LIVE
HQ
logo hd live | Pepper Grinder
See in hd icon

Chat

X
      😁 😂 😃 😄 😅 😆 😇 😈 😉 😊 😋 😌 😍 😏 😐 😑 😒 😓 😔 😕 😖 😗 😘 😙 😚 😛 😜 😝 😞 😟 😠 😡 😢 😣 😤 😥 😦 😧 😨 😩 😪 😫 😬 😭 😮 😯 😰 😱 😲 😳 😴 😵 😶 😷 😸 😹 😺 😻 😼 😽 😾 😿 🙀 🙁 🙂 🙃 🙄
      Norsk
      MEDLEMSANMELDELSE

      Ys: Memories of Celceta

      Min stadige jakt på nye japanske rollespillperler, har ført meg på et utforskningstokt på Sony's siste håndholdte konsoll: PlayStation Vita. Vita har ikke hatt voldsomt med suksess, men det er sagt at det allikevel skal eksistere en del gode titler til maskinen. Mitt første møte med Vita ble derfor gjennom et spill som tilhører en av de eldste rollespillseriene gjennom tidene. YS er en spillserie som har levd i 27 år og derfor var det verdt å ta en titt på det nyeste kapitlet i serien.

      I YS: Memories of Celceta møter vi Adol Christin, en person spillere som har vært borti serien før kanskje vil kjenne igjen. Rent kronologisk er Memories of Celceta et av de tidligere spillene i serien og starter med en Adol som vandrer alene rundt i byen Casnan med hukommelsestap. Her møter han Duren, en informasjonsforhandler som tydeligvis kjenner igjen Adol. Etter å ha reddet den lokale gruven fra et monster, blir de sendt ut på et oppdrag for å utforske Celceta, en mystisk skog som menneskene i Casnan vet lite om. Sammen drar de ut på en reise i jakt på å finne tilbake til Adols minner, i skogen som er full av hemmeligheter.

      Det er ikke veldig vanskelig å se hvor lite innovativ denne sjangeren egentlig er. Det begynner å bli svært vanlig at spillene handler om en ung helt som må redde verden, uten å være særlig bevisst over det selv og som får med seg en gjeng hjelpsomme følgesvenner på reisen. Historien i YS er egentlig ikke noe unntak og følger denne oppskriften ganske tett. Dog begynner jeg å bli ganske klar over dette og stiller ikke lenger så alt for store krav til at historien i japanske rollespill skal være særlig nyskapende, så lenge de vekker interesse. Og historien i YS er til tider det. Selv om den kunne overrasket litt mer, har den enkelte twister her og der, samt karakterer med rimelig standardiserte men samtidig interessante personligheter.

      Et annet vanlig kjennetegn med denne sjangeren, er at spillene starter ganske tregt og heller bygger seg opp etterhvert. De lengste spillene kan også ta opp i mot 70-80 timer å gjennomføre, noe som kan gjøre dem langtekkelige, seige og kanskje også vanskelig å gjennomføre. Memories of Celceta starter heller ikke som et fyrverkeri, men historien gjennomføres på rundt 20 timer. Dette gjør at Memories of Celceta tilsvarer halvparten av et vanlig JRPG og det rekker derfor aldri å bli særlig langtekkelig. Samtidig skal det vel også sies at ønsket varighet på spill er ganske individuelt. Jeg for min del kunne nemlig tenkt meg at dette spillet hadde noen timer til.

      Men, selv om historien er nokså grei og spillet har en akseptabel lengde, er det en annen faktorer som gjør at Memories of Celceta aldri føles kjedelig. Og det er kampsystemet. Denne sjangeren har lenge vært dominert av turbaserte kampsystem der man angriper annenhver gang. Selv har jeg aldri likt dette noe særlig, med unntak av noen få spill. Jeg foretrekker action, tempo og i større grad å kunne styre karakteren min under kamp. Memories of Celceta tilbyr alt dette, gjennom et kampsystem som er så sanntidsbasert som det får blitt. Faktisk ligner det veldig på et hack og slash system man blant annet finner i Diablo spillene.

      Rent grunnleggende brukes det tre knapper: en til å angripe, en til å beskytte seg mot fiendenes angrep og en til å hoppe/dukke unna. På denne måten handler det vel så mye om å unngå fiendens angrep, som å angripe selv. Hver karakter har også et stort utvalg av spesialangrep som settes opp mot de digitale knappene. Du kan ha tre karakterer i gruppen din samtidig og enkelt bytte mellom disse tre med et tastetrykk. Kampsystemet når aldri særlig dypt og kan til tider bli ren knappemosing, men allikevel er dette så mye mer givende enn å måtte skifte ut og inn av kamp når man møter tilfeldige fiender og da samtidig gro fast til kampen er over. YS er en actionfest der du må være på hugget til enhver tid under kamp. Og jeg digger det.

      Sett bort ifra kampsystemet finner man igjen andre kjente gameplay-elementer. Hulene inneholder ulike gåter og heftige bosskamper. Du kan både finne, kjøpe og oppgradere utstyret ditt, samt gjøre diverse sideoppdrag ved siden av hovedhistorien. Skogen Celceta er også rimelig stor og når trofeene i spillet dreier seg om alt fra å oppdage hele kartet, finne alle skattkister eller drepe sjeldne monstre, byr dette på store muligheter til utforskning for den som måtte være interessert. I tillegg kan man ta med seg nivået på karakteren, utstyr og evner, over i en New Game + og gjennomføre spillet på nytt. Spillbarheten er med ande ord upåklagelig.

      Er det ett punkt hvor Memories of Celceta kanskje sliter litt, så er det ved det grafiske. Selv om noen naturområder ser veldig pene ut, så ser man spesielt begrensninger ved teksturene hos personene i spillet, sett bort ifra karakterikonene i dialogene. Jeg personlig pleier å bry meg fint lite om grafiske begrensninger i spill og gjør egentlig ikke det i dette spillet heller. Allikevel vet jeg at Vita er en nokså kraftig kontroll og at grafikken i dette spillet mest sannsynlig ikke er i nærheten av å sprenge konsollen.

      Men, om det grafiske skulle slite litt, så gjør ihvertfall ikke musikken det. Lydsporet i Memories of Celceta er både følsomt, intensivt og eventyrpreget og selv om enkelte låter til tider blir overbrukt, så er musikken i spillet fantastisk. Noen av låtene kan muligens stilles opp mot det beste jeg har hørt innen sjangeren. Dog er det lagt til svært lite stemmer i spillet og så og si alle dialoger er tekstbaserte. Det fungerer forsåvidt greit, men jeg savner kanskje litt stemmeskuespill på karakterene, samt flere animerte mellomsekvenser.

      Alt i alt var YS: Memories of Celceta nok en vellykket japansk rollespillopplevelse. Spillet begir seg ikke ut på egne vidder og har mye av det jeg kjenner igjen fra denne sjangeren. Historien er grei nok, gameplayet byr på mye spilletid og musikken er meget stemningsfull. Slår man dette sammen med et givende kampsystem som byr på lite dødtid og intensive kamper, så er Memories of Celceta et svært godt spill for enhver Vita eier, spesielt rollespillinteresserte. Det var et fint første møte med PlayStation Vita og det er også veldig godt å se at en spillserie med så mange år i ryggen, fremdeles lever i beste velgående.

      Samlet karakter: 8/10
      1
      2
      3
      4
      5
      6
      7
      8
      9
      10