Final Fantasy X-2

Dette spillet hadde jeg virkelig sett fram til og da jeg endelig fikk det i postkassa var det ikke snakk om å vente noe lenger. Rett ned i gostolen og sette i gang.

Selve spillet handler om Yuna og livet etter FFX, sammen med sine 2 beste venner Rikku og Paige.
Rikku hadde funnet en Sphere som viste et klipp av Tidius(?) i et fengsel og hvor Yuna bestemmer seg for å lete etter han.

Da jeg hadde spillt i 1 time kjente jeg sinnet mitt tok overhånd,og jeg kjente at dette spillet hater jeg noe intenst. Skikkelig skuffa la jeg spillet i hylla og så leeenge på det. Men så fant jeg ut at fillern og, 500 spenn rett ut av vinduet var ikke aktuelt. Og jeg vet jo at systemene i FFspillene krever litt trening.

Så jeg satt meg ned og tvang meg selv til å spille,og spillte i 12 timer. Da skjedde det en åpenbaring som fortsatt overrasker meg. Jeg simpeltent elsker det! Systemet er genialt og historien er så søt og koselig at man for en gang skyld i et FF-spill ikke trenger å bli deppa. Og det er større enn man tror. Samtidig er det delt opp i episoder,sånn at de som ikke har muligheter til å sitte foran tven mer en en liten time eller to har fullt mulighet å få noe ut av dette.

Liker du FFX vil du like FFX-2 også,bare du gir det litt tid. Spill i 12 timer og du vil forstå hva jeg mener.

Systemet er litt raskere enn hos forgjengeren FFX. Der du hadde all verdens tid i FFX må du være kjappere i X-2. Her venter ikke fiendene på at du må tenke. Det går en bestemt tid mellom hver gang du kan utføre en hendelse, det samme gjelder for fiendene dine. Det er kjapt og kan virke litt kaotisk i begynnelsen. Spesielt om du kun er vant med FFX. Men man blir vant med det etter hvert.

Systemet er også basert på Grids. Eller kostymer som jeg heller vil kalle det. Ferdigheter følger kostymene, så skal du kaste svart magi må du kle deg som en svart magiker. Dette forvirret meg en stund og det tok en tid før jeg ble vant med ideen. Men nå sitter det som et skudd og du tenker egentlig ikke over byttingen av kostymer midt i en kamp. I tillegg viser det seg at jo mer du bruker kostymene jo mer lærer du av evner. Når du har fått 100% i et kostyme har du klart alle levelene det kan gi deg,og det er på tide å bytte til neste.

Noen kostymer er sterkere enn andre og etterhvert finner du deg dine favoritter. Jeg endte alltid med en viss kombinasjon når jeg spillte som fungerte meget bra for min del. Her er det åpnet for uendelige kombinasjoner for alle spillestiler.

Siden spillet er litt mer åpent og ikke like linjært som FFX kan man virkelig snuse rundt. Man må også belage seg på å spille spillet 2 ganger for å få 100% fullført spill. FFX-2 har mange forskjellige endinger, og for å få full pott og happy ending er det mange timers arbeid.

Historien er litt tynnere enn i FFX. Men samtidig er den noe mer lysbetont og man smiler litt av denne innstillingen de har igjennom hele spillet. En av de beste balladene i FF-serien er i dette spillet(personlig mening) og du blir litt beveget av historien etter hver. Alltid koselig å møte Wakka, Lulu og de andre figurene igjen og se hva som har skjedd i Spira siden siste gang man var der.

Det er ingen endringer i grafikken siden FFX. Det ville vel også gitt feil inntrykk, og du kjenner deg godt igjen i alle områdene, selv om du finner nye steder også. Med andre ord ingen store overraskelser i vente grafikkmessig.

100 roms grotten er tilbake, og for rutinerte spillere er dette et kjærkommet syn. Her får du testet deg i utholdenhet og styrke.

Det er også et lite minispill i FFX-2 som kan hekte de fleste. Et myntspill som er en slag vri fra kortspillene fra FF8 og FF9. Mer sier jeg ikke om den saken. Det er opp til hver enkelte om man vil fordype seg i det eller ikke.

FFX-2 er et litt svakere spill enn resten av serien. Men ikke mer enn at det fortjener en 8.
Det er like lett å bli hekta på, og det kan virkelig være en utfordring å få 100% gjennomført.