Norsk
MEDLEMSANMELDELSE

Dark Souls II

Dark souls 2 er det andre spillet i serien Dark Souls. Mye har forandret seg på noen få år. (kanskje litt for mye) Det er igjen tiden for å dø mange, mange ganger og å få oppleve kreativ spill kunst.

Totalt sett er jeg veldig fornøyd med Dark Souls 2 og jeg føler at alt er gjort veldig nøye, og det er nesten ingenting som kunne ha vært annerledes. Det jeg kanskje er mest fornøyd med er hvordan spillet begynner. Både historiene som blir fortalt og de to stedene som du aller først møter gir meg en veldig god følelse, og det kunne ikke vært noen bedre måte å starte spillet på.

Historien dreier seg om en udød mann eller kvinne kjent som "bærer av forbannelsen". Bæreren altså den som spiller må reise til Drangleic, som ryktes å være hjemmet til kraftige sjeler som kan hjelpe Udøde med å gjenvinne sin menneskelighet og unngå denne grusomme skjebnen. Bæreren av forbannelsen finner veien til Majula hvor de møter en gåtefull kvinne kjent som Emerald Herald, som fungerer som spillerens guide. Hun ber spilleren om å søke etter fire gamle vesener med enorme sjeler: Den gamle Jern kongen, den Råtnende, den forlatte Synderen, og den gigantiske edderkoppen kalt hertugens Kjære Freja. Herald forteller også spilleren til å søke Vendrick, kongen av Drangleic.

En ting som er greit å si med en gang er at spillets handling er meget komplisert med mange detaljer som ikke alltid er like lett å oppdage, og som krever at man er en god lytter. For enkelte kan det være fint med en research etter at man er ferdig med spillet for å finne ut av hva som egentlig skjedde. Det kan sikkert for mange virke som et minus at det er vanskelig å oppfatte spillets handling, men for meg er dette egentlig et stort pluss. Det kan virke som at det er meningen at spillet skal ha en litt komplisert handling. Det kan være opp til hver enkelt spiller, man bestemmer egentlig selv hvordan historien skal tolkes og hvor mye som skal høres av den mens man spiller, og det er for meg et veldig kreativt påfunn. Noen mysterier i Dark Souls blir aldri løst.

Spillet har som spillet før seg et veldig dårlig kontroll oppsett. Det har blitt forbedret mye så man i hvert fall kan klare å spille det med mus og tastatur, men det er fortsatt mye tullball med det. Spesielt når man spiller i PvP (spiller mot spiller) blir man mye dårligere en det man egentlig er, på grunn av en håpløs plassering. Nå kan man selvfølgelig skifte til egne kontroll oppsett, men det blir ikke akkurat mindre håpløst av den grunn. Jeg anbefaler STERKT å spille med en Xbox kontroll hvis du spiller på PC, men på andre plattformer er det egentlig helt greit. Xbox kontrollen gjør det mer behagelig å spille på PC så det er ingen vits i å holde på penga når du først har kjøpt spillet. Kamera kan også være litt slarkete til tider, men dette kan finjusteres på innstillinger.

Dark Souls 2 har et høyt nivå av både Gameplay og A.I (Kunstig intelligens) som virkelig drar spillet langt opp i riktig retning. NPCene (uspillbare karakterer) har en stor rolle i Dark Souls serien og er svært dyrebare. Dør en NPC kan han aldri komme tilbake. Noen av NPCene selger eller oppgraderer ting som du trenger, noen gir hint, noen kan hjelpe deg med en boss, noen kan låse opp en trofe også videre, også videre. Alle NPCer har et ganske kreativt utseende, men jeg er litt skuffet over stemmeskuespillet det er liksom ikke så veldig mye innlevelse, men det er ikke den aller største nødvendighet heller da.

I Dark Souls 2 har du mye du kan velge mellom . En av disse tingene er blant annet hvilken retning du skal gå aller først, du kan som regel velge mellom to veier som fører til samme ting, men som er litt forskjellig. Det hender også at du er nødt til å ta den andre veien du ikke valgte først for å komme deg videre. Stedene inneholder en medium mengde med fiender og noen sykt irriterende hindringer for Dark Souls er i hvert fall ingen skjære mor. Men alt blir belønnet hvis du som jeg klarer å se kreativiteten og sjarmen bak det hele. For hvis dette spillet bare var ment for å være jævlig mot deg hadde det jo ikke akkurat vært så veldig spennende å spille det.

Oppsummering:

Dark souls er et spill med fantastisk kreativitet som viser hva spill egentlig er. Det er som regel ingen uferdige scener å se noen steder og hele spillet glitrer av forbannelse og hindringer overalt. Måten spillet spøker med deg er en genial måte for å gjøre deg totalt for forbanna, men allikevel gir det deg en uimotståelig vilje til å prøve på nytt og på nytt, tross alt så er det jo din egen feil.

Grafikken er helt fantastisk og passer godt med spillet. Lyd effektene er bra og spillets musikk er rett og slett et nydelig mesterverk, men dessverre er stemmeskuespillerne litt slappe i stemmen. Fokus på "Artificial Intelligence og "Gameplay" passet spillet godt og er med på å gjøre Dark Souls til noe unikt. Spillet har litt slarkete kamera og en dårlig mulighet for å kontrollere spilleren med mus og tastatur. Xbox kontroll er STERKT anbefalt for PC versjonen.

PvP (Spiller mot spiller) og Online samarbeid (Co-Op) er en fin mulighet og absolutt underholdene. Enkelte ringer kan gjøre det enklere for deg å spille med venner. Spillet har en spøkefull humoristisk sans i tillegg til et stort online samfunn som begge har lyst til trolle deg kraftig! Det kan til enkelte tider være lange innlastings skjermer.

Meget gode DLCer med bra historie.

Karakterer:
Historie: 10/10
Grafikk: 10/10
Musikk: 10/10
Artificial Intelligence: 10/10
Gameplay: 10/10
Lyd: 9/10
Kamera 9/10
Kontroll: 6/10

Totalt: 9/10

Vanskelighetsgrad: 10/10
Spillet holder aldersgrensen sin. (Spillet kan påvirket sinne ditt betraktelig.)

Foto: Thosol01

Samlet karakter: 9/10
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10