Norsk
Gamereactor
forspill
Black & White 2

Black & White 2

Kommer Molyneux til å innfri alle sine løfter, og gjøre Black & White 2 til alt det Black & White skulle ha blitt? Vi har fått en sniktitt!

Abonner på vårt nyhetsbrev her!

* Påkrevd felt
HQ

Vent nå litt... Denne følelsen kjenner jeg igjen. Ja visst ja! Det er jo samme følelsen jeg fikk når jeg spilte Black & White for første gang. En kjærlig varme som sprer glede helt ut i tærne. I oppfølgeren finner du alt som du likte i originalen, bare det er enda vakrere og mer levende. Når jeg beveger hånden over øyens vidstrakte enger, bøyes hvert gresstrå og hver blomst for min hånds myke berøring, nesten som for å fortelle at de erkjenner min guddomlighet. Og jeg kjenner meg virkelig som en gud, allerede når jeg loses frem gjennom spillets obligatoriske tutorial.

Gjennomgangen minner meg også om en annen følelse som egentlig dominerte min liste over negative ting med det første spillet. Kontrollen. Det er fortsatt kranglete å forflytte seg raskt og effektivt, hvilket ikke minst blir enda mer klønete i litt mer hektiske situasjoner. Dette er dog noe som Lionhead ikke kommer til å gjøre noe med, eller kan gjøre noe med, for den sakens skyld. Peter Molyneux har nemlig en visjon om at man skal kunne spille spillet uten å bruke tastaturet. Når allting skal kunne administreres med musen så blir det kranglete, men det er noe jeg aksepterer, for etter et par timer så går det bedre. Jeg tror dog at folk som avskydde det forrige kontrollsystemet kommer til å avsky dette på samme måten. Det er bare det at Black & White 2 ikke kan oversees på grunn av kontrollen, det ser jeg allerede nå. Det er bare for interessant.

Spillinnledningen er som sagt også en tutorial, og det er i løpet av denne man stilles overfor det første, og kanskje det mest interessante valget i spillet. Jeg snakker naturligvis om hva slags type dyr man vil ha som mektig undersått. Valget står mellom apen, løven, kuen og ulven, alle med ulike egenskaper som blir lettfattelig beskrevet av ens moralske medhjelpere (smådjevelen og småguden). Ulven, som ble mitt første valg, er for eksempel lettlært og bruker sine skarpe tenner som sitt fremste våpen i strid. Men akkurat som i det første spillet gjelder det å bruke sitt dyrs egenskaper og forme det som man vil, enten for å hjelpe eller for å ødelegge. Dette skjer først og fremst gjennom kjærtegn eller utskjelling, akkurat som i det virkelige liv.

Denne opplæringsprosessen følges av både glede og dårlig samvittighet. Når ulven min begynte å snakke om at han følte seg sugen på å spise opp noen av byens innbyggere, var jeg kjapt fremme med et par lusinger. På en måler som vises overfor dyret ser man hvordan han oppfatter ulike hendelser. Jeg fortsatte å slå min ulv helt til måleren stod på "Jeg kommer aldri til å spise innbyggere, uansett hvor sulten jeg er". Jeg var tilfreds, og sluttet å dele ut lusinger. Ulven begynte derimot å se fryktelig lei seg ut, snudde og krøkte seg sammen på grunn av min voldsomme behandling. Jeg følte meg gjennområtten og som en dårlig forelder, og denne hendelsen fikk meg til å ane spillets forsterkning av moralske dilemmaer som man ikke følte like sterkt i forgjengeren. Jeg føler tilhørighet til mitt dyr, og jeg har det vondt når han har det vondt. Jeg har forsiktig holdt oppsyn slik at dyret mitt virkelig gjør det jeg har lært ham, og det fungerer faktisk svært bra. Dyrenes AI har jo alene vært noe Lionhead svært gjerne har villet snakke om, og det virker som om de har hatt god grunn til det. Preview-versjonen inneholder bare fire landområder - øyer - å teste og jeg kunne dessverre bare ta meg til to av disse på grunn av bugs som gjorde det umulig for meg. De områdene som jeg fikk nyte er dog utrolig vakre og inviterer deg til kreativitet så vel i byggingen din som i ødeleggelse av fiendtlige plasser. Å se sin by vokse seg mektig, hvilket tømmer alle nærliggende plassene for innbyggere, er en herlig opplevelse. Like herlig er det å se sin mektige armé gå til angrep og knuse motstanderens sine områder. Det er dog ikke sånn at det ene er tvers igjennom ondt og det andre er godt. Det går utmerket å kombinere krig med bygging uten at man dømmer sine innbyggere til å leve i et svart og ufruktbart landområde.

