DMC Devil May Cry

DmC: Devil may Cry er laget av Ninja Theory, teamet bak spill som Heavenly Sword og Enslaved. Jeg har ingen tidligere erfaring med spill fra dem, men var ganske sikker på hva som ventet meg i DmC. Jeg fikk forventningene mine oppfylt og mer til. Spillet er et supert slåssespill og har fokus på opprinelseshistorien til Dante og Vergil. Disse to er brødre og er hovedpersonene i historien. Andre viktige karakterer i spillet er Mundus, djevelen ansvarlig for dødsfallet til moren til Dante og Vergil. Kat er en ung kvinne med psykiske krefter som samarbeider med brødrene. Du spiller som Dante forresten, en total slemrumpe som med sine våpen kan denge demonene rundt seg.

Antydet i introen er at den onde i denne fortellingen er Mundus, demonkongen. Mundus ønsker å få kloa i deg helt fra starten av spillet ved å dra deg inn i "Limbo". "Limbo" er en alternativ dimensjon som Dante blir dratt inn i av demonene. Her blir omgivelsene vrengt og vendt på for å kunne drepe Dante ved å knuse ham eller få ham til å falle i avgrunnen. Samtidig holder Mundus menneskeheten i en hjernevasket tilstand hvor alt blir kontrollert innenfra av demonene. Utover i historien får Dante mer og mer motivasjon til å redde menneskeheten, selv om han i utgangspunktet er på et hevntokt for å drepe Mundus etter mordet på moren hans. Tidlig møter Dante sin bror, som leder en organisasjon for å kunne velte demonkongens styre. Dette gjør at de to brødrene samarbeider.

Tidlig får man en opplevelse av hvor spennende "Limbo" er, sett fra spillerens synspunkt. Denne dimensjonen gir Dante utfordringer i form av plattformingssekvenser som både er raske og morsomme. I denne dimensjonen møter du også de du må kjempe mot for å komme deg videre, demonene. Disse er både varierte og de gir for det meste en hjernevrengende utfordring. I spillet kan man velge vansekelighetsgrad, men utifra andre spill vil jeg si at vanskelighetsgraden her er litt enklere enn vanlig. Derfor trenger du ikke å være så redd for å velge "Normal" dersom du ikke er så kjent med slåssespill fra før av.

I tillegg til å være utfordrende og gi grunnlag for noen unike spillmekanikker er også "Limbo" imponerende grafikkmessig. Her skjer det ofte mye på skjermen samtidig, uten at det blir for mye. Stilen i spillet går fra å være motbydelig til ekstremt vakkert. De varierte omgivelsene gir en frisk opplevelse, og gjør spillet morsomt helt til siste slutt. Omgivelsene gir grunnlag for de to hovedegenskapene du må benytte, engle- og demontilstand. Engletilstanden gir deg tilgang til raske våpen, som ofte er lurt å bruke mot klaser av fiender. Demontilstanden gir deg tilgang til trege, kraftige våpen som er lure å bruke som en avslutning på en god kamp. Å variere mellom disse tilstandene og våpnene er hva som gjør spillet unikt. Dette er gøy å holde på med og gir en dybde til kampsystemet som er sårt trengt når spillet sentrerer seg såpass mye rundt slåssing.

Lyden du hører når slåssingen er igang er hardrock, som passer veldig godt til stemningen i spillet og den fandenivolske holdningen til hovedpersonen. Når det gjelder stemmeskuespill og dialog ble jeg meget positivt overrasket over hvordan den generelt uengasjerte historien ble fremført. Dialogen er for det meste morsom, selv om den er klisjefylt. Spillet har ironi på seg selv og seriens fortid, noe jeg likte veldig godt selv om jeg bare har prøvd litt av de tidligere spillene. Stemmeskuespillet passer godt til animasjonene og uttrykkene til karakterene og gjør at det er lett å la seg rive med av humoren og actionen.

Det er ikke så mye å utsette på dette spillet, det er en skikkelig kvalitetstittel hele spillet gjennom. Historien er lang og tilfredsstillende nok. Gameplayet gir nok dybde og er raskt nok til at du føler deg talentfull. Både lyden og grafikken kan jeg sette pris på, de blir ikke kjedelige. Kort sagt kan jeg si at spillet er en veldig god start for deg som vil sjekke ut slåssespill med lite erfaring fra dem fra tidligere. Det blir vanskelig å sette spillet opp mot eventuelle liknende spill slik som bayonetta eller Batman Arkham spillene, siden spillet gjør såpass mye nytt. Spillet har en helt egen følelse, og det forsikrer meg om at det er verdt å spille. Jeg hadde det gøy og historien rørte meg mer enn hva jeg forventet.

+ Unikt og raskt kampsystem
+ Morsomt og tøft
- Klisjefylt

8/10