Call of Duty: Modern Warfare 2

Bang. Alt blir hvitt, og de turbankledde motstanderne jeg nettopp møtte på ved et enormt oljerør er ikke lenger synlige. Det ser heldigvis ut til at de også ble satt ut av det samme smellet, så jeg er fremdeles i live. Jeg vet at jeg bare har sekunder på meg til å informere kameratene mine om jeg har to "tangos" foran meg. Synet vender langsomt tilbake; først ser jeg dobbelt, men så begynner Afghanistans ørken å vende tilbake igjen i sin rette form. Fienden med den rutete turbanen prøver å fremdeles å samle seg etter flash-granaten, før han plutselig rykker til da en av hans venner med tildekt ansikt skyter ham ned.

"Tango down", hører jeg med en bred amerikansk dialekt i øretelefonene mine. "Yeehaw". Jeg titter bort fra skjermen og ser en kar to stoler lenger borte fra meg gjøre V-tegnet med fingrene. Jeg overlevde, men hvor i all verden er det forbaskede flagget nå da, tenker jeg og spiller videre. Jeg er på besøk hos Activision i Los Angeles, og jeg spiller Call of Duty: Modern Warfare 2. Flerspillerdelen vises frem for første gang. Men la oss spole tilbake en time, til presentasjonen som ble holdt i forkant av spillingen.

Vi vet alle hvordan en oppfølger bør se ut. Større, bedre og råere. Som Gears of War-produsenten Cliff Bleszinsky sa om sin oppfølger, "bigger, better and more bad-ass". Det er nettop slik Infinity Ward ikke har lyst til å gjøre det med Modern Warfare 2. I stedet har de kastet bort alt som allerede var fantastisk bra i forgjengeren, og laget det hele på nytt igjen. Ideen er å by på en annerledes spillopplevelse som tar konseptet videre, i stedet for å fikle med noe som allerede fungerte perfekt.

Store ord, men allerede i løpet av min første kamp skjønner jeg at Infinity Ward har dekning for sine utsagn. En del endringer er radikale i forhold til hva vi er vant til fra dagens førstepersons skytespill, uten at det i det hele tatt føles mindre morsomt. Et godt eksempel på dette er glassfiberskjoldet man kan utruste seg med i stedet for våpen. Du kan ikke lenger skyte, men du kan bidra som skjold.

Poenget er å fungere som en bevegelig vegg, og du kan hjelpe medsoldater fra A til B uten at de trenger å bli truffet. Om du har lyst til å skyte litt, kan du ta skjoldet på ryggen og på den måten være godt sikret mot skudd bakfra. Ulempen er nok at man bare kan ha ett våpen når man har skjold, og da handler det om å prioritere riktig.

Min første spilling blir på banen Highrise. Et kontorkompleks på toppen av noen skyskrapere hvor ødeleggelse får en helt ny dimensjon. Det hele er usannsynlig pent, og det går så glatt at det nesten er litt uvirkelig. Alt av innstillingsmuligheter er radikalt endret på, og alle nye perks er helt forskjellige fra Call of Duty 4: Modern Warfare.

Kontrollene er helt fantastisk følsomme - det er Xbox 360-versjonen som vises frem, men det loves at alle versjonene vil være like bra - og man merker aldri noen hakking eller ytelsesproblemer selv om Call of Duty: Modern Warfare 2 er ufattelig pent og samtidig holder jevnt 60 bilder i sekundet. Det smeller over alt, ting eksploderer og man hører konstant rop fra hobbyoffiserer som vil ha hjelp med fiender de har oppdaget. Krig er strengt tatt aldri vakkert, men jeg lar meg til stadighet rive med av alt som skjer på skjermen, og jeg kan bare nyte den sinnsyke berg-og-dalbanen hver runde er.

Selv om Infinity Ward bare ville vise frem tre baner på testingen, føler jeg likevel at jeg allerede nå kan slå fast at banedesignet har fått seg en real oppgradering. Selv om spill som Killzone 2, Gears of War 2 og Resistance 2 er morsomme å spille online, har jeg alltid vært av oppfatningen av at de lider av dårligere banedesign enn for eksempel Counter-Strike og Halo 3 - spill som kan spilles i en evighet uten å føles gamle. Dette gjelder også til dels Call of Duty 4: Modern Warfare, hvor banene ofte føles litt tilfeldig lagt opp.

Dette er det derimot helt slutt på i oppfølgeren. I for eksempel i det brasilianske brettet Favela havner man i et tettbygd område med bakgårder og lekeplasser, og man føler seg aldri trygg hvor enn man befinner seg. Uansett hvor jeg slår meg ned for å vente på forbipasserende er det alltid tre-fire steder jeg kan bli angrepet fra utenfor mitt synsfelt. Dette gjør det enda viktigere enn før å samarbeide i grupper fremfor å løpe rundt alene.

En av de største nyhetene er som nevnt de kraftig forbedrede mulighetene for å sette opp spillet som man ønsker. Et godt eksempel er at man ikke trenger å belage seg på et puslete andrevåpen. Nå velger man selv det man har lyst på, og en snikskytter trenger ikke lenger være hjelpesløs i nærkontakt når han kan velge å utstyre seg med en hagle som andrevåpen.

Ikke bare det, det er også mulig å montere lyddemper på både snikskytterrifla og hagla, noe som gjør snikskytteren farligere enn noensinne. Dette byr på en enorm utfordring for Infinity Ward når det kommer til balansering. Jeg spurte dem om akkurat dette, og fikk til svar at balanseringen ennå ikke er ferdig. Med tanke på det høye tempoet og at man selv kan velge hvilke killstreak-bonuser man skal ha, blir det kanskje ikke like problematisk, og når man i tillegg kan bytte ut granater mot for eksempel lydløse kastekniver, kan hvem som helst bli en dødelig og stillegående drapsmaskin.

Det blir også mulig å design sin egen Gamertag for bruk i Call of Duty: Modern Warfare 2, hvor man for eksempel kan spe på med kamuflasjebakgrunn, statistikk og lignende. Dette kommer trolig til å bli svært populært hos spillerne.

Etter hvert som man låser opp flere ting kan man virkelig skape den optimale spillerklassen. Man kan være nøyaktig den typen soldat man ønsker for laget, noe som også utvilsomt kommer til å bli populært. Og det er mange flere faktorer å ta hensyn til nå, så det blir en utfordring å begrense antallet akilleshæler. Det beste er å være en gjeng med kompiser som setter opp en egen klan (noe det også er svært god støtte for) og skreddersy hver soldat til roller som sammen danner en godt forberedt gruppe.

Selv om vi kanskje ikke skal si at Call of Duty: Modern Warfare 2 revolusjonerer flerspiller på internett, føles det likevel som at det setter en helt ny standard alle spill vil bli målt mot fremover. Det er så utrolig vellaget, gjennomtenkt, vakkert, heftig og finpolert - i tillegg til å være proppfullt av innhold - at det helt klart kommer til å bli minst like populært som sine forgjengere. Et spill som etter et par års tid fremdeles kan være det mest spilte actionspillet på internett.

Om vi hopper tilbake til begynnelsen igjen, hvor jeg slet med å finne flagget, kan jeg fortelle at vi faktisk vant runden. Flaggbæreren blir markert med et "protect"-ikon, og resten av troppen dukker raskt opp for å hjelpe ham frem til avleveringspunktet. Det holder på å gå galt da fienden ringer inn et helikopterangrep, men en annen i troppen oppdager dette raskt og skyter det ned med en rakett før det får mulighet til å angripe oss.

Dette får karen med brun caps bak meg til å lyse opp, peke på skjermen og si "dette er en av nyhetene i Call of Duty: Modern Warfare 2; alt kan kontres". Flagget ble deretter trygt levert, og jeg var så oppspilt at jeg ble nødt til å gå en tur for å hente forfriskninger. Flerspillerdelen av Call of Duty: Modern Warfare 2 er i en klasse for seg, og det spiller ingen rolle hvor mange "tangos" som stiller seg i veien for meg i november; jeg kommer til å bekjempe alle som en, for dette er et spill man bare ikke kan gå glipp av.