Dette er en annonse:

Når man har fått prestisjepoeng for gjennomførte oppdrag, bygd opp områder og annet, kan man koste på disse å kjøpe bygninger, leketøy til sitt dyr og besvergelser. Koden innebefatter dessverre ikke så mange av de mektige besvergelsene som man har hørt Molly og guttene hos Lionhead beskrive, men jeg fikk en sjanse til å gjøre meg mer kjent med en av dem. Den ble visst frem når den krigerske aztekstammen angrep min blomstrende greske by. Tropper etter tropper kjempet seg mot portene og brennende prosjektiler ble slynget inn i byen som var i fullstendig kaos. Plutselig, på fjellet ovenfor byen, kom en enorm skikkelse med et skrik som kunne skremme alle og enhver. Det er aztekerlederens mektige dyr og dets ukontrollerte armbevegelser ble snart til et innviklet mønster, etterfulgt av en lav messing. Bakken begynte å riste og mine tilbedere skrek av redsel og skrekk. Som en dommedagsvisjon presset en enorm vulkan seg opp av bakken, midt i byen. Den begynte å spy aske og lava, hvilket naturligvis får ødeleggende konsekvenser, og flukt så ut til å være den eneste utveien. Riktig heftig å se på, og jeg lengter kraftig etter å få håndtere disse mektige besvergelsene som en virkelig gud om et par uker.

Men det er tross alt en tidlig versjon jeg har tatt del av hvilket innebærer at mine 15 timer med spillet har blitt borte av restarter etter en hel haug med krasjer. Koden er ikke heller optimert så prestasjonen blir ganske dårlig tross at jeg sitter på en kraftig PC. Lionhead lover dog at når spillet er klart så kommer man til å kunne spille på litt mindre maskiner.

I løpet av mine spilltimer har jeg dog ikke riktig funnet noe spillmessig å klage på som ikke kommer til bli funnet etter uendelige mange bugstester. Det eneste jeg egentlig vil ha forandret er lyden og musikkens roller. De få musikkstykkene som man fikk høre er veldig vakre og stemningsskapende. Jeg skulle gjerne ha mer av dette. Selv lydeffektene bør bli litt mer fremtredende og få mer variasjon. I preview-versjonen hører du for det meste hjerteslag hvilket er ganske irriterende i lengden. Mer fuglekvitring, sus og bylyder. Men som dere merker er mine inntrykk veldig positive. Så positive at jeg nedlesset denne sniktitten med mange vakre ord. Men si hva dere vil. Black & White 2 er akkurat nå det spillet jeg mest ser fram imot av høstens slipp, uten tvil.

Black & White 2Black & White 2Black & White 2Black & White 2
Black & White 2Black & White 2Black & White 2Black & White 2
Black & White 2Black & White 2Black & White 2Black & White 2

Relaterte tekster

1
Black & White 2Score

Black & White 2

ANMELDELSE. Skrevet av Nicolas Elmøe

Er du god eller ond? Krigersk eller fredfull? Eller kanskje ett sted i midt i mellom? Om du ikke er helt sikker, så kommer Black & White 2 til å gi deg svaret.

0
Black & White 2

Black & White 2

FORSPILL. Skrevet av Lars Jensen

Kommer Molyneux til å innfri alle sine løfter, og gjøre Black & White 2 til alt det Black & White skulle ha blitt? Vi har fått en sniktitt!



Loading next content