Norsk
MEDLEMSANMELDELSE

Killzone: Shadow Fall

Med blandet suksess har Killzone serien helt siden Playstation 2 tiden vært Sony's motstykke til Halo serien til Microsoft. Det hele startet med det teknisk imponerende men ellers skuffende Killzone (gjenutgitt som Killzone HD på PS3) før Guerilla Games leverte to svært gode spill i form av Killzone 2 og 3 til Playstation 3. Etter å ha levert en fantastisk opplevelse på den håndholdte Playstation Vita med Killzone Mercenary er nå Guerilla endelig klar med sitt første Killzone spill til neste generasjon spill maskinen Playstation 4. Klarer Guerilla Games å holde seg på den stigene kurven de har vært på og levere en sann "neste generasjons opplevelse"?

Historien er denne gangen satt 30 år etter slutten av Killzone 3. Etter å ha vært delaktige i utslettelsen av planeten Helghan har ISA tatt imot de overlevende og kommet til enighet om å dele planeten med sine tidligere fiender. På bakgrunn av tidligere kriger blir det bygget en vegg på tvers av planeten hvor den ene siden nå blir kalt New Helghan. Iløpet av de 30 årene de har bodd på samme planet har striden mellom dem gått over til en slags "kald krig" hvor spionasje og sabotasje nå er verktøyene som blir brukt i søken på å avslutte krigen begge sider mener den andre startet.

Vi spiller som Lucas Kellen, en Shadow Marshall hos ISA, som sammen med sin læremester Sinclair jobber for å avdekke eventuelle trusler mot Vekta fra New Helghan.

De av dere som har lest mine anmeldelser av Killzone spillene tidligere vil gjerne huske at det jeg savner mest i serien er en nyansert representasjon av konflikten mellom Vekta og Helghan, og her kan jeg gledelig si at Guerilla Games har tatt seg sammen. Helghast troppene er fortsatt hensynsløse og fascistiske men det blir gjennom historien vist at det finnes gode og onde personer på begge sider av konflikten og at fremmedfrykt og rasisme er en av hovedfaktorene i konflikten for begge rasene.

Rent teknisk er Killzone: Shadow Fall det mest imponerende spillet i serien, og er en sterk kandidat som en av de vakreste spillene som har en kvasi-realistisk kunst retning. Alle våpen og eksplosjoner føles realistiske i hvor tunge og kraftige de er selv om de også bærer et visst Sci-fi preg. Lyden er superb med et lydspor som alltid føles riktig og aldri overdøvende. Stemmeskuespillet er attpåtil upåklagelig.

Hvor spillet kommer til kort derimot er i sin ambisjon til å prøve noe nytt. Killzone har alltid vært et glimrende eksempel på en god historie drevet krigspill serie og det er i overgangen mellom action og snikespill sjangeren Killzone Shadow Fall sliter. Ulikt Sevchenko fra Killzone 2 og 3 som så og si alltid var del av en tropp jobber Kellen for det meste alene, og har kun seg selv og hans robotkompanjong OWL å stole på.

Stor motstand er ikke noe problem når man har med seg flere som faktisk gjør nytte for seg men overveldende motstand når man er alene gjør at man dør ofte og i Killzone: Shadow Fall blir vansklighetsgraden tidvis unødvendig frustrerende. Det virker nesten som om utviklerne kikket over skulderen til Crytek og hvordan de håndterte "en manns hær" konseptet i "Crysis" serien men ikke tok høyde for at Nanodrakten til Crysis er ti ganger mer hjelpsom enn OWL.

OWL har flere funksjoner. En hvor den går til angrep på fiendene, en hvor den fungerer som Zip line, en hvor den slipper løs en sjokkbølge som kan sette fiendtlige skjold ut av spill og en funksjon der den danner et stasjonært skjold som du kan gjemme deg bak. Den kan sist men ikke minst også gi deg adrenalin pakker som gir deg liv etter at du har blitt skutt ned eller når du trenger en ekstra fordel i form av at spillet i en kort stund går i saktefilm når du sikter.

Mens bruken av OWL åpner for taktiskutfoldelse er motstanden du blir møtt med i spillet så overveldende at OWL rett og slett er best brukt til å bare bringe deg tilbake til liv etter at du blir skutt ned, For det kommer du til å bli ofte...

Det hele minner om en feiltagelse fra Guerilla Games sin side om hva sjanger de hører til. For de uinnvidde er gjerne et førsteperson skytespill et førsteperson skytespill, men det er stor forskjell på Call of Duty og Rainbow Six, og det er dette det virker som Guerilla Games ikke helt har skjønt.

Flerspiller delen derimot er en svært god opplevelse på så og si alle måter. Her leverer Guerilla det beste av to verdener, med et solid klasse system ala Battlefield kombinert med twitch skyter mekanikk fra spill som Call of Duty. Det er sjelden at jeg trekker frem flerspilleren i mine anmeldelser men her var det for mye bra til å overse, Kartene er varierte uten å bli for kompliserte og ikke minst så føles det som om flerspiller kampene kunne ha funnet sted i Killzone universet, noe jeg føler de fleste flerspiller deler mangler.

Guerilla Games levert en kompetent skytespillsopplevelse som oser av potensial, men som til syvende og sist preges av at utvikleren ikke var helt klar over hvilken type skytespill de faktisk prøvde å lage. Jeg kommer nok til å komme tilbake til Killzone: Shadow Fall men da mest for flerspiller delen.

Samlet karakter: 7.3/10
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10