Super Mario Galaxy

Det har vært mange spekulasjoner rundt hvorfor Nintendo feilet med GameCube. Noen mente at det var konsollens Fisher Price-aktige design, mens andre var overbevist om at Nintendo allerede var på vei ned etter Nintendo 64. En tredje teori gikk ut på at det var mangelen på Mario ved lansering som gjorde utslaget...

Super Mario Galaxy foregår, som de fleste skjønner, i det ytre rom, der tyngdekraften er en svært relevant faktor. En stor del av spillet foregår på ganske små planeter der man ikke kan holde styr på hva som er opp og ned. Det fantastiske med de små planetene er at de i seg selv ikke bare er helt unike, men at de også fungerer som mindre, separate oppdrag. På grunn av planetenes krumning er man ikke umiddelbart i stand til å danne seg et overblikk, og derfor trengs mer utforskning og oppdaging.

Super Mario Galaxy styres ganske enkelt. Man beveger rørleggeren rundt med den analoge spaken på Nunchuk-kontrolleren, hopper med A, dukker med Z og skyter med B. Ja, stjernene du samler sammen i Galaxy fungerer faktisk som ammunisjon du kan skyte av sted mot fiender ved å sikte med Wii-moten og fyre løs. Dette er likevel ikke det eneste Nintendos revolusjonerende styrepinne brukes til. Hvis du rister den kjapt, gjør Mario en liten piruett for å slå fiendene i bakken. Siktekornet kan blant annet også brukes til å fryse fiender en liten stund, samt samle objekter.

Ikke nok med at planetene er varierte; det finnes faktisk andre typer baner i tillegg. Du kan nærmest sidescrolle Mario frem og tilbake ute i rommet mens du navigerer omkring og passer på at han ikke plutselig svever rundt uten mål og mening. Men den største gledelige overraskelsen var at Super Mario Galaxy faktisk inneholder en form for tradisjonelle baner.

Her prøvde jeg meg som Bee Mario, som er en power-up der Mario ifører seg et biekostyme. Ser man tilbake på Super Mario World 3 og temaet med både frosk- og vaskebjørnskostymer, får de aller fleste gode assosiasjoner, og jeg er personlig lykkelig over å se kostymene gjøre et comeback. Bee Mario kan ikke overraskende ta små sveveturer og klatre på bie-spesifikke objekter, slik at helt nye områder åpnes i
banene. Den store dødssynden i denne drakten er vann som straks forvandler Mario tilbake til sitt gamle jeg. Andre drakter, som spøkelser, vil også være tilgjengelige i spillet, men disse fikk jeg ikke prøvd ut.

Det er ingen tegn til at Nintendos nye fokus på mainstream-gamere har gjort deres ambisjoner med Mario mindre, og det kanskje største beviset på dette er forsøket på å ta med kooperative mekanismer, slik at en annen spiller kan hjelpe deg gjennom brettene. Nei, det er ikke snakk om Luigi eller Yoshi som plutselig hopper inn i spillet og gir deg en hjelpende hånd. En annen spiller kan rett og slett få et ekstra siktekorn for å avfyre stjerner og, kanskje viktigst, fryse fiender. Da siktekornet også kan brukes til å samle inn stjerner og andre objekter, er det tydelig å se at et koordinert samarbeid mellom to personer kan heve effektiviteten ganske betraktelig.

Super Mario Galaxy blir selvsagt et utrolig viktig spill for Nintendo, da det skal bevise at den japanske giganten ikke har mistet kontakten med sin gamle fanskare, og etter det jeg prøvde på E3 er jeg sikker på at de er på rett vei. Det er uten tvil det flotteste Wii-spillet til nå, med omfattende landskaper og en flott galakse i bakgrunnen, lekkert lys og effekter og en så fargerik og kreativ stil at det må betegnes som det kanskje mest idérike Mario-spillet hittil. Dette, blandet med et utall varierende baner og galakser som nesten gjør Super Mario Galaxy til mange spill i ett, gir meg kun enda mer sommerfugler i magen, og jeg gleder meg som aldri før til å ta kontroll over den elskverdige rørleggeren og dra på eventyr i rommet.