Norsk
MEDLEMSANMELDELSE

Middle-earth: Shadow of Mordor

Det finnes både gode og dårlige lisensierte spill
Men for hvert Batman: Arkham Asylum er det minst ti Green Lantern: Rise of the Manhunters. Dette er også delvis sant når det kommer til spillene basert på J.R.R Tolkiens legendarium. Det finnes godt gjennomførte spill som The Lord of the Rings Online, War of the Ring, Battle For Middle-Earth, ja til og med hack-n-slash spillene som ble sluppet samtidig som Peter Jackson filmene er ikke så verst. Men vi kommer ikke utenom de spektakulært middelmådige spillene som The Hobbit fra 2003 , Aragorns Quest eller det rett og slett forkastelig dårlige Lord of the Rings: Conquest. Sistnevnte ville i følge en anmelder fått "Tolkien til å break-dance i graven"...

Det er flere veldig gode grunner til at jeg trekker frem Batman: Arkham Asylum som et eksempel her. For selv om det fantes gode lisensierte spill før det så dagens lys i 2009, så var det Arkham som viste hvor bra det faktisk kan gå når utviklerne får relativt frie tøyler til å gå sin egen vei med lisensen de har blitt gitt. Som alle sikkert husker ble Arkham Asylum en knallsuksess, som har så langt ledet til to oppfølgere og et tredje som kommer ut neste sommer. Denne suksess historien har utvilsomt banet vei på mange måter for dette spillet.

Middle-Earth: Shadow of Mordor er et action eventyr spill hvor vi tar på oss rollen som Talion, en av vokterne ved Sorteporten til Mordor. Handlingen er satt i mellom Hobbiten og Ringenes Herre, og forteller stort sett sin egen historie med forholdsvis liten tilknytting til noen av historiene. Det som er viktig å huske i det man setter seg ned med spillet, Ihvertfall hvis man er en så stor fan av bøkene til Tolkien som jeg, er at nesten ingenting som blir sagt, gjort eller oppdaget gjennom spillets historie er "canon". Det vil si at selv om handlingen til historien finner sted i Tolkien's Midgard er svært lite av selve historien basert på det J.R.R eller Christopher Tolkien har skrevet.

En skjebnesvanger kveld blir Talion, og familien hans som også bor ved Svarteporten, overrasket av et raid fra Urukene fra Mordor. Familien til Talion blir myrdet foran øynene hans av Sauron's Sorte Hånd, en mystisk magiker som samtidig prøver å mane frem en sjel fra fortiden. Noe går likevel galt i det Talion blir gitt som siste offer, og sjelen de maner frem bindes sammen med Talion's sjel. Fanget mellom liv og død må Talion og hans nye venn, som lider av hukommelsestap, tre inn i Mordor i søken etter svar om sjelens identitet og ikke minst, for å hevne familien til Talion.

Utvikleren Monolith Production er særdeles inne på noe når det kommer til historien. Vi vet lite om hva som skjedde mellom Hobbiten og Ringenes Herre. Jeg har alltid likt historier som utdyper denne perioden og spillets historie gir et kult innblikk i hvordan de fra Gondor hadde det. Mye av det vi visste fra før av ble beskrevet av Tolkien i Ringens Brorskap, og det er godt å se at Monolith faktisk har satt seg inn i omstendighetene rundt historien de prøver å fortelle.

Det er bare så inderlig synd da, når de hele tiden skal gi oss de billigste referansene de klarer å finne. De kaster rundt setninger som: "I det dunkle Mordor, hvor skyggene rår" og "Ikke alt som er gull, vil glitre" for at de som har lest bøkene skal kjenne seg igjen og både Gollum og Galadriel er på en eller annen måte tvunget inn i spillets historie, ene og alene for at spilleren skal føle at dette er tilknyttet filmene.

Jeg er stor fan av både bøkene og filmene, og for meg føltes det hele litt for påtvunget. Jeg skulle ønske jeg kunne si at dette er et forbigående problem med historien, men det skjer dessverre om og om igjen. Det som klart er ment som en hyllest til Tolkiens verk blir av meg oppfattet som billig fanfiction.

Gjennom Mordor kommer Talion i direkte konflikt med Urukene som bor der og det er spillerens oppgave å bekjemper Urukene. Måten dette gjøres kan deles opp i to deler, man har muligheten til å snike seg rundt å knerte fienden en etter en, eller man kan gå direkte til angrep. Man kan også kombinere disse to slik man vil, for eksempel med å fjerne de største truslene før man melder sin ankomst ved å brutalt slakte en uruk foran øynene til vennene hans. I kamp bygger spilleren opp "hitstreaks" som ved satte nivåer åpner for forskjellige nye angrep.


Verdenen er bygd opp av oppdrag man kan begi seg ut på. Der har vi den lineære historien om Talion og hans hevnetokt, men det er også forskjellige side-oppdrag man kan begi seg ut på som å frigjøre slavene til Urukene, samle gjenstander som trigger minner eller man kan begi seg ut på å manipulere hierarkiet i Sauron's hær.

Sauron's Hær er et hierarki hvor de sterke er de som blir forfremmet og de svake er de første som ryker. Strødd rundt om i Mordor er det mange Uruk kapteiner som gjør sitt for å rykke opp i systemet, Her kan vi som spiller manipulere hvem som rykker opp, hvem dette skal gå på bekostning av og hvordan dette skal skje. Hver av kapteinene har sitt eget unike navn, rang og minne. En Uruk kaptein vil huske om han har vært i kamp med Talion før og vil gladelig minne han på hvordan det endte den gangen.

Hvilken rang kapteinen har er direkte påvirket av hvordan hans forskjellige opprykk forsøk har gått og hvordan hans møter med Talion har endt. Om en Uruk kaptein klarer å lande det fatale slaget på spilleren vil han stige i rang, og alle kapteinene som var involvert i kampen vil også stige i rang ettersom de også overlevde et angrep. Øverst i hierarkiet finner vi Hærførerene. Alle kapteinene streber etter å bli Hærfører, og det er denne drivkraften vi som spiller kan manipulere gjennom nemesis systemet.

Senere i spillet vil Talion også få muligheten til å gjøre Uruker om til sine slaver, og kan kommandere dem til å gå til angrep på andre kapteiner eller infiltrere en hærførers følge som en "sleeper agent" for så å forråde sine egne når Talion kommanderer han til det. Kombinasjonen av denne evnen og resten nemesis systemet gjør at man som spiller kan sette opp forskjellige scenarioer som kan bli helt vanvittig morsomme.

For eksempel kan spilleren bestemme seg for å ta over alle bueskytterene i et område, og når kapteinen over det området kommer frem for å slåss mot Talion, kan spilleren kommandere bueskytterene til å angripe sin egen kaptein istedenfor.

Dette gir spilleren en kontroll som jeg syntes er ganske særegen til Shadow of Mordor. Ihvertfall foreløbig ettersom jeg kan se for meg at mange prøver å gjenskape dette systemet i fremtidige spill.

Hver eneste ting Talion gjør i Mordor gir erfaringspoeng som mates inn i flere nivåsystem hvor spilleren låser opp oppgraderinger til Talion. Mange spill har påklistrede rollespill elementer bare for å begrense spillerens tilgang til de kuleste evnene i begynnelsen av spillet. Dette er også sant med Shadow of Mordor, men utvikleren lar spilleren i det minste velge hvilke oppgraderinger han/hun vil ha innenfor de forskjellige nivårestriksjonene. Spilleren kommer omsider til å låse opp alt, men det er mer eller mindre opp til spilleren selv hvilken rekkefølge dette skjer.

Mordor som spillverden er ganske stor, men likevel ikke for stor. I tro "åpen verden" tradisjon vil spilleren etterhvert få tilgang til flere måter å transportere seg raskt over landskapet. Måten spillet gjør dette på er ganske så stilig, uten at jeg skal røpe for mye. Mordor er befolket storsett av Uruker, ymse monsterer og diverse slaver. Her kan spilleren også finne ruiner fra fordums tid sammen med leirer og festninger som blir brukt av Urukene. Det visuelle inntrykket er naturlig nok svært preget av Peter Jackson filmene, men gir likevel Mordor litt vegetasjon og personlighet.

Spillet ser veldig bra ut. Rett og slett slående til tider og kjører ifølge Digital Foundry i 1080p på PS4 med en stabil 30 bilder i sekundet. Kort fortalt er det ikke noe å trekke ned på rent visuelt. Spillet er nydelig og er en sann glede å spille.

Nemesis systemet er selve kjernen av opplevelsen i Shadow of Mordor, Uten den hadde vi stått igjen med et action eventyr spill med en historie som har potensial, men til syvende og sist blir tynget ned av sin bruk av eget kildemateriell. Det aller meste i spillet er ikke særlig orginalt, Det låner både fra Batman og Assasins Creed. Men det Shadow of Mordor låner gjør det minst like bra som de det låner det ifra.

Shadow of Mordor det er kanskje det beste nye spillet jeg har spilt så langt i 2014. Visuelt og teknisk er spillet vel-polert, Kampsystemet er tilfredsstillende og Nemesis systemet er både nyskapende og spennende. Historien er det så som så med, men jeg tror at både nykommere til Tolkiens verk og blodfans vil sette pris på mye av det Middle-Earth: Shadow of Mordor har å by på.

Dette er kun en anmeldelse av Middle-Earth: Shadow of Mordor slik det er gitt ut på PS4, Xbox One og PC. Monlith har bekreftet at PS3 og Xbox 360 versjonen vil være nedstrippet og denne anmeldelsen tar ikke for seg hvordan den versjonen evt kommer til å bli

Samlet karakter: 9/10
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10