Eve Online

(Merk at Eve Online er et massivt onlinerollespill som stadig utvikler seg. Spillopplevelsen i slike spill er ofte subjektive, og veldig avhengig av hvem man spiller med og hvilket miljø man havner i. Våre opplevelser i spillet trenger derfor ikke stemme overens med dine egne, men er ment å gi deg en smakebit på hvordan vi har opplevd spillet. -red.)

Det er mange år siden Eve Online kom ut, faktisk ble det lansert før World of Warcraft. Et av de største ankepunktene mot spillet har vært den knallharde vanskelighetsgraden, det er et av de vanskeligste spillene i verden å lære seg. Dette har Atari og Islandske CCP ønsket å gjøre noe med, og de har relansert spillet i en spesialutgave som vistnok skal være mer hjelpsom for nybegynnere.

Eve Online er uten tvil den mest ambivalente spillopplevelsen jeg noensinne har hatt. Det er lenge siden jeg har hatt det så gøy i et spill samtidig som jeg har kjedet meg så mye. Det er vanskelig å forklare. Broren min kalte Eve for 'kontor online', og jeg kan ikke si meg uenig. Det har en brutal opplæringskurve, det er tidkrevende, det er vanskelig og det er komplisert. Likevel finnes der en progresjon og underlig spenning under alt det som er 'kontor' med Eve som gjør at jeg liker det så godt.

Jeg gikk inn i Eve Online med veldig motstridende følelser. Jeg har venner som elsker det, samtidig som jeg har hørt utrolig mye negativt om spillet. Nå skulle jeg prøve det selv, og jeg nærmest hold pusten under hele innloggingsprosessen. Så snart figuren min var laget og jeg var inne i spillet forsvant mye av fordommene i det jeg ble oppslukt i å bare fly rundt og lære. Opplæringsdelen innså jeg fort var kritisk, for noe av det første som slo meg var hvor liten jeg følte meg i dette vanvittig store universet, og hvor vanskelig og uoverkommelig alt virket, til og med små ting som å fly til et annet solsystem. Jeg kikket ganske tidlig på kartet og til å begynne med klarte jeg ikke engang å finne ut hvor jeg selv var i dette virvarret av stjerner. Etter noe timer med spilling fikk jeg klørne mine i fint lite gruveskip og kom fort i gang med å utvinne mineraler fra asteroider for å tjene penger. Jeg hadde fått ferten av ISK, pengeenheten i Eve. Det var omtrent her mine første illusjoner om at Eve skulle være så annerledes og innovativt som jeg hadde blitt fortalt ble knust. Å grave mineraler fra asteroider i Eve er en tidkrevende affære, og det kan fort gå flere timer med uvariert trykking og venting for å få inn nok mineraler til å tjene en skikkelig slump med penger. På fagspråket kalles dette grinding, og dette er Eve fullt av. Jeg synes jo selvfølgelig dette var kjedelig, men samtidig hadde jeg det kjempegøy, for jeg solgte mineralene etterpå i et annet solsystem hvor prisen var betraktelig høyere enn der jeg hadde minet, og tjente fett! I tillegg fikk jeg prøvd meg på å produsere selv, noe som var ganske så fornøyelig og tjente meg enda mer penger. Det som gjør simpel pengeinntjening i Eve så tilfredstillende er at handel og produksjon i er utrolig velutviklet og enkelt. Overalt rundt meg ser jeg andre spillere i samme ærend. Handelsmenn, minere, noen soldater på vei til et oppdrag - og alle er en del av universet og økonomien i Eve, hvor handel mellom spillere står sentralt.

Etter en stund med mining ble jeg en smule stormannsgal. Jeg fant ut at et nærliggende solsystem innehold en type mineral som ville gi meg nesten ti ganger mer ISK for tiden jeg la inn, og jeg la med en gang vei. Det viste seg at det nevnte systemet hadde en lavere 'security rating', no som innebar en lavere tilstedeværelse av NPC sikkerhet enn der jeg hadde minet tidligere, men som nybegynner visste jeg selvfølgelig ikke hva dette betydde. Jeg ble såklart angrepet av en pirat så snart jeg begynte å mine. Skipet mitt ble ødelagt, og jeg kom meg akkurat unna i en rømningskapsel. Jeg hadde vært uforsiktig og jeg sto nå uten skip. Jeg bestemte meg der og da for at jeg ikke skulle satse på mining likevel, men at jeg skulle arbeide mot å bli piratjeger! Det som er så fint med Eve er at man ikke er låst til en klasse. Først ville jeg bli handelsmann, noe som var greit, og så ville jeg bli piratjeger, og spillet sa ingenting imot. Karakterbygging og avansering i Eve foregår ved siden av spillet og går på tid. Man kan sette egenskaper på trening og logge av, og treningen vil fortsette til egenskapen er lært eller oppgradert. Det tar fortsatt tid, av og til mange dager, men det likevel fint for sånne som meg, for det betyr at man ikke er avhengig av å spille fire timer om dagen og grinde mye for å bli bedre.

