Operation Flashpoint 2: Dragon Rising

Er du av typen som liker å i beste Rambo-stil løpe alene gjennom slagmarken og kaste vilt rundt deg med granater og tømme magasin etter magasin i den generelle retningen av horder av uforsiktige fotsoldater? Har du en forkjærlighet for å føle deg overmenneskelig, der du løper fra dekningspunkt til dekningspunkt for å vente på at helsen din skal regenereres til fullt igjen? Dette er absolutt ikke spillet for deg.

I Operation Flashpoint 2: Dragon Rising er det realisme som gjelder. Den typen realisme som innebærer å sakte men sikkert krype gjennom gresset i taktiske formasjoner og med pinlig nøyaktighet kommandere sine underordnede til alt fra flankeposisjoner til å forbinde hverandres blødende sår. Og ikke minst hvor hvert eneste skudd kan drepe deg og hver motstander kan bli ditt endelikt.

Oppdragene utspiller seg i store og åpne områder, og man velger selv hvordan man vil angripe en hver situasjon. Planlegging er essensielt for å lykkes. I et oppdrag hvor vi ble beordret til å sprenge et radartårn måtte vi først overta en bakketopp, for derfra å ta oss ned en lang skrent for å komme til radaren. På strategiske punkt langs hele ruta lå soldater taktisk plassert bak sine respektive dekningspunkt, og det tok en del prøving og feiling å finne den perfekte måten å angripe situasjonen på. Mye av problemet lå i et enormt komplisert ordresystem, som bestod av så mange underkategorier at vi ofte endte opp med å stå midt i kuleregnet og fortvilet bla oss gjennom kommandoer. Man kommer nok inn i dette systemet etter hvert, men det er ganske avskrekkende i begynnelsen.

I løpet av oppdraget fikk vi også muligheten til å teste ut bilkjøring, noe som overraskende nok viste seg innebære et realismenivå på linje med Mario Kart. Codemasters har mye å jobbe med her før spillet slippes. Bedre ble det ikke da våre nye kompiser nektet å gå ut av bilen etter endt kjøretur, uansett hvor mye de nikket og smilte hver gang vi beordret dem ned på bakken. Vi endte opp med å måtte klatre inn i hver av deres respektive plasser i bilen for å få dem ut. Bortsett fra dette opplevde vi få andre bugs av den seriøse typen; selv om det var drøssevis med småting å peke på, var det få av dem som ikke lett kan bli - og forhåpentligvis blir - oppdaget og fikset i oppussingsfasen av utviklingen.

De store åpne områdene byr på en virkelig naturopplevelse, selv om vegetasjonen kanskje ikke er all verdens når man beveger seg for tett innpå. Å stå på en bakketopp og skue ned over en liten fiskerlandsby var uansett et nydelig syn, der man kunne se småbåter legge til ved kaia og høre måkeskrik og bølgeskvulp fra havet like ved. Den rolige og bedagelige stemningen stod i sterk kontrast til skytekampene som fant sted nå og da, og det hele føltes veldig ekte.

Operation Flashpoint 2: Rising Dragon er svært uferdig på de fleste områder, men det er tydelig at det kan ha noe for seg så lenge en grundig og omfattende betatesting blir gjennomført i forkant av lansering. Nå skal ikke spillet være ferdig før i oktober, så det er ennå masser av tid for Codemasters å fikse opp i de mange problemene. Så om beinhard og utilgivelig militærrealisme er tingen for deg, er dette helt klart et spill å følge med på i tiden som kommer.