Er det noe vi gamlinger savner i dagens tredimensjonale høyteknologiske spillverden er det de gode gamle todimensjonale plattformspillene. Løp til høyre og venstre og hopp over fiender; enkle premisser for avanserte spill.
Heldigvis prøver Nintendo å ta vare på oss, med verdens kuleste antihelt: Wario. Wario har allerede opptrådd i flere plattformspill, der de beste var Wario Land 3 og 4 på Game Boy Color og Game Boy Advance. Finurlige todimensjonale plattformspill der man måtte vri hjernen sin for å finne alle gjenstander og løse alle nivåene.
Wario fikk også et plattformspill på Gamecube, men der begynte de å rote ham inn i 3D-grafikk, og resultatet ble heller kjedelig. Derfor har jeg store forventninger til Wario Land: The Shake Dimension, som går tilbake til todimensjonal grafikk.
Og for en grafikk! Jeg gleder meg over spill som våger å skape en unik grafisk stil, og Wario Land lykkes absolutt. Grafikken er fargerik og med et håndtegnet preg over seg. Animasjonene er morsomme og fiendene har sjel og egenhet som mange spill savner. Wario er like bøllete og brutal som alltid.
Det som skiller plattformspillene til Wario fra andre spill er at Wario er bøllete og grådig. Man kan som regel leke seg med fiendene og kaste dem veggimellom, og vegger og gulv kan knuses. Midt i all denne brutaliteten har Wario-spillene alltid finurlig oppgaveløsning, med skjulte hemmeligheter og krevende oppgaver. Det er en kombinasjon som fungerte perfekt i de gamle Game Boy-spillene, og jeg krysser fingrene for at den er bevart også i dette Wii-spillet.
Spillet bruker selvsagt Wiimotens egenskaper. Pengesekker må ristes fysisk for å få ut penger, og man kan sikte ved å vri Wiimoten i den vinkelen man vil kaste. Nintendo har som vanlig funnet en fin balanse i bruken av Wiimoten, slik at styringen føles naturlig og ikke påtvunget.
Historien i Wario Land: The Shake Dimension er bare fjas, som i de fleste plattformspill. Det er uansett aldri det som har vært sentralt i Wario-spillene. Det er den herlige galskapen og den bøllete hovedpersonen. Og med en fantastisk håndtegnet grafikk, kommer dette til å bli ett av høstens høyepunkter på Wii. Takk, Nintendo, for at dere holder liv i todimensjonale plattformspill.