Jeg fant fort ut at det å bli piratjeger var ingen liten sak, og at å være kriger var veldig forskjellig fra å være en romgruvearbeider. Plutselig fikk jeg en helt ny verden av muligheter og prioriteringer å konsentrere meg om. Den viktigste av disse var romkamp. Romkampene i Eve online er helt fantastiske! I kjernen er det kliss likt World of Warcraft, med pek, klikk og vent. I praksis derimot er Eve kamp fullt av kompleksitet og valgmulighet, for ikke å snakke om intensitet og innlevelse. Det ble ganske mange adjektiv på en gang, men tro meg når jeg sier at de er velbegrunnede. Det er noe helt spesielt med å fly rundt en fiende, skyte salve på salve, og så, like før skjoldet mitt blir ødelagt, flyr jeg raskt bak en asteroide og tvinger fienden min til å følge etter, noe som gir meg nok tid til å bygge opp igjen skjoldene og gjøre klar dronene mine til kamp. Når man skal ruste seg opp til kamp i Eve er det mye mer å tenke på enn i andre onlinespill. For det første må man trene opp en rekke nødvendige egenskaper. Deretter må man velge hvordan man vil sloss og forsvare seg. Man kan satse alle ressursene sine på skjoldstyrke eller på 'rustningen' til skipet sitt, og et tredje valg er såkalt 'speed tanking', å ruste skipet sitt til å fly så fort at fienden sine kanoner ikke klarer å treffe - min personlige favoritt! Det er som sagt mange valgmuligheter i Eve, og minst like mange taktikker for å bekjempe de ulike kombinasjonene. En kamp mellom to drevne piloter i Eve kan ta langt tid, og begge slåss som om livene deres sto på spill, for hvis skipet ditt blir ødelagt i Eve mister du det for alltid. Såklart kan man forsikre skipet sitt, men en slump med penger betyr lite når man mister det skipet som man har brukt mange dager på å ruste opp akkurat slik man vil ha det.

På min første tokt som piratjeger mistet jeg mitt andre skip. Jeg tok heldigvis ikke dette like tungt som det første tapet, for det tvang meg til å kjøpe et nytt, bedre skip, som jeg også endte opp med å miste. Men for hvert nederlag ble jeg mer og mer fortrolig med Eve. Jeg begynte omsider å innse at jeg hadde for lengst lagt fra meg de fordommene som jeg hadde hatt med meg inn i spillet. Jeg var blitt forelsket i Eve jeg også.

Det er selvsagt negative ting med Eve også. Jeg irriterer meg for eksempel gul og grønn de gangene jeg går inn i warp, og jeg plutselig flyr tvers gjennom en planet eller romstasjon! Og ofte blir jeg så frustrert over noe at jeg bare vil rive meg i håret. Og av og til blir jeg bare sittende der og vet ikke hva jeg skal gjøre - en av ulempene med et spill som ikke holder deg i hånden hele tiden!

Avslutningsvis vil jeg si at jeg føler at uansett hva jeg skriver i denne anmeldelsen blir det bare noen få dråper i havet av hva Eve online er. Uansett hva man velger å gjøre i Eve universet, være forretningsmann, krige, mine eller hvasomhelst annet, så har man et stort antall spillere rundt seg å samarbeide med, og krige mot, og et spill som gir en friheten til å velge selv; også hvis valget er å bare skru på trening av en egenskap og gå fra datamaskinen i tre dager. Eve online er et vanvittig bra onlinespill, men det er komplisert og krever innsats fra spilleren, og er logisk nok ikke noe for de som ikke har noe til overs for science fiction.