Shadow the Hedgehog

Da jeg kjøpte dette spillet "preowned" på
EB-Games for min siste hundrings gjorde jeg det vel vitende om all den negative kritikken den hadde fått på både nettet og i blader, dog kjøpte jeg det ettersom jeg (igjen) hadde blitt et inbitt Sonic-fan etter at Sonic var bevist at skulle være med i Brawl.

Da jeg kom hjem gikk jeg rett på rommet, startet PS2'en, satte inn spillet og ventet i spenning på det som alle hadde prakket sånn ned på.
Det første som kom var en åpningssekvens som er noe av de bedre jeg noen gang har sett, den var actionfyllt, godt animert og viste Shadow i både sin onde og sin gode side.

Etter dette var jeg mer optimist og turte å vente meg noe bra. Etter en like tøff intro til historien som begynner der Sonic Adventure 2 Battle slapp er det tid for spilling.

Storyen går på følgende måte at man har 5 forskjellige sider veier man kan velge, hver bestemmer hvor snill eller slem man blir, kursen kan endre underveis.
Det er ca. 7 - 8 missions per gang man runder story moden, men med over 50 baner skulle det ikke være noe problem med så få, ettersom man gjerne vil se alle.

I første brett skal man for første gang velge sin vei, om man vil være god, ond eller nøytral, og ettersom man ikke får noen særlig introduksjon til dette er det høyst sannsynlig at første mission ender på normal første gang.
Man får også instrukser om hvordan kontrollene er.

Gameplayet fungerer slik at man styrer Shadow mot oppdrag for enten de snille eller slemme igjennom speedway-brett som vi kan kjenne igjen fra Adventure 2 Battle.

Underveis skal man som vanlig knerte diverse fiender, men denne gangen er dette av en eller annen grunn mye morsommere.
Å gå rundt med et maskingevær og knerte både Roboter, Aliens og til og med mennesker er overraskende morro.

Det første som merker meg er at Shadow er MYE raskere enn i det foregående spillet, hvilket gjør kontrollen en smule vanskeligere å venne seg til.

Kontrollen er som sagt litt vanskelig å venne seg til, men når man først har gjort det, går det som en drøm.
Det mest merkverdige er at Sonic Team endelig har greid å fjærne den irriterende gimmicken som var i Adventure 2 og Sonic Heroes, nemlig at et enkelt hopp forvandles til et dobbel hopp.

Grafikken er den nogenlunde samme som i Adventure 2 Battle, dog litt bedre.

Lydmessig er spillet helt likt som de foregående spillene når det gjelder effekter.
Stemmeskuespillet er også på likt nivå, selv om noen av figurene har nye stemmer.
Musikken er også der og er som vanlig komponert av Crush 40, likevel er ikke musikken det man legger mest merke til.

Spillet har også en 2-player-del som, da er MYE bedre enn i de tidligere spillene til PS2 og GC, ettersom det denne gangen består av Death-mach - kamper.

Totalt synes jeg dette var et veldig underholdende spill, og jeg vil anbefale folk som liker litt speedy spill, og ikke er altfor grafikkhorer til å teste det ut.

Grafikk:5
Kontroll:7
Lyd:8
Holdbarhet:6