Sonic Lost World

Som jeg har sagt tidligere, er det ikke greit å være Sonic fan om dagene. Sårene åpnet av Sonic Boom er ennå for ferske til å kunne håpe på at et nytt Sonic spill skal klare å løfte serien til dens tidligere høyder.

Men nå har jeg gått til innkjøp av en Wii U, og da er jeg selvfølgelig nysgjerrig på hvordan Sonic Lost World er, ettersom jeg følte det ble mer eller mindre forbigått i stillhet når det kom ut.

"Pokker, er det dette jeg har brukt over 400 kroner på??" var blant de første tankene som gikk gjennom hodet mitt når jeg startet å spille Lost World. Alt føltes helt rart. Fysikken var ikke den samme, instinktene jeg har opparbeidet meg gjennom over 20 år med Sonic serien stemte ikke lenger, og det virket som om utvikleren ikke skjønte hva det var som gjorde de gamle Sonic spillene så bra.

Men så skjedde det noe som sjeldent skjer meg. Jeg har nemlig spilt en god del spill, både gode og dårlige, i min tid. Så jeg burde mer eller mindre vite hva jeg liker og ikke liker. Men ikke siden Dark Souls har jeg opplevd en lignende snuoperasjon. For nå, i likhet med Dark Souls, klarer jeg ikke legge spillet ifra meg.

Sonic Lost World fortsetter historien fra Sonic Colors, og heltene våres prøver atter en gang å stoppe Dr. Robotnik fra å bruke skogsdyrene i sine onde planer mot verdensherredømme. I det Sonic & Tails forsøker på å berge en kapsel full av dyr, Skyter Robotnik ned flyet til Tails og de må nødlande på en landmasse som ligger skjult blant skyene. På denne "fortapte verdenen blant skyene" finner de snart ut at Robotnik allerede har klart å overtale lokalbefolkningen til å jobbe sammen med han om å utslette Sonic og Tails en gang for alle.

Historien overraskende bra, Ikke det at historien i Sonic spill har vært kjent for å være værken spesielt dårlig (bortsett fra Sonic 06, men det snakker vi ikke om) eller spesielt bra. Men historien som blir fortalt i Sonic Lost World er på høyde med de både Ratchet & Clank og Sly Cooper spillene. Mellom hvert nivå dukker det opp en videosnutt som bærer historien videre. og kvaliteten på disse er helt enorm. Stemmeskuespillet er passende og animasjonene nydelige. Jeg hadde gladlig sett en hel film lagd i samme stil.

Sonic Generations, som var det nyeste Sonic spillet jeg hadde spilt før jeg satt meg ned med Lost World, var en hyllest til Sonic's fortid, og hentet dermed inspirasjon fra både 2D og 3D spillene, hovedsakelig Sonic 3 & Knuckles og Sonic Adventures.
Sonic Lost World derimot, velger å se mot fremtiden og ikke minst våger å prøve noe nytt.

Her har Sonic Team valgt å kombinere kjente og kjære Sonic elementer med nivå design som minner om Donkey Kong Country og Super Mario Galaxy. Dette fungerer overraskende bra så sant du klarer å skille Lost World fra resten av Sonic spillene. Det er ingen lett oppgave det å blidgjøre en fanskare som over 20 år har har skapt en formening om hvordan Sonic spill bør være, men utvikleren gjør et iherdig forsøk ved å påkalle fiender fansen vil kjenne igjen sammen med et estetisk design som minner om pinnsvinets gylne dager på Mega Drive og Dreamcast.

Det er likevel ikke alt som er like bra med Sonic Lost World. Jeg brukte flere timer på å sette meg inn i de forskjellige nyansene med Sonic's bevegelser og angrep. Til og med når jeg nærmet meg slutten av spillet oppdaget jeg nye ting som hadde gjort enkelte deler i spillet mye mindre frustrerende fra starten av. For eksempel er det bare noen fiender kan du hoppe på slik man alltid har gjort, for en del fiender må man sparke slik at fienden åpner seg til et standard angrep, og spillet kommuniserer ikke alltid like godt hvordan dette gjøres eller hvilke fiender dette må gjøres på.

Sonic vil også løpe opp eller langs alle vegger han kommer i kontakt med etter han har nådd en viss hastighet, men alt rundt hvordan dette fungerer er noe jeg har måtte oppdage selv, for det ble aldri forklart. Det er ganske mange områder i spillet som krever at man mestrer denne teknikken og da føles det rart at det aldri ble introdusert ordentlig.

Det er også noen få gimmick nivåer jeg ble rimelig fort lei av å holde på med. For eksempel er det et helt nivå hvor Sonic er en stor rullende snøball og alle fiender man kommer i kontakt med reverserer momentet Sonic har og dette leder til mye frustrasjon. Jeg har til nå spilt gjennom alle nivåene flere ganger for finne alle de røde ringene slik at jeg kunne spille som Super Sonic, men det nivået fikk meg nesten til å gi opp.

Sonic har aldri sett bedre ut enn han gjør i Sonic Lost World, og spillet kjører i herlige 60 bilder i sekundet som er et must i spill med så mye fart og timing. Bildekvaliteten er derfor helt fantatisk og med nivå design som dette er det ikke mye annet å gjøre enn å bøye seg i støvet

Hvis du lar det, vil Sonic Lost World ta deg med på en reise du sent vil glemme, og hvis du er fan av de tidligere Sonic spillene, vil du mest sannsynlig komme ut på den andre siden positivt overrasket slik jeg gjorde. Jeg vil gå så langt som å si at dette er det beste 3D Sonic spillet jeg noensinne har spilt.