I et rom der Monte Carlos varme vårsol ble holdt ute av tunge lin-gardiner sitter en spent presse og venter på Jun Takeuchi, produsent for Lost Planet 2. Det er mange ulike oppfatninger om det første spillet i serien, men alt i alt var det et helt ok tredjepersons actionspill der Wayne Holden brukte tunge våpen, mech-roboter og zip-linen sin for å nå termisk energi han trengte for å overleve i sprengkulden på vinterplaneten E.D.N. III.
Originalspillet var ikke spesielt kjent for sine varierte omgivelser, da de aller fleste brettene inneholdt uhorvelige mengder is og snø. Og man trodde at det kanskje var derfor man trengte denne termiske energien. I Lost Planet 2 har snøen smeltet, og jungler, skoger og fjell er blitt synlige. Omgivelsene er mye mer interaktive, og resultatet er et spill som ser mye bedre ut enn forgjengeren. Eksplosjoners sjokkbølger får det til å skjelve i gresset, og alt ser meget pent ut. Men til tross for at miljøet er blitt mindre kjølig trenger man fortsatt den termiske energien for å overleve og man anskaffer dem på samme vis som før - ved å slakte fiender i hopetall.
Historien vil ikke Takeuchi si særlig mye om, men han forteller at de fokuserer mer på hvordan folkegruppene på denne planeten lever. De må kjempe om den termiske energien for å overleve, den er drivstoffet til alt utstyret de benytter seg av - drakter, våpen og skjold - og er livsviktig for alle på planeten.
Det er også stort fokus på samarbeid. Når man spiller er det alltid fire spillere på skjermen. Dermed er det plass til deg og tre venner. Skulle du mot formodning mangle både venner og internett, så vil disse kontrolleres av spillets kunstige intelligens.
Takeuchi tar kontrollen i hendene. Vi sitter i en båt på vei mot land. En flott, tung, grønn jungel, og jeg ser det med en gang. Grafikken har fått et skikkelig løft. Man kan nesten kjenne den fuktige jungellufta i en svak bris mot ansiktet. Gjengen på fire hopper over rekka og sprinter innover mellom alle plantene.
Kontrolloppsettet er kun modifisert noe for å gjøre plass til nye egenskaper, forteller Takeuchi. Ellers er alt som fungerte bra i Lost Planet tatt med videre i oppfølgeren. Våpen, Virtual Suits, mech armor, og zip-linen som man bruker for å komme seg opp i høyden. Alt er på plass.
Etter vi hadde løpt litt rundt i jungelen og skutt litt på forskjellige småfiender, møter vi en såkalt "akrid", en forvokst salamander med gule pigger på toppen og litt for mange bein. Den er såpass stor at den ikke ville hatt noe problem med å svelge et menneske helt, tenker jeg. Og i samme øyeblikk sluker den hovedpersonen. Nå må vi kjempe mot salamanderens indre organer og angripe den fra innsiden. Etter noen minutters intens kamp bryter monsteret sammen. Hud og muskler smelter av skjelettet og alle fire lagmedlemmene utfører en spontan seiersdans.
Med det er vår demonstrasjon over. Men Takeuchi vil gjerne vise hvor fleksibelt karakterdesign-systemet er blitt i Lost Planet 2. Hver figur er delt inn i tre biter: Hode, bryst og bein. Disse har sine forhåndsdefinerte elementer som kan settes sammen akkurat som spilleren måtte ønske. I tillegg kan man endre fargepalett, endre våpen, endre egenskaper og tilføre skjold. Man kan også bestemme seiersdanser og taunts. Etter hvert som man kommer videre i spillet vil man også bli belønnet med nye figurer, nye våpen og andre ting som gjør at man hele tiden kan videreutvikle utseendet til figuren sin og sørge for at man har et utseende som ingen andre har. Du vil dog, uansett hvor mye du "levler" ikke bli noe flinkere eller kraftigere enn andre. Her er det rett og slett ferdigheter som teller.
De vante online-modusene fra Lost Planet vil komme tilbake i oppfølgeren, med minst like mange kart. I tillegg har utvikleren begynt å se enda lenger inn i fremtiden:
- Det vil mest sannsynlig komme nedlastbart materiale, sier Takeuchi. Det er nemlig begrensninger på hvor mye vi klarer å få plass til på én DVD...
Etter å ha sittet gjennom en demonstrasjon av Lost Planet 2 klødde vi i fingrene etter å få prøvd det selv. Det fikk vi ikke lov til, men vi ble lovet at vi kunne få spille det på E3. Rundt E3-tider skulle det også dukke opp en demo, men noen flere detaljer enn det fikk vi ikke. Playstation 3-eiere må nok fortsette å tvinne tommeltotter, for Capcom hadde ingen kommentarer til spørsmålet om de har planer for en PS3-versjon.