Alone in the Dark

1992, fire år før Resident Evil, ble Alone in the Dark sluppet. Et tredimensjonalt, tredjepersons skrekkspill der Edward Carnby skulle lete etter sannheten bak et selvmord. Hjemsøkte hus, okkulte vesener og smarte puslespill utgjorde grunnstammen for spillet. Alone in the Dark fikk tre ordentlige oppfølgere og en spinoff hvorav det siste, Alone in the Dark: The New Nightmare, kom i 2001. Spillet som slippes nå er en nystart for serien, men i praksis del fem.

Gamereactor reiste ned til Lyon for å hilse på Eden Studios, som er fast bestemt på at Alone in the Dark er et spill i serien med samme navn, selv om Edward Carnbys nye skrekkeventyr føles som noe helt annet. Med Alone in the Dark tar den klassiske skrekkserien, som en gang i tiden var inspirasjonskilde for Resident Evil, nemlig steget inn i den nye generasjonen på alvor.

Alone in the Dark utspiller seg i år 2008 og hovedpersonen Edward Carnby, som nå burde være rundt 1000 år gammel, ser ikke ut til å ha eldes en dag etter forgjengerne. Noe lumskt syder under overflaten i New York, noe som har fått okkulte vesener som zombier og diverse monstre til å dukke opp i Central Park. Edward er mannen som kan finne ut hvorfor de dukker opp, og forhåpentligvis også se til at de forsvinner fra jordens overflate.

Da Gamereactor besøkte Eden Studios kom det kjapt frem at man er meget oppmerksom på hvor foreldet enkelte ting i serien er, og at man ønsker å fornye konseptet ordentlig. Det betyr i praksis at vi nå får et veldig mørkt og ondskapsfullt spill med skikkelig skremmende elementer, sammen med minispill, mer action og selvfølgelig en real dose frihet.

Et eksempel på sistnevnte er nettopp Central Park som i Eden Studios' demoniserte versjon er helt infestert av udyr. Dermed er det farligere enn vanlig å vandre gjennom New Yorks lunge nattestid. Du kan løpe fritt rundt med Edward, og selv om du ikke i begynnelsen kan nå alle områdene får du litt om litt adgang til alt.

Central Park er for øvrig en helt enorm park, og det ville ta flere timer å gå gjennom til fots. Derfor kan du når som helst hoppe inn i en bil, tjuvkoble via et fiffig minispill og deretter kjøre omkring. Etter hvert som spillet skrider frem rammes Central Park av verre og verre monstrositeter, og det blir desto vanskeligere å ta seg frem. I en sekvens vi fikk se hadde bakken begynt å revne, noe som ledet til en hel del interessante fysikkpuslespill. Blant annet strevde vi med en buss som stod ustødig på en kant. Her måtte man slepe lik inn i bussen for å jevne ut vekten, slik at man kunne komme seg videre.

I det hele tatt er Alone in the Dark fylt til randen med puslespill. Kanskje ikke så mye i samme stil som forgjengerne, men mer i samme kategori som busspuslespillet der man drar nytte av hestekreftene til neste generasjons maskinvare. Men også fiendene er utformet som puslespill. Se for deg ansiktsuttrykket mitt da jeg møtte en svart, klebrig, kvikksølvlignende innsjø som levde.

Heldigvis skydde dette monstervannet lys, som de fleste monstre jo er kjent for å gjøre. Jeg prøvde derfor ta meg forbi med lommelykt i hånd. Vannet smøg seg likevel rundt meg i en hysterisk kul grafisk effekt, og Edward måtte kaste inn håndkleet. Neste forsøk innebar en trestol som jeg med høyre analoge spak kunne svinge fritt omkring. Den holdt jeg over et bål i nærheten slik at den tok fyr, og tiltet den deretter for å få den til å overtennes. Vannet krøp lydløst unna da jeg kastet ut den brennende stolen, og i lyset fra ilden var lommelykten nok til å få meg helskinnet over til andre siden.

Naturligvis finnes det også vanlige skyteoppgjør der hederlig bly benyttes i stedet for brennende bråte. Menysystemet er utformet som innsiden av Edwards jakke, og der kan man kjapt plukke frem den pålitelige revolveren om situasjonen krever det. Ellers er oppfinnsomheten det morsomste, og høydepunktet kommer når du lager dine egne våpen. Blant annet kan man sette sammen egne molotov cocktails og gjøre dem klebrige med teip slik at de kan festes på fiender. Eller helle bensin på bakken i mønstre og tenne på, bare for å se hvordan ilden kryper fremover i dine sinnrike irrganger og avliver fienden. Ja, eller bare ta en ganske vanlig brannøks og kløyv hodet på dem. Det funker det og. Alone in the Dark inneholder alle varianter slik at både voldsfantasten og den som vil spille mer listig får sitt.

Alone in the Dark kommer senere også til å bli sluppet til PS2 og Wii. Disse versjonene av spillet utvikles ikke av Eden Studios, men derimot Hydravision Entertainment. Eden Studios er ikke helt fornøyd med dette, og mener at disse versjonene ikke vil kunne tilby nytenkningen Alone in the Dark er skapt for. Alle stemmer, all musikk og alle konseptskisser har uansett blitt lånt ut til Hydravision Entertainment for at deres spill skal bli så likt Eden Studios' produkt som mulig.

Da vi var hos Eden Studios var spillet fortsatt veldig tidlig i utviklingen, og franskmennene som lager spillet sa at de skulle skynde på Playstation 3-versjonen for å rekke å få den klar til release sammen med PC og Xbox 360. Men Alone in the Dark var virkelig fullt av bugs, og spørsmålet er om Eden Studios' kamp mot klokken for å få klart spillet gjør at de ikke kommer til å rekke å få med alt, og pusse så mye på det som man kunne ønske. Men får man bare til det er Alone in the Dark vel verdt å holde utkikk etter i vår. Dette er meget bra og gjennomtenkt skrekk som virkelig drar nytte av prosessorkraften i den nye generasjonen.