Norsk
MEDLEMSANMELDELSE

Bayonetta 2

Jeg bestemte meg i oppkjøringen mot lanseringen av Bayonetta 2 at jeg burde sette meg ned med det første spillet i serien for første gang på nesten 5 år. Jeg falt ikke for Bayonetta første gang jeg spilte det og som jeg sa i anmeldelsen som ble postet tidligere denne uken, kan jeg ikke fatte hvorfor dette var tilfelle. Bayonetta var briljant, og jeg fikk blod på tann.

Mange fans av det første spillet ble sinte da det i 2012 ble annonsert at oppfølgeren kom til å være Wii U eksklusivt. Forståelig nok, mange hadde spilt det første spillet på Xbox 360 eller hatt så pass uflaks at de spilte den mye dårligere PS3 versjonen, og hadde håpet å kunne fortsette med serien på samme plattform. men hvis vi skal tro på Atsushi Inaba, produsent hos Platinum Games, hadde ikke Bayonetta 2 eksistert om det ikke var for at Nintendo var interessert i å inngå partnerskap om utviklingen. Dette er kanskje en av de beste beslutningene Nintendo har gjort siden 3DS XL.

Flaggskip konsollen deres, Wii U, har blitt dømt nedenom og ut gjentatte ganger, men helt siden konsollen ble lansert har de hatt dette "esset opp i erme". Jeg sier ikke at Bayonetta 2 kommer til å redde konsollen, men det hjelper Nintendo å ta et langt steg i rett retning, og gir oss noe å spille frem til de aller største titlene kommer. Problemet som oppstår nå er hvorvidt Zelda og Mario klarer å hamle opp med Bayonetta 2, for folkens, det her er skikkelige saker.

Bayonetta 2 fortsetter historien fra det første spillet, heltinnen vår fikk endelig vite hvem hun var og hva hennes rolle i universet er. Vi får også et gjensyn med både Rodin, Enzo, Luca og Jeanne, alle som har utviklet seg på sine måter, men likevel holdt seg mye godt det samme. Under et engle-angrep på byen heltene våre befinner seg i, mister Bayonetta kontrollen over en av demonene hun har manet frem, og dette går på bekostning av at sjelen til Jeanne blir dratt ned til Helvete. Bayonetta bestemmer seg for at det beste man kan gjøre i en slik situasjon er å sparke ned porten til helvete, og hente venninnen sin.

Jeg kritiserte historien i Bayonetta 1 for å være sær, vanskelig å følge og til tider helt håpløs, og de første to er fortsatt sanne i B2. Historien er sær og kan være vanskelig å følge. Men med introduksjonen av tidsreise i historien gir Platinum oss innblikk i flere av figurenes motivasjoner og hjelper til å gi Bayonetta et mer menneskelig preg, og det går likevel ikke utover hvor rå hun er. For hun er like fantastisk som hun var første gang vi møtte henne, på sin egen hyper seksualiserte måte.


På mange måter hjelper Bayonetta 2's historie på å fikse de øyeblikkene i det første spillet hvor jeg følte meg forvirret, og jeg fikk veldig lyst til å gå tilbake til Bayonetta 1 med en gang for å se om det hele gir mer mening nå. For i hodet mitt så føler jeg at alt stemmer nå, og det må jeg ta av meg hatten for. Godt gjennomført snuoperasjon Platinum Games. Mot slutten av spillet følte jeg meg investert i figurene og deres skjebner, og det hadde jeg ikke trodd jeg kom til å si etter jeg var ferdig med det første spillet.

Det som slo meg mest når jeg satte meg ned med spillet var hvor merkverdig likt det hele var forgjengeren. Misforstå meg rett, jeg vet at det er en oppfølger, men hvis du sammenligner Mass Effect med Mass Effect 2 er det klare forskjeller på de to, mens her er det så og si samme spillet, bare mer polert, mer våpen, flere fiender, nye nivåer og mer spektakulære kamper. Alt annet er helt likt og det er ikke i det hele tatt negativt, for som ordtaket sier: "if it ain't broke, don't fix it" og jeg tror jeg skal lete lenge etter et spill hvor det ordtaket er mer passende. Bayonetta var fantastisk, Bayonetta 2 er, ehm, fantastikere..

Kamp systemet er fortsatt lett og lære, vanskelig å mestre. Men jeg tror at spillet er litt lettere enn det første, for jeg følte ikke at jeg ble vist Game Over skjermen fullt så mange ganger. Det kan også hende at jeg faktisk har blitt litt bedre innenfor denne sjangeren, ettersom jeg nesten utelukkende har spilt Bayonetta serien i nesten en uke nå, men jeg føler at spillet gir meg fingeren og river ned den illusjonen når det bestemmer seg for at jeg knapt er verdig trofeet man får på slutten av hvert nivå.

Det skal sies jeg fikk mye mer gull og sølv trofeer i B2 enn jeg fikk i det første, men når rekken av de blir avbrutt av stein trofeer føler jeg meg litt som en nybegynner. Jeg har mye å lære i denne sjangeren, og jeg lar mer enn gjerne Platinum Games være mentoren min fremover.

Hvis jeg absolutt må trekke ned på noe, og tro meg dette sitter dypt, så er det en bitteliten ting som irriterer meg med Bayonetta 2. I Xbox 360 versjonen av det første spillet kunne jeg hoppe inn og ut av menyen hvor jeg velger våpen og forskjellige power-ups uten at det tok meg ut av opplevelsen. I Bayonetta 2 er det en laste skjerm som til tider kan vare opp mot 10 - 12 sekunder. Dette blir litt for lenge når jeg er vant med at det skjer umiddelbart, men å trekke spillet ned på grunn av dette harmonerer ikke helt med meg. Wii U er tross alt snart en 2 år gammel konsoll som nesten ingen utvikler til, så litt mangel på optimalisering gjør meg ingenting, spesielt når resten av spillet kjører helt plettfritt og ser helt fantastisk ut.

Jeg har ikke fått testet ut flerspiller delen, som forøvrig er ny til serien, fordi jeg ikke har venner... som har Wii U. Jeg har ihvertfall få av dem. Egentlig så har jeg ikke en Wii U, jeg måtte låne den av en kompis. (Takk for lånet Øystein). Jeg har heller ikke testet ut de lettere vanskelighetsgradene, hvor man bruker touch skjermen på gamepad'en for å angripe fiender. Angivelig skal dette være en måte å åpne spillet opp for et bredere publikum, men så vidt jeg kan se er det litt mot sin mening å distansere spilleren fra action sekvensene på denne måten. Dette er tross alt et action spill, og de skal spilles med en skikkelig spillkontroll. Det er derfor jeg brukte en "pro controller"

Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen: Jeg håper Bayonetta 2 selger som bare det, for action spill blir ikke stort bedre enn dette. Hvis du noengang har likt spill som Devil May Cry, No More Heroes, Metal Gear Rising: Revengeance eller de nyeste Castelvania spillene så skylder du deg selv å kjøpe Bayonetta 2. Nintendo har potensielt skutt gullfuglen med å bringe Bayonetta inn i sin familie, og selv om jeg ikke vet hvor lenge den avtalen evt. vil vare, så håper jeg så inderlig vi ser mer samarbeid mellom Nintendo og Platinum Games fremover. Her lukter det Årets spill...

Samlet karakter: 9.3/10
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10