitt.

I dette spillet så avanserer man i historien ved å trykke på forskjellige knapper eller gjør bevegelser med kontrolleren. Dette er teknisk sett en film du deltar i og egentlig bare bestemmer humøret på Jodie, tar valg i forhold til hva Jodie skal gjøre og styrer Aiden. Det som er unikt er måten man bruker Aiden på, han kan sveve gjennom vegger, tak og gulv, men bare en viss distanse bort fra Jodie. Han kan utføre «poltergeist-lignende» triks, som å kaste rundt på stoler og bord. Han kan også ta kontroll over andre mennesker og ved hjelp av dem utføre oppgaver som han ellers ikke kunne gjort.

Det går ikke an å kritisere dette spillet for kontrollene direkte, men kameravinklene var irriterende ved flere anledninger siden man ikke alltid kan rotere kamera 360 grader rundt Jodie. For å kunne se bedre så må man bytte til Aiden, for med Aiden er det mulig å se seg rundt i førstepersons-perspektiv, mens Jodie styres i tredjeperson. Når man får beskjed om å trykke på knapper så får man en liten tidsfrist før spillet velger selv, og uansett hva som velges så går spillet fremover. Ofte så er alternativene til hvilke knapper man kan trykke litt diffuse, eller blandet inn i hverandre slik at man har problemer med å forstå eller se hva teksten sier. Derfor får man kanskje ikke det utfallet man ønsker hver gang man må velge noe, fordi man ikke ser eller forstår eller fordi man bruker for mye tid på å lese. Og det er faktisk kjempeirriterende!

Spillet legger opp til at Jodie skal kunne mene mye forskjellig om personene hun treffer, og den største Hollywood-klisjeen i hele spillet ønsket jeg bort det øyeblikket jeg oppdaget det, og selv om jeg flere ganger valgte at Jodie skulle be dette «problemet» ta seg en lang sykkeltur på en kort brygge så måtte jeg altså holde ut med «problemet» gjennom halve spillet. Jeg får ikke beskrevet hvor sterkt jeg ønsket en forandring på dette.

Det er også mulig å spille dette spillet sammen med en venn, og jeg tenkte med meg selv at dette kunne være en god ide. Tenk hvor en styrer Jodie, mens en venn styrer Aiden samtidig og hjelper Jodie. Det ville gitt spillet mye bedre flyt, men slik er det altså ikke. Om man ønsker å spille med en venn så må man belage seg på at det går like treigt som når man spiller alene. Man må altså spille med Jodie eller Aiden hver sin tur. Dette fant jeg også frustrerende når man spiller alene, for selv i kamper med masse action så blir det så oppstykket når man må bytte til Aiden, lete opp problemet eller fienden som truer Jodie og fikse det med noen knappetrykk. Scenene med mest action ser absolutt best ut når man vet hva man skal foreta seg med Aiden.

Det positive er at man får servert historien i løpet av noen få timer og dette spillet rundet jeg ved første forsøk på en Lørdag, det tok meg i underkant av 6 timer. Så i forhold til spill generelt så får du opplevd ganske mye i løpet av 6 timer. Og selv om det er fem forskjellige endinger i spillet, så frister det ikke å lide seg gjennom Hollywood-klisjeene en gang til.

Dette spillet vil nok ha forskjellig «impact» hos spilleren helt avhengig av hvem som spiller. Det er øyeblikk som er kjempegode, veldig spennende og ikke minst triste. Men av den enkle grunn at man opplever dette mer som en film enn et spill, så ser jeg mest på historien og slik jeg opplevde den enn noe annet når jeg bedømmer dette spillet. Av denne grunnen tror jeg at dette spillet vil få sprikende karakterer avhengig av hvem som spilte det, på lik linje med filmer.

Samlet karakter: 4.5/10
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10