Ni no Kuni: Wrath of the White Witch

Det er over 11 år siden Dark Cloud 2 også kjent som Dark Chronicle ble gitt ut på Playstation 2. Helt siden den gang har jeg sittet og lurt på hva det er Level-5 holder på med. Hvorfor sitter jeg fremdeles her i 2013 uten å ha fått servert Dark Cloud 3? Kanskje tok de et lite hint fra «trusselbrevet» mitt som aldri ble sendt, da de i 2010 ga ut White Knight Chronicles. I år har de også lettet på sløret og gitt ut enda et JRPG spill og denne gang har de fått kompani av det japanske animasjonsstudioet: Studio Ghibli. Sammen har de utviklet Ni No Kuni: The Wrath of the White Witch som skal kombinere det beste fra to verdener. Var dette nok for å bøte på mitt savn etter et tredje kapittel i den elskede Dark Cloud serien?

Ni No Kuni tar deg med til en gammel amerikansk by kalt Motorville. Her møter du hovedpersonen Oliver, en liten gutt som bor sammen med moren sin. En kveld sniker han seg ut sammen med kompisen sin for å teste en gammel «olabil» de har skrudd på. Det hele ender i katastrofe da Oliver kjører utfor et stup og havner i elva. Moren hans kommer han til unnsetning og det hele ser ut til å gå bra, før moren plutselig får et mystisk anfall og dør. Dette påvirker naturligvis stakkars Oliver svært mye og i sin tårevåte sorg på rommet, vekkes en av bamsene hans til live. Dette er Mr. Drippy som egentlig ikke er noen bamse, men en fe fra en annen verden. Dermed blir Oliver dratt med til en parallell verden der en ond trollmann ved navn Shadar har tatt livsgnisten fra folk ved å stjele hjertene dems. Det spesielle med denne verdenen er også at det finnes en tvillingsjel til hver enkelt person i Olivers verden, som deler skjebne med hverandre. Og med et håp om å finne moren tvillingsjel og redde henne fra døden, setter Oliver ut på en ferd for å hjelpe folk og fe i denne mystiske fantasiverdenen.

Historier i japanske rollespill begynner å bli rimelig standardiserte. Her er det kampen mellom det gode og det onde slik det har alltid vært. Samtidig er det noe ved historien som føles nytt og friskt. Det hele starter ganske tragisk og kanskje noe uforventet, skjebnen til to verdener påvirker hverandre og historien vil også ta enkelte vendinger, men som kanskje ikke er så fryktelig vanskelige å lese for kjentfolk av denne sjangeren. Allikevel er det en god og hjertevarm historie med en hovedperson som er som helter flest. Oliver er snill, nysgjerrig og viser et stort pågangsmot. På veien møter han også følgesvenner som heller ikke bør være vanskelig å kjenne igjen, blant annet den ivrige og sjarmerende vismannsdatteren Esther og den mystiske landstrykeren Swaine. Samtidig har du også selskap av Mr. Drippy som alltid har en lur kommentar på lager. Sammen danner de en livlig gjeng på et ganske så uforglemmelig eventyr i en verden med lumske fiender og alskens rare skapninger.

Gameplayet i spillet kan virke litt overveldende i starten, men er i grunn ganske enkelt. Kampsystemet går ut på at du alltid styrer en person og kan gå fritt innenfor et begrenset område. Hovedpersonene selv har evner som du kan bruke, Oliver har en rekke magiske angrep, Esther opptrer med helbredelser og andre magiske evner som hjelper laget, mens Swaine bruker en pistol han bl.a. kan stjele utstyr fra fiende med. Som vanlig har du også en helsebar og en "manabar". I stedet for å bruke hovedpersonene kan du også bruke såkalte "familiars". Dette er skapninger som fungerer som en ren erstatning for hovedpersonene og deler blant annet helse og manabar med dem, slik at om din familiar dør vil også hovedpersonen dø. Familiars finnes i flere typer og minner litt om Pokémon, fordi du har muligheten til å fange dem i kamp, de kan utvikles etter hvert som de øker i nivå og kan lære flere ulike angrep. Spillet legger også stor vekt på bosskamper, som i og for seg er utfordrende og givende.

Kampsystemet er morsomt og spennende, samtidig som det føles ganske nytt, men det har også noen problemer. Personene du ikke styrer selv oppfører seg til tider helt idiotisk og det var flere bosskamper der jeg sto igjen alene med Oliver, lite mana og lite helse og måtte bruke god tid på å få ned bossen. Jeg synes også mange av knepene trakk fryktelig mye mana og gjennom hele spillet hadde jeg egentlig problemer med å holde den oppe, selv om det fantes trylledrikker i tillegg til at du får et lite påfyll i kamp, da som regel hvis du klarer å bruke beskyttelsesevnen når du blir angrepet. Generelt sett er jeg også typen som liker litt dybde i gameplayet, blant annet ved personlig tilpasning av rustning, oppgradering av våpen osv. Å kjøpe nytt utstyr kan man også i dette spillet, selv om det er begrenset til det helt minimale. Dog har du muligheten til å blande forskjellige ingredienser i en gryte for å skape ulike saker, noe som gjør litt opp for manglende utstyr. Gameplayet fungerer mer enn greit nok til dette spillet, men hvis jeg begynner å sammenligne det med mine favoritter innenfor denne sjangeren, så blir det litt for simpelt og med for mye mangler for min del.

Grafikken er det dog lite å utsette på. Hele spillet er pent designet i anime-aktig stil og innimellom får vi også fullanimerte filmsekvenser som jeg mistenker det er Studio Ghibli som står bak. Samtidig bærer spillet også preg av en grafikkstil som jeg kjenner igjen fra andre spill av Level-5 og som jeg alltid har likt svært godt. Det er også en stor og ganske åpen verden du ferdes i og det hele er akkompagnert av storslagen musikk som er like bra i byer som den er i de aller heftigste kampene. Stemmeskuespillet passer også veldig godt inn og derfor savnet jeg kanskje litt flere filmsekvenser med stemmer, siden mye av spillets dialoger er tekstbasert. Men etter flere år med spill som Dark Cloud og Legend of Zelda, der hovedpersonene bokstavelig talt er stumme, var ikke dette noe som plaget meg alt for mye.

Ni No Kuni er et sjarmerende og koselig eventyr som også byr på spenning og morsomme øyeblikk. Du møter merkelige skapninger, uforglemmelige karakterer og lumske fiender. Grafikken er fargerik og vakker og musikken er fantastisk fra start til slutt. Historien har en god lengde og ønsker du å tilbringe mer tid i denne verdenen, finnes det forskjellige sideoppdrag rundt omkring i byene. Kampsystemet er godt utviklet og gjør kampene morsomme. Det er i grunn få ting å trekke ned dette spillet for generelt, men hele gameplayet manglet en del for å tilfredsstille meg. Allikevel er Ni No Kuni et fantastisk spill som enhver PS3-eier med sikkerhet kan kjøpe, sjangerentusiast eller ikke. Jeg kommer nok fremdeles til å vente på Dark Cloud 3, men har i mellomtiden fått en solid erstatning.