Norsk
Gamereactor
forspill
Gears of War 2

Gears of War 2

Gears of War 2 blir spillet alle bare må ha i høst. Carl Thomas reiste til London for å smugteste, og har ikke snakket om annet siden...

Abonner på vårt nyhetsbrev her!

* Påkrevd felt
HQ

Jeg hadde glemt hvordan det var. Å stå opp så tidlig. Så tidlig at jeg fortsatt har tannkremsmak i munnen. Men jeg er likevel lys våken når vekkerklokka ringer kl. 04:30. Det er som å slå på en lyspære. Jeg våkner i et strålende humør. For i dag skal jeg spille Gears of War 2.

Åtte timer senere, på et fasjonabelt hotell i Soho i London, sitter jeg og kikker inn i tittelskjermen på Gears of War 2. Men jeg får ikke røre. Bare se. Cliff Blezsinski skal prate litt først. Han snakker for det meste om ting vi har hørt før: Ny grafikkmotor som åpner for en masse kule ting. Hundrevis av Locusts på skjermen samtidig, ødeleggbare omgivelser, bedre lyssetting, og oppdaterte vanneffekter. Dette vet vi allerede. Men så:

- Hele den "Bigger, better and more badass"-greia var søt en stund, men det er liksom ikke så dekkende lenger. Nå tenker vi på det som "episk, men likevel intimt", forteller Blezsinski. Og Gears of War 2 føles nettopp det. Episk, og mer intimt. Du har krigen mellom menneskeheten og Locusts som har eksalert til enorme slagmarker med hundrevis av soldater. Samtidig får du den nære historien om Dom som leter etter sin forsvunnede kone Maria, i en mye nærmere og mer følelsesladd setting. Og det gir spillet en dybde vi savnet i originalen.

Jeg får endelig legge mine klamme hender rundt håndkontrollen, og innta skoene til Marcus Fenix nok en gang. Håhåhå. Det føles godt. Veldig godt. Jeg tar mine første skritt i enspillerdelen av Gears of War 2. Jeg er i Jacinto, menneskenes siste skanse. Den siste trygge byen, hvor Locustene ikke kan trenge seg opp gjennom bakken. Jeg løper gjennom opplæringsdelen, selv om jeg overhodet ikke trenger det. Kontrollen er ganske lik som sist, kun med noen få justeringer. Det er en fantastisk følelse. Jeg er Marcus igjen. Og jeg elsker det fra første sekund.

Dette er en annonse:

Jeg rekker imidlertid ikke drømme meg bort særlig lenge, for vi må raskt svare på et Locust-angrep. De prøver seg på byen, og vi må drive dem ut igjen. Turen går gjennom Jacinto, en by som tydeligvis har sett krig før. Solen står høyt på himmelen, og gir et nydelig lys til de herjede gatene. Det er mer farger i oppfølgeren. Ikke overdrevet mye, men nok til at alle vil legge merke til det. Bare sykehuset helt i starten har mer farger enn det var i hele originalen tilsammen. Men det er først når vi havner oppå en bil på størrelse med en oljerigg på vei ut av byen, at jeg virkelig ser hvor spektakulært dette er. Turen går ned en fjellside dekket av frodig skog. Det er høst på Sera. Trærne er grønne, røde, oransje og gule, og fjelltoppene er hvite. Himmelen er blå, rosa og lilla, og fra et svart hull i bakken myldrer det med fiender. Fra en maskingeværstilling på kjøretøyet peprer jeg ned over to hundre (!) Locusts i løpet av ett minutt. Aaaaaahahahahaha! Hvilken følelse! Jeg svever! Rundt meg tramper det enorme Brumaks, og luften er full av flyvende ting som eksploderer. Jeg er i mitt rette element...

Vi er på vei til fjelllandsbyen Landown hvor jordsmonnet er perfekt for å bore seg ned i bakken. Dit skal vi. Ned i gruvene. Der Locusten bor. Men før vi kommer så langt må vi gjennom noen mørke tunneler. I et stummende mørke blir vi angrepet av en ny type fiende. En såkalt Ticker. Ser ut som enorme kakerlakker. Disse stormer mot deg, og eksploderer når de er nærme nok. De er forholdsvis enkle å ta ut med hagle eller Lancer, men kan også brukes litt taktisk. Smell til en angripende Ticker med haglekolben, og du slår den noen meter fra deg. Nå ligger den og spreller hjelpeløs på ryggen, og har gått fra å være en farlig fiende, til et nyttig hjelpemiddel. Vent til noen andre fiender nærmer seg, og spreng hele sulamitten til himmels. Ah. Nydelig.

Noe som er enda nydeligere er bombekasteren. Den er enormt tung, så du blir forholdsvis immobil så lenge du drasser rundt på den. Men til gjengjeld er den full av krutt. Og jeg får brukt for den før jeg vet ordet av det. På et hustak i Landown. På andre siden av gaten litt lenger nede i veien sitter en gjeng Locusts på en balkong og venter på mine kompanjonger. De er vel omtrent 70-80 meter fra meg. Marcus faller ned på ett kne, plasserer bombekasteren i bakken, og sikter seg inn. 70 meter. Tre klikk. Jeg sender avgåre en vakker dødsbyge. Granaten går i en høy bue, og deler seg opp over treffområdet. Det som akkurat var en rekke forskansede Locusts, er blitt til små våte klumper av gråstein, treflis og kjøtt. Jeg skriker av lykke! For en fantastisk følelse. For et våpen!

Jeg spilte meg gjennom hele første akt mens jeg var i London, og formelig sitret etter å fortsette. Helt i slutten får vi et lite glimt av det som sannsynligvis er spillets hovedfiende. Tilsvarende Raam i originalen. Han heter Skorge, og er en svært smidig og veldig hissig herremann. Han er helt klart inspirert av Østens krigere, samuraier og ninjaer, og sloss med en lang stav med en motorsag i hver ende. Også er han stygg som juling. Jeg rekker å se han dele en tanks i to før Dom og Marcus blir skutt ned i bakken, for å ta krigen til fiendens hjemmebane.

Dette er en annonse:

I London ble vi også presentert for en helt ny modus: Horde. Her spiller fem spillere sammen på et lag på et multiplayerkart, og målet er å overleve femti bølger av sinte Locusts. For hver bølge kommer det flere og flere fiender, og for hver tiende bølge blir Locustene sterkere, raskere og generelt farligere. Det føles som fem stykker spiller sammen i coop, og er helt utrolig hypnotiserende når det først kommer i gang. Vanskelig og gøy!

Etter fire timer med Gears of War 2 i henda er jeg helt i skyene. Jeg er full av adrenalin, jeg skjelver i kroppen, og jeg smiler fra øre til øre. Spillet er fantastisk. Det er tightere, mer eksplosivt og mer drivende enn originalen. Det er cinematisk og flott, storslått og episk, samtidig som det er mer følelsesladd og nært. Og absolutt verdt å stå opp 04:30 for å spille.

Gears of War 2Gears of War 2Gears of War 2Gears of War 2
Gears of War 2Gears of War 2Gears of War 2Gears of War 2
Gears of War 2Gears of War 2Gears of War 2Gears of War 2
Gears of War 2Gears of War 2Gears of War 2Gears of War 2

Relaterte tekster

Gears of War 2Score

Gears of War 2

ANMELDELSE. Skrevet av Carl Thomas Aarum

Årets mest etterlengtede spill på Xbox 360. Carl Thomas har vervet seg til Delta Squad og dratt på Locust-jakt!



Loading